Om brukerne

Flere brukere av sentre mot incest og seksuelle overgrep i 2024 enn tidligere år

3 824 personer brukte sentrene mot incest og seksuelle overgrep i 2024 – inkludert deltakere på aktiviteter i regi av sentrene. Det er en økning fra 2023, vesentlig høyere enn i årene 2019–2022 og noe høyere enn i 2018. Antall brukere av sentrene telles gjennom besøks- og aktivitetsskjemaet (skjema B). Her telles antall individer ved å telle antall besøk som var det første i 2024.

Sentrene registrerte totalt 23 933 brukerbesøk i 2024.

Når statistikken sier noe om brukergruppas sammensetning og erfaringer, er dette basert på opplysninger registrert på brukerskjemaet (skjema C) som fylles ut én gang per år for brukere som besøker senteret. Sentrene registrerte brukerskjema for 3 136 personer i 2024. Som tidligere år er antall brukere med innlevert brukerskjema (skjema C), lavere enn antall brukere totalt. Dette tyder på at det ikke ble fylt ut brukerskjema for alle brukerne. Noe av årsaken til avviket kan være at det ikke alltid er naturlig å ta frem et brukerskjema for utfylling ved første besøk. Dette må vurderes av de ansatte i hvert enkelt tilfelle. Dersom brukeren ikke kommer tilbake på flere besøk, vil de altså kun bli registrert i besøksstatistikken (skjema B) og ikke i statistikken som baseres på brukerskjemaet (skjema C). En annen mulig forklaring er at brukerskjema (skjema C) kun fylles ut for dem som fysisk besøker sentrene. De som kun deltar på aktiviteter i regi av senteret, og ikke besøker senteret, vil kun bli registrert på skjemaet for besøk og aktiviteter (skjema B). Merk at det ikke ble fylt ut brukerskjema for personer som kun var i kontakt på telefon/videosamtale.

8 av 10 brukere var selv utsatt for seksuelle overgrep

Til sammen 83 prosent av brukerne var selv utsatt for seksuelle overgrep og 23 prosent var pårørende eller en annen nær person – 5 prosent var både selv utsatt og pårørende. Sammensetningen av brukergruppen har vært forholdvis stabil over tid.

Når statistikken sier noe om brukergruppas sammensetning og erfaringer, er dette basert på opplysninger registrert på brukerskjemaet (skjema C) som fylles ut én gang per år for brukere som besøker senteret. Sentrene registrerte brukerskjema for 3 136 personer i 2024. Dette 157 flere enn i 2023, og det høyeste antallet som er registrert siden statistikken startet i 2009.

• For 20 prosent av disse brukerne ble det kun registrert kjønn og alder, enten fordi brukerne ønsket å reservere seg mot registrering, eller fordi sentrene ikke hadde hatt flere opplysninger å registrere om brukeren.
• 69 brukere var under 16 år, og for unge til at mer informasjon registreres.

Som tidligere år er antall brukere med innlevert brukerskjema (skjema C), lavere enn antall brukere totalt. Dette tyder på at det ikke ble fylt ut brukerskjema for alle brukerne.

• Noe av årsaken til avviket kan være at det ikke alltid er naturlig å ta frem et brukerskjema for utfylling ved første besøk. Dette må vurderes av de ansatte i hvert enkelt tilfelle. Dersom brukeren ikke kommer tilbake på flere besøk, vil de altså kun bli registrert i besøksstatistikken (skjema B) og ikke i statistikken som baseres på brukerskjemaet (skjema C).

• En annen mulig forklaring er at brukerskjema (skjema C) kun fylles ut for dem som fysisk besøker sentrene. De som kun deltar på aktiviteter i regi av senteret, og ikke besøker senteret, vil kun bli registrert på skjemaet for besøk og aktiviteter (skjema B).
• Merk at det ikke ble fylt ut brukerskjema for personer som kun var i kontakt på telefon/videosamtale.

De fleste utsatte var kvinner

85 prosent av brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep, var kvinner. 14 prosent var menn. 1 prosent har oppgitt en annen kjønnsidentitet. Kjønnsfordelingen har vært forholdsvis stabil de siste årene, men andelen menn har gått litt ned over tid.

De mannlige brukerne var i snitt eldre enn de kvinnelige brukerne

Gjennomsnittsalderen til brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep, var 35 år. Det er 1 år høyere enn i 2023, 2 år høyere enn i 2022 og 2021, og 1 år høyere enn i 2020.

De kvinnelige brukerne hadde en gjennomsnittsalder på 34 år, mens mennenes gjennomsnittsalder var 39 år.

Totalt var 22 prosent mellom 16 og 23 år gamle, og til sammen 43 prosent var under 30 år. Andelen som var mellom 16 og 23 år, var omtrent dobbelt så stor blant kvinner (24 prosent) som blant menn (11 prosent). 17 prosent av brukerne var 50 år eller eldre. Dette gjaldt 16 prosent av kvinner og 23 prosent av menn.

5 prosent av de utsatte brukerne var under 18 år

95 utsatte brukere var under 18 år i 2024. Hvis vi ser på både pårørende og utsatte brukere var 185 under 18 år – en liten økning fra 163 brukere i 2023, og omtrent som i 2022 og 2021 (henholdsvis 193 og 176 brukere under 18 år). Dette utgjør 6 prosent av alle brukere (dvs. både utsatte og pårørende). De fleste brukerne under 18 år, 116 personer, var enten 16 eller 17 år. For brukere under 16 er det ikke registrert opplysninger ut over alder og kjønn.

63 prosent av de utsatte brukerne var i arbeid og/eller under utdanning

Av brukerne som var blitt utsatt for seksuelle overgrep, var 48 prosent i arbeid, enten fulltid eller deltid. Tall fra SSB viser at ca. 69,7 prosent av personer i alderen 15–74 år var sysselsatte i 2024. Brukerne av sentre mot incest og seksuelle overgrep var altså i mindre grad yrkesaktive enn befolkningen i Norge generelt. Sammenligningen må imidlertid gjøres med forbehold om at det blant annet er en annen kjønns- og alderssammensetning blant brukerne av sentre mot incest og seksuelle overgrep, enn i øvrig befolkning i yrkesaktiv alder. Dersom vi ser på andelen som enten var yrkesaktiv, under utdanning, eller begge deler, finner vi at 63 prosent av brukerne var i arbeid og/eller under utdanning.

37 prosent mottok stønad/trygd/pensjon, og 21 prosent var under utdanning. Andelen som var under utdanning, var litt lavere i 2024 enn i de tidligere årene i tidsserien (mellom 24 og 30 prosent i årene 2014–2023). Figuren viser at det generelt har vært nokså lite variasjon i de utsatte brukernes tilknytning til arbeidslivet over tid.

En større andel av mennene arbeidet enten heltid eller deltid, sammenlignet med kvinnene: 58 prosent av mennene og 46 prosent av kvinnene. En høyere andel av menn enn av kvinner jobbet heltid, henholdsvis 46 prosent og 27 prosent, mens det var flest kvinner som jobbet deltid (20 prosent av kvinner og 12 prosent av menn).

Andelen som var under utdanning, var større blant kvinner enn blant menn (22 prosent mot 13 prosent).

Andelen brukere som var yrkesaktive, var størst blant brukere mellom 24 år og 39 år. Når det gjelder andelen brukere som var under utdanning, var denne størst blant brukerne som var mellom 16 og 23 år.

2 av 3 utsatte hadde en funksjonsnedsettelse

67 prosent av brukerne som var utsatt for seksuelle overgrep, rapporterte om fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse av varig karakter. Merk at statistikken ikke skiller mellom funksjonsnedsettelser som har oppstått som følge av overgrep og funksjonsnedsettelser som har oppstått av andre årsaker.

Andelen med funksjonsnedsettelse var aller størst blant brukere som var 60 år eller eldre og blant brukere i 40-årene; i disse aldersgruppene svarte 8 av 10 at de hadde en funksjonsnedsettelse. Blant brukerne i 50-årene gjaldt det drøyt 7 av 10. I øvrige aldersgrupper lå andelen med funksjonsnedsettelse på mellom 53 prosent og 67 prosent.

Det var vanligst med psykisk funksjonsnedsettelse

4 av 5 utsatte med funksjonsnedsettelse, hadde psykiske funksjonsnedsettelser (med eller uten diagnose). Det var også en del brukere som hadde fysiske funksjonsnedsettelser. 8 prosent hadde nedsatt bevegelse, syn og/eller hørsel, mens 37 prosent hadde andre fysiske funksjonsnedsettelser, som for eksempel kroniske sykdommer og smerteproblematikk.

Det var generelt små kjønnsforskjeller, men en litt større andel kvinner enn menn hadde andre fysiske funksjonsnedsettelser (enn nedsatt bevegelse, syn og/eller hørsel).

13 prosent av utsatte hadde innvandrerbakgrunn

Blant brukerne som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, hadde 13 prosent innvandrerbakgrunn. Dette er omtrent som i 2023 og 2022 (begge 12 prosent) og 2021 og 2020 (begge 11 prosent). Andelen brukere med innvandrerbakgrunn har økt nokså jevnt over tid, og er nå 9 prosentpoeng høyere enn i 2009 og 2010.

21,0 prosent av befolkningen i Norge hadde innvandrerbakgrunn i 2024. Andelen med innvandrerbakgrunn var altså mindre blant brukerne som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, enn i befolkningen totalt. Merk at kjønns- og alderssammensetningen blant brukerne er forskjellig fra sammensetningen i befolkningen generelt, og at sammenligningen må gjøres med forbehold om dette.

Halvparten av de utsatte kom fra kommunen der senteret er lokalisert

52 prosent av brukerne som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, kom fra senterets vertskommune. Dette er omtrent som i 2023 (51 prosent). Andelen har vært nokså stabil de siste årene (mellom 50 prosent og 55 prosent i årene 2018–2024). 35 prosent kom fra en annen kommune som bidrar økonomisk, mens 13 prosent kom fra en annen kommune.

Halvparten av de utsatte var nye brukere av senteret i 2024

51 prosent av de som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, var nye brukere av sentrene i 2024. Andelen har variert mellom 49 prosent og 55 prosent i årene 2014–2024.

Andelen nye brukere var noe høyere blant menn enn blant kvinner. 58 prosent av mennene var nye brukere, mot 50 prosent av kvinnene. Andelen nye brukere blant menn har gått noe ned over en tiårsperiode, mens den har holdt seg mer stabil blant kvinner (rundt 50 prosent). De siste 3 årene har andelen nye brukere blant menn vært stabil på 58 prosent.

Størst andel nye brukere blant de yngste

Andelen nye brukere er størst blant de yngste brukerne, og den synker med stigende alder – fra 69 prosent av dem som var 16–17 år, til 31 prosent av dem som var 60 år eller eldre.

Mange utsatte hadde holdt kontakt med sentrene over flere år

49 prosent av de som var blitt utsatt for seksuelle overgrep, hadde besøkt senteret også før 2024. Registreringen sier ikke noe om antall ganger brukerne har vært på sentrene før 2024, kun at de også har vært der tidligere år.

37 prosent av brukerne som hadde vært på senteret før 2024, hadde sitt første besøk i 2023, og 17 prosent hadde sitt første besøk i 2022. Over halvparten av de som hadde brukt senteret før 2024, begynte altså å bruke senteret i løpet av de 2 siste årene før registreringsåret (2024). 29 prosent hadde sitt første besøk for mellom 3 og 7 år siden, mens 17 prosent først besøkte senteret for mer enn 7 år siden.

1 av 4 utsatte kontaktet hjelpeapparatet i tiden rundt da overgrepet(ene) skjedde

25 prosent av de utsatte svarte at hjelpeapparatet ble kontaktet i tiden rundt da overgrepet(ene) skjedde. Andelen er lik som i 2023, og omtrent tilsvarende som i 2021 og 2022.

En større andel kvinner enn menn kontaktet hjelpeapparatet i tiden rundt da overgrepet skjedde (27 prosent av kvinner og 8 prosent av menn).

Andelen som kontaktet hjelpeapparatet i tiden rundt da overgrepet skjedde, var størst blant de yngste brukerne. Andelen synker med økende alder, fra 43 prosent blant brukerne som var 16–17 år, til 4 prosent blant brukerne som var 60 år eller eldre.

1 av 4 utsatte kontaktet hjelpeapparatet i tiden rundt da overgrepet(ene) skjedde

De som var i kontakt med hjelpeapparatet i tiden rundt da overgrepet(ene) skjedde, ble spurt om hvilke instanser de hadde vært i kontakt med. Omtrent halvparten hadde vært i kontakt med politi, barnehus eller støttesenter for kriminalitetsutsatte, mens 4 av 10 hadde vært i kontakt med advokat/jurist. Nesten like mange hadde vært i kontakt med overgrepsmottak (38 prosent) og sykehus/fastlege/legevakt (37 prosent). 31 prosent var i kontakt med DPS/psykolog/psykiater i tiden rundt overgrepet(ene).

6 prosent krysset av for annen person/instans.

Sammenlignet med 2023, hadde en mindre andel vært i kontakt med hjelpetelefon for seksuelt misbrukte.

Halvparten var i kontakt med hjelpeapparatet i 2024

51 prosent av de utsatte hadde kontakt med hjelpeapparatet da skjemaet ble fylt ut, som direkte eller indirekte skyldtes overgrepet(ene). Andelen er omtrent på nivå med årene 2020–2022 (mellom 52 og 55 prosent), og litt lavere enn i 2019 (61 prosent).

En litt større andel av kvinner enn av menn var i kontakt med hjelpeapparatet da skjemaet ble fylt ut (henholdsvis 52 prosent og 46 prosent).

Det var relativt små aldersforskjeller. Andelen som var i kontakt med hjelpeapparatet da skjemaet ble fylt ut, var noe større blant brukere som var 16–17 år (59 prosent) og 40–49 år (56 prosent) enn blant de i andre aldersgrupper.

De som var i kontakt med hjelpeapparatet da skjemaet ble fylt ut, fikk spørsmål om hvilke instanser dette gjaldt. Omtrent halvparten var i kontakt med sykehus/fastlege/legevakt og DPS/psykolog/psykiater, og 1 av 4 var i kontakt med kommunal psykisk helsetjeneste. Videre var nokså mange (17–20 prosent) i kontakt med advokat/jurist, NAV og politi/barnehus/støttesenter for kriminalitetsutsatte. 10 prosent var i kontakt med hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte. 8 prosent krysset av for annen person/instans; her er det blant annet flere som oppgir fysioterapeut/psykomotorisk fysioterapeut.

Andelen som var i kontakt med hjelpetelefon for seksuelt misbrukte, og med sykehus/fastlege/legevakt, har gått noe ned over tid.

Sammenlignet med eldre brukere, var mindre andeler av de yngste brukerne i kontakt med DPS/psykolog/psykiater, kommunal psykisk helsetjeneste og sykehus/fastlege/legevakt. De yngste brukerne var i større grad enn de eldre brukerne i kontakt med helsesykepleier, barnevern og politi/barnehus/støttesenter for kriminalitetsutsatte.

En større andel kvinner enn menn var i kontakt med advokat/jurist, overgrepsmottak, kommunal psykisk helsetjeneste og barnevern. Blant menn var en større andel i kontakt med hjelpetelefonen for seksuelt misbrukte og DPS/psykolog/psykiater, sammenlignet med kvinner.

4 av 10 pårørende var mor til noen som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep

De fleste pårørende var nær familie til noen som hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep. 41 prosent var mor, 9 prosent var far og 14 prosent var søsken. 4 prosent av de pårørende var barn av en utsatt. Nest etter mødre var ektefeller/partnere/kjærester den største gruppen av pårørende (21 prosent). Dette har også vært de største gruppene blant de pårørende tidligere år.

70 prosent av de pårørende brukerne av sentrene var kvinner, og 30 prosent var menn. 1 prosent har oppgitt en annen kjønnsidentitet. Andelene har vært forholdsvis stabile over tid.

Gjennomsnittsalderen til de pårørende var 41 år, og den var litt høyere blant kvinnelige pårørende (42 år) enn blant mannlige pårørende (41 år). Til sammen 19 prosent av de pårørende var under 30 år. 25 prosent av de pårørende var 50 år eller eldre.

Knapt 7 av 10 pårørende var i arbeid

55 prosent av de pårørende var i fulltidsarbeid, mens 14 prosent jobbet deltid. Totalt var 68 prosent yrkesaktive, enten i fulltid eller deltid. Videre mottok 22 prosent stønad, trygd eller pensjon, 7 prosent var under utdanning, 1 prosent deltok på kurs/introduksjonsprogram og 3 prosent var arbeidssøkere.

Tall fra SSB viser at ca. 69,7 prosent av personer i alderen 15–74 år var sysselsatte i 2024. De pårørende var altså yrkesaktive i omtrent samme grad som befolkningen generelt. Vær oppmerksom på at det her er sammenlignet med hele den norske befolkningen i yrkesaktiv alder. Det er naturlig å anta at de pårørende blant annet har en litt annen alderssammensetning enn denne gruppen, og andelene sysselsatte kan derfor ikke sammenlignes direkte.

36 prosent av de pårørende hadde funksjonsnedsettelse

36 prosent av brukerne som var pårørende, hadde en fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse av varig karakter. Også blant de pårørende var de vanligste formene for funksjonsnedsettelse psykiske funksjonsnedsettelser (med eller uten diagnose) og andre fysiske funksjonsnedsettelser (enn nedsatt bevegelse, syn og/eller hørsel), som for eksempel kroniske sykdommer og smerteproblematikk

1 av 10 pårørende hadde innvandrerbakgrunn

10 prosent av de pårørende hadde innvandrerbakgrunn. Til sammenligning hadde 13 prosent av de utsatte innvandrerbakgrunn. Andelen av de pårørende som hadde innvandrerbakgrunn, var lik som i 2023 og 2022, mens andelen blant de utsatte var 1 prosentpoeng høyere i 2024 enn i de to foregående årene. Det har vært en liten, men jevn, økning i andelen med innvandrerbakgrunn blant både pårørende og utsatte over tid.

21,0 prosent av befolkningen i Norge hadde innvandrerbakgrunn i 2024. Andelen med innvandrerbakgrunn, var altså mindre blant både utsatte og pårørende enn i befolkningen totalt. Merk at kjønns- og alderssammensetningen blant brukerne er forskjellig fra sammensetningen i befolkningen generelt, og at sammenligningen må gjøres med forbehold om dette.

Drøyt 4 av 10 pårørende bodde i senterets vertskommune

42 prosent av de pårørende var bosatt i senterets vertskommune, og 42 prosent kom fra en annen kommune som bidrar økonomisk til senteret. 15 prosent bodde i en annen kommune.

Sammenlignet med brukerne som hadde vært utsatt for overgrep, var en noe mindre andel av de pårørende bosatt i vertskommunen (42 prosent mot 52 prosent), mens en litt større andel var bosatt i en annen kommune som bidrar økonomisk (42 prosent mot 35 prosent).

Knapt 2 av 3 pårørende var nye brukere av senteret

65 prosent av de pårørende var nye brukere i 2024. Andelen er litt mindre enn i 2023 og 2021, og omtrent på nivå med 2022 og 2020. Andelen nye brukere var 14 prosentpoeng større blant de pårørende enn blant de utsatte.

Pårørende hadde kortere kontakt med senteret enn utsatte

35 prosent av de pårørende hadde besøkt senteret også før 2024. Dette gjaldt til sammenligning 49 prosent av de utsatte.

Av de pårørende som besøkte senteret for første gang før 2024, besøkte 44 prosent senteret for første gang i 2023, 15 prosent hadde sitt første besøk i 2022 og 41 prosent hadde sitt første besøk for mer enn 2 år siden. Blant de utsatte som hadde besøkt senteret før 2024, hadde 46 prosent sitt første besøk for mer enn 2 år siden. Dette indikerer at brukere som har vært utsatt for overgrep, oftere holder kontakt med sentrene over lengre tid enn dem som er pårørende.