Kjennskap og kontakt

Drøyt halvparten av de utsatte ringte den første gangen de kontaktet senteret

52 prosent av brukerne som selv var utsatt for seksuelle overgrep, tok kontakt via telefon den aller første gangen de henvendte seg til senteret. Det var også forholdvis mange som benyttet e-post, brev eller SMS (35 prosent), eller besøkte senteret (12 prosent). Det var mindre vanlig at første kontakt skjedde via sosiale medier eller chat (1 prosent).

Fra 2014 til 2024 har andelen brukere som henvendte seg første gang via epost, brev og SMS, økt fra 11 prosent til 35 prosent. Andelen som tok kontakt via telefon ved den første henvendelsen, er omtrent som i 2023 og 2022 (55 prosent begge årene), men noe lavere enn den var i årene fra 2014 til 2021 (59–69 prosent). Sammenlignet med årene fra 2014 til 2019, var det mindre vanlig at første henvendelse skjedde ved besøk på senteret i årene fra 2020 til 2024.

Telefon var den vanligste kontaktmåten ved første henvendelse, både for kvinnelige (53 prosent) og mannlige (48 prosent) brukere. Det var små forskjeller mellom kjønnene i hvordan de tok kontakt første gang.

I alle aldersgruppene var telefon var den vanligste kontaktmåten. Blant brukerne i alderen 18–39 år, var det litt mindre vanlig at første kontakt skjedde via telefon, og mer vanlig at første kontakt skjedde via epost, brev og SMS, sammenlignet med de andre aldersgruppene. Det var noe mer vanlig at de som var 16–17 år, besøkte senteret første gang de hadde kontakt. Av de ulike aldersgruppene, var det minst vanlig at første henvendelse skjedde ved besøk på senteret for de som var 24–29 år gamle. I alle aldersgruppene var telefon var den vanligste kontaktmåten. Blant brukerne i alderen 18–39 år, var det litt mindre vanlig at første kontakt skjedde via telefon, og mer vanlig at første kontakt skjedde via epost, brev og SMS, sammenlignet med de andre aldersgruppene. Det var noe mer vanlig at de som var 16–17 år, besøkte senteret første gang de hadde kontakt. Av de ulike aldersgruppene, var det minst vanlig at første henvendelse skjedde ved besøk på senteret for de som var 24–29 år gamle.

56 prosent av pårørende ringte den første gangen de kontaktet senteret

56 prosent av brukerne som var pårørende, ringte den aller første gangen de kontaktet senteret. 2 av 10 pårørende besøkte senteret første gang de kontaktet senteret, og omtrent like mange hadde første kontakt på epost, brev og SMS.

Blant pårørende var det noe mer utbredt enn blant utsatte at første kontakt skjedde i form av besøk på senteret, og det var litt vanligere at første kontakt skjedde på telefon. At første kontakt skjedde via epost, brev og SMS, var derimot mindre utbredt blant pårørende enn blant utsatte.

Andelen pårørende som først kontaktet sentrene via telefon, har gått ned over tid, fra 73 prosent i 2014 til 56 prosent i 2024. Andelen pårørende som tok kontakt via epost, brev og SMS, har derimot økt i denne perioden, fra 7 prosent i 2014 til 21 prosent i 2024.

De fleste utsatte fikk vite om senteret fra privatpersoner eller via internett/senterets hjemmeside

Knapt 1 av 4 brukere som var utsatt for seksuelle overgrep, fikk kjennskap til senteret gjennom en privatperson som kjenner til senteret, og like mange fikk kjennskap via internett/hjemmesiden til senteret. Dette har også vært de viktigste informasjonskanalene tidligere år. Omtrent 1 av 10 fikk kjennskap til senteret via kommunal psykisk helsetjeneste, sykehus/fastlege/legevakt eller DPS/psykolog/psykiater.

8 prosent oppga at de fikk vite om senteret via en annen person eller instans enn de som vises i figuren. Flere brukere oppgir at de fikk kjennskap til senteret via advokat og diverse foredrag.

Andelen som fikk kjennskap til senteret via internett/hjemmesiden til senteret er omtrent tilsvarende som i 2023 (22 prosent), men har gått litt ned siden 2018 (fra 31 prosent i 2018 til 23 prosent i 2024). Ut over dette er det kun små forskjeller over tid når det gjelder hvordan brukerne fikk kjennskap til senteret.

Menn brukte i større grad internett til å finne informasjon om sentrene enn kvinner. 33 prosent av mennene og 21 prosent av kvinnene fikk vite om senteret via internett/hjemmesiden til senteret. En større andel av kvinner enn menn fikk vite om senteret via overgrepsmottak (8 prosent av kvinner og 2 prosent av menn) eller sykehus/fastlege/legevakt (10 prosent av kvinner og 5 prosent av menn).

Andelene som fikk kjennskap via helsesykepleier, helsestasjon eller en utdanningsinstitusjon, var størst blant brukerne som var 16–23 år gamle. Blant disse brukerne var det derimot mindre vanlig å ha fått kjennskap gjennom internett/hjemmesiden til senteret. Å ha fått kjennskap til senteret via barnevernet, var mest utbredt blant brukere som var 16–17 år. Det å ha fått kjennskap til senteret via privatpersoner, var mest utbredt blant de som var 60 år eller eldre.

Pårørende fikk som regel vite om senteret via en privatperson

4 av 10 pårørende fikk vite om senteret via en privatperson som kjenner til senteret. Litt under 2 av 10 pårørende fikk vite om senteret via internett eller senterets hjemmeside. Denne andelen er omtrent som i 2023 og som i årene 2016–2021, men litt mindre enn i 2022. Fra 2017 til 2024 har det vært en betydelig nedgang i andelen pårørende som fikk kjennskap via en utdanningsinstitusjon (fra 19 prosent til 5 prosent).

6 prosent oppga at de fikk vite om senteret via en annen person eller instans. Blant dem som har svart dette, oppgir flere at de fikk kjennskap via advokat.

Det var vanligere at pårørende fikk vite om senteret via en privatperson, sammenlignet med de utsatte. Der var mindre vanlig blant pårørende enn blant utsatte å få vite om senteret via internett/hjemmesiden til senteret eller kommunal psykisk helsetjeneste.

Over halvparten av brukerhenvendelsene var skriftlige

Sentrene mottok totalt 36 966 henvendelser fra brukergruppen (utsatte og pårørende) i 2024.

Av disse ble 18 884 henvendelser registrert som epost, brev og SMS. Videre registrerte sentrene 5 776 henvendelser som enesamtale på telefon (over 20 minutter), mens det ble registrert 7 812 andre telefonhenvendelser. Sentrene registrerte også 4 337 tilfeller av «taus telefon» – det vil si, henvendelser der den som ringer, ikke sier noe når senteret svarer. 157 henvendelser kom gjennom sosiale medier/chat.

Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold driver den landsdekkende hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte. Senteret mottok totalt 16 736 av henvendelsene – langt flere henvendelser enn det som er vanlig blant de andre sentrene. Øvrige sentre mottok totalt 20 230 henvendelser.

Økning i antall henvendelser

Det ble registrert flere henvendelser til sentrene i 2024 enn i 2023 og 2022, men litt færre enn i 2021 og 2020.

• Noe av denne endringen fra årene 2020–2021 til 2024 skyldes at det ble innført en ny registrering av planlagte samtaler på telefon og video i 2022. Tidligere har noen av disse samtalene blitt registrert som en henvendelse i form av «enesamtale på telefon», mens det i andre tilfeller ble registrert som en «samtale som ble flyttet fra senteret til telefon/video som følge av smitteverntiltak» (i 2020 og 2021).
• Dersom vi også inkluderer planlagte samtaler på telefon/video i antall henvendelser i 2024 (2 165 planlagte samtaler), får vi 39 131 henvendelser totalt i 2024. Dette er et høyere antall henvendelser enn tidligere år.

Dersom vi ser bort fra Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, som driver den landsdekkende Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte, mottok sentrene samlet i snitt 55 henvendelser per døgn (medregnet helger og helligdager). Til sammenligning mottok sentrene i snitt 55 henvendelser i 2023, 53 henvendelser i 2022, 57 henvendelser i 2021, 56 henvendelser i 2020 og 50 henvendelser i 2019. Dette utgjør totalt i underkant av 3 henvendelser daglig per senter, men her er det stor forskjell mellom de ulike sentrene. Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold / Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte mottok alene i snitt 46 henvendelser per døgn i 2024. Dette er tilsvarende som i 2023, en økning fra 39 henvendelser per døgn i 2022, og en liten nedgang fra 49 henvendelser i både 2021 og 2020.

Drøyt 7 av 10 henvendelser til Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, kom på telefon

De fleste henvendelsene til Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, kom på telefon (73 prosent). Grunnen til dette er at senteret driver den nasjonale Hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte. 21 prosent av henvendelsene var enesamtaler på telefon, 31 prosent var andre telefonhenvendelser og 22 prosent var taus telefon. 27 prosent av henvendelsene var via epost, brev og SMS.

For de andre sentrene kom flesteparten av henvendelsene via epost, brev og SMS (71 prosent). Når det gjelder henvendelsene som kom på telefon, var 11 prosent enesamtale på telefon, 13 prosent andre telefonhenvendelser og 4 prosent taus telefon. Andel henvendelser som kom via epost, brev og SMS, har økt de siste 10 årene, fra 46 prosent til 71 prosent i perioden fra 2014 til 2024.

77 prosent av brukerhenvendelsene kom fra kvinner utsatt for seksuelle overgrep

93 prosent av henvendelsene til sentrene mot incest og seksuelle overgrep kom fra personer som selv var utsatt for overgrep, omtrent tilsvarende som i årene 2016–2023.

• 83 prosent av henvendelsene som kom fra brukere som selv var utsatt for overgrep, var fra kvinner, mens 17 prosent av disse henvendelsene var fra menn. Under 1 prosent av henvendelsene kom fra personer med en annen kjønnsidentitet.
• Av alle henvendelsene totalt, både fra pårørende og utsatte, var 77 prosent fra utsatte kvinner, 15 prosent var fra utsatte menn, 6 prosent var fra kvinnelige pårørende og 2 prosent var fra mannlige pårørende.

Kjønnssammensetningen når det gjelder henvendelsene fra utsatte og pårørende, har vært forholdvis stabil i årene 2016–2024.

77 prosent av brukerhenvendelsene kom fra kvinner utsatt for seksuelle overgrep

93 prosent av henvendelsene til sentrene mot incest og seksuelle overgrep kom fra personer som selv var utsatt for overgrep, omtrent tilsvarende som i årene 2016–2023.

• 83 prosent av henvendelsene som kom fra brukere som selv var utsatt for overgrep, var fra kvinner, mens 17 prosent av disse henvendelsene var fra menn. Under 1 prosent av henvendelsene kom fra personer med en annen kjønnsidentitet.
• Av alle henvendelsene totalt, både fra pårørende og utsatte, var 77 prosent fra utsatte kvinner, 15 prosent var fra utsatte menn, 6 prosent var fra kvinnelige pårørende og 2 prosent var fra mannlige pårørende.

Kjønnssammensetningen når det gjelder henvendelsene fra utsatte og pårørende, har vært forholdvis stabil i årene 2016–2024.

85 prosent av henvendelsene kom fra brukere som hadde hatt kontakt med senteret tidligere i 2024

Noen av brukerne henvendte seg til senteret flere ganger i løpet av året. 85 prosent av henvendelsene kom fra brukere som hadde hatt kontakt med senteret tidligere samme år; 27 608 henvendelser.

Antall gjentakende henvendelser var lavere enn i 2023 og årene 2018–2021, men høyere enn i 2022.

Av henvendelsene fra kvinner, var 86 prosent gjentakende henvendelser. 83 prosent av henvendelsene fra menn var gjentakende henvendelser

En noe høyere andel førstegangshenvendelser blant menn enn kvinner

12 prosent av henvendelsene fra menn, var fra personer som tok kontakt med senteret for aller første gang. Dette gjaldt 10 prosent av henvendelsene fra kvinner. Totalt var 17 prosent av henvendelsene fra menn, og 14 prosent av henvendelsene fra kvinner, brukerens første henvendelse i 2024. Dette betyr at kvinner i gjennomsnitt henvendte seg flere dager i løpet av året enn menn.

Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, som driver hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte, mottok flest både nye og gjentakende henvendelser

En fordeling per senter viser at Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold, som driver hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte, mottok flest både nye og gjentakende henvendelser. Blant de øvrige sentrene var det Nok. Agder, Nok. Oslo og DIXI som tok imot flest henvendelser fra nye brukere. Disse sentrene har også høye antall gjentakende henvendelser. I tillegg har Nok. Hamar, Nok. Sør-Vest, Nok. Gjøvik og Nok. Bergen høye antall gjentakende henvendelser.

4 689 personer henvendte seg til sentrene i 2024

For å beregne antall personer som henvendte seg til sentrene, summerer vi antall henvendelser som var vedkommende sin aller første eller den første i 2024. Antallet har variert noe de siste årene. I 2024 var dette antallet omtrent tilsvarende som i 2023, og litt høyere enn i 2022.

Av dem som henvendte seg til sentrene, henvendte 68 prosent seg for aller første gang i 2024, mens 32 prosent hadde hatt kontakt med senteret før 2024.

Flest kvinner henvendte seg til sentrene

3 719 kvinner og 925 menn henvendte seg til sentrene i 2024. For 45 personer var det oppgitt annen kjønnsidentitet eller spørsmålet om kjønn var ubesvart.

2 525 kvinner og 655 menn henvendte seg for aller første gang til sentrene i 2024.

Antall kvinner og menn som henvendte seg for aller første gang i årene 2020–2024 var:

• 2 525 kvinner og 655 menn i 2024
• 2 630 kvinner og 726 menn i 2023
• 2 442 kvinner og 559 menn i 2022
• 2 839 kvinner og 795 menn i 2021
• 2 499 kvinner og 767 menn i 2020

Mange henvendelser var fra personer bosatt utenfor vertskommunen

Ved Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold kom 58 prosent av henvendelsene fra personer bosatt i kommuner som ikke bidro økonomisk til driften av senteret. Dette må ses i lys av at senteret drifter hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte, på vegne av alle landets sentre.

Blant øvrige sentre finner vi at 58 prosent av henvendelsene kom fra personer bosatt i vertskommunen, mens 32 prosent kom fra en samarbeidskommune. 10 prosent av henvendelsene kom fra personer bosatt i en annen kommune (som ikke bidro økonomisk til driften av senteret). Dette er nokså likt som i årene 2021–2023.

Mange henvendelser var fra personer bosatt utenfor vertskommunen

Ved Senter mot incest og seksuelle overgrep i Vestfold kom 58 prosent av henvendelsene fra personer bosatt i kommuner som ikke bidro økonomisk til driften av senteret. Dette må ses i lys av at senteret drifter hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte, på vegne av alle landets sentre.

Blant øvrige sentre finner vi at 58 prosent av henvendelsene kom fra personer bosatt i vertskommunen, mens 32 prosent kom fra en samarbeidskommune. 10 prosent av henvendelsene kom fra personer bosatt i en annen kommune (som ikke bidro økonomisk til driften av senteret). Dette er nokså likt som i årene 2021–2023.

Økning i antall besøk på sentrene

I 2024 registrerte sentrene 23 933 brukerbesøk, inkludert deltakelse på aktiviteter i regi av sentrene. Dette er en økning fra årene 2020–2023. Økningen fra 2020 og 2021 bør ses i sammenheng med koronapandemien. Dersom vi sammenligner med årene før koronapandemien, var det færre besøk i 2024 enn i årene 2017–2019.

Økning i antall personer som besøkte sentrene

3 824 personer besøkte sentrene i 2024. Antall brukere er høyere enn i 2023, en betydelig økning fra 2020 og 2021, og det er også høyere enn i 2017 og 2018. 64 prosent av brukerne i 2024 besøkte senteret for aller første gang (2 440 brukere).

Som tidligere år var det langt flere kvinner enn menn som besøkte sentrene. Noen brukere oppga også en annen kjønnsidentitet enn mann eller kvinne.

De fleste samarbeidspartnerne henvendte seg via epost, brev og SMS

I 2024 registrerte sentrene 9 900 henvendelser og besøk fra samarbeidspartnere. Dette er en liten nedgang fra 2023, men en økning fra årene 2019–2022. 27 prosent av henvendelsene i 2024 var via telefon eller videosamtale, 62 prosent var via epost, brev og SMS, mens 11 prosent var besøk på sentrene. Fra 2021 til 2024 har det vært en nedgang i andelen henvendelser via telefon/videosamtale, mens det har vært en økning i andelen henvendelser via epost, brev og SMS.

Utdanningsinstitusjoner sto for de fleste henvendelsene og besøkene fra samarbeidspartnere

3 av 10 henvendelser og besøk fra samarbeidspartnere, var fra utdanningsinstitusjoner. 1 av 10 var fra psykisk helsetjeneste, og en nesten like stor andel var fra barnehager og helsesykepleiere. Mellom 6 og 7 prosent var fra en helseinstans, et annet senter mot incest og seksuelle overgrep eller fra frivillige organisasjoner. Mellom 1 og 5 prosent var fra barnevern, politi/barnehus/Støttesenter fra kriminalitetsutsatte/påtalemyndighet, overgrepsmottak, krisesentre eller fastlege. Under 1 prosent av henvendelsene var fra familievern.

12 prosent av henvendelsene og besøkene var fra andre instanser enn de som er spesifisert i skjemaet. Her har mange nevnt advokat, NAV og RVTS.

De fleste henvendelsene og besøkene dreide seg om samarbeid eller undervisning, begge omtrent 4 av 10 henvendelser. Videre dreide 2 av 10 henvendelser seg om enkeltbrukere, mens 1 av 10 omhandlet råd og veiledning. 2 prosent av henvendelsene ble registrert som andre typer henvendelse. Her ble det blant annet nevnt advokatvakt og studiebesøk.

Henvendelsene og besøkene som kom fra utdanningsinstitusjoner og barnehager, handlet ofte om undervisning. Dette gjaldt 9 av 10 henvendelser og besøk fra barneskoler og barnehager, 8 av 10 henvendelser og besøk fra ungdomsskoler, drøyt 7 av 10 henvendelser og besøk fra videregående skoler og drøyt 4 av 10 henvendelser og besøk fra høyere utdanningsinstitusjoner. Det var også vanlig at henvendelser og besøk fra helsesykepleier gjaldt undervisning; dette gjaldt 6 av 10 av disse henvendelsene og besøkene.

For øvrige instanser gjaldt henvendelsene og besøkene vanligvis enkeltbrukere eller samarbeid.

Utdanningsinstitusjoner sto for de fleste henvendelsene og besøkene fra samarbeidspartnere

3 av 10 henvendelser og besøk fra samarbeidspartnere, var fra utdanningsinstitusjoner. 1 av 10 var fra psykisk helsetjeneste, og en nesten like stor andel var fra barnehager og helsesykepleiere. Mellom 6 og 7 prosent var fra en helseinstans, et annet senter mot incest og seksuelle overgrep eller fra frivillige organisasjoner. Mellom 1 og 5 prosent var fra barnevern, politi/barnehus/Støttesenter fra kriminalitetsutsatte/påtalemyndighet, overgrepsmottak, krisesentre eller fastlege. Under 1 prosent av henvendelsene var fra familievern.

12 prosent av henvendelsene og besøkene var fra andre instanser enn de som er spesifisert i skjemaet. Her har mange nevnt advokat, NAV og RVTS.

De fleste henvendelsene og besøkene dreide seg om samarbeid eller undervisning, begge omtrent 4 av 10 henvendelser. Videre dreide 2 av 10 henvendelser seg om enkeltbrukere, mens 1 av 10 omhandlet råd og veiledning. 2 prosent av henvendelsene ble registrert som andre typer henvendelse. Her ble det blant annet nevnt advokatvakt og studiebesøk.

Henvendelsene og besøkene som kom fra utdanningsinstitusjoner og barnehager, handlet ofte om undervisning. Dette gjaldt 9 av 10 henvendelser og besøk fra barneskoler og barnehager, 8 av 10 henvendelser og besøk fra ungdomsskoler, drøyt 7 av 10 henvendelser og besøk fra videregående skoler og drøyt 4 av 10 henvendelser og besøk fra høyere utdanningsinstitusjoner. Det var også vanlig at henvendelser og besøk fra helsesykepleier gjaldt undervisning; dette gjaldt 6 av 10 av disse henvendelsene og besøkene.

For øvrige instanser gjaldt henvendelsene og besøkene vanligvis enkeltbrukere eller samarbeid.