Tilbud på sentrene

Alle sentrene hadde tilbud om samtaler og hjelp/følge i møte med andre tjenester

Sentrene mot incest og seksuelle overgrep har et bredt tilbud til sine brukere.

• I 2024 tilbød alle sentrene enesamtaler og følge til møter med andre tjenester.
• 20 av 21 sentre tilbød selvhjelpsgruppe/annet gruppetilbud, parsamtale, familiesamtale, hjelp til å ta kontakt med andre tjenester og deltakelse fra senteret i ansvarsgrupper/samarbeidsgrupper rundt brukerne.
• 19 sentre hadde temamøter/undervisning og 17 sentre hadde digitale tilbud.
• 16 sentre tilbød sosiale aktiviteter i regi av senteret. 15 sentre var tilgjengelige for innomstikk/åpent hus.
• 18 av 21 sentre ga tilbud til personer bosatt i kommuner som ikke deltar i finansieringen av sentrene. 3 sentre oppgir at dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Det er forholdsvis små endringer i hva som tilbys, sammenlignet med 2023.

20 av 21 sentre hadde tilbud til barn og unge under 18 år

Samtaletilbud for barn og unge var tilgjengelig på nesten alle sentrene

Nesten alle sentrene hadde tilbud om samtaler med barn og unge under 18 år. 20 sentre tilbød samtaler med foreldre til stede, mens 19 sentre tilbød enesamtaler eller samtaler med ansatte fra (andre) hjelpeinstanser til stede.

11 sentre hadde ansatte med et særskilt ansvar for å jobbe med barn og unge

11 av 21 sentre hadde ansatte med et særskilt ansvar for å jobbe med barn og unge under 18 år. Dette er litt færre enn i 2023 (13 sentre), 2022 (14 sentre) og 2021 (13 sentre).

Alle sentrene som hadde ansatte med særskilt ansvar for å jobbe med barn og unge, hadde krav om relevant utdanning, kurs eller opplæring for ansatte i disse stillingene. Det gjaldt alle sentrene med slike ansatte også i 2023 og 2021, og 13 av 14 sentre i 2022.

Totalt hadde sentrene 17,2 årsverk for ansatte med et særskilt ansvar for å jobbe med brukere under 18 år.

19 sentre hadde skriftlige rutiner for oppfølging av brukere under 18 år – 3 flere enn i 2023 og 2021 og 1 senter mer enn i 2022.

15 av 21 sentre hadde et tilrettelagt tilbud der målgruppen var menn

15 av 21 sentre hadde et tilrettelagt tilbud til menn. Det vil si at sentrene hadde egne tilbud der målgruppen er menn (alle sentrene er åpne for menn, selv om de ikke har tilbud spesielt tilrettelagt for menn). Av disse 15 sentrene hadde 9 informasjonsmateriell rettet mot menn og/eller enkelttiltak (f.eks. temamøter). 7 sentre tilbød egne grupper for menn. Det var også 4 sentre som hadde egne fagstillinger knyttet til menn. 5 sentre oppgir annen tilrettelegging for menn enn det som vises i figuren. Disse forteller blant annet at de kommuniserer om tilbudet til menn, at de har likt tilbud til alle brukere, eller at de samarbeider med andre instanser, som fengsel, kirkens bymisjon m. fl.

Over tid er det relativt små forskjeller i antall sentre med tilrettelagte tilbud til menn.

13 av 21 sentre hadde et spesielt tilrettelagt tilbud til personer med innvandrerbakgrunn

13 av 21 sentre hadde et spesielt tilrettelagt tilbud til personer med innvandrerbakgrunn, likt som i 2023, 1 senter mindre enn i 2022 og 3 færre enn i 2021.

Den vanligste formen for tilrettelegging var informasjonsmateriell som var oversatt til ulike språk, noe 10 sentre hadde. 6 sentre hadde fagstilling(er) knyttet til utsatte med innvandrerbakgrunn og 2 sentre hadde enkelttiltak (f.eks. temamøter). 7 sentre oppga andre former for tilrettelegging; blant annet flerspråklige ansatte og tilgang til tolketjenester.

Alle de 21 sentrene hadde egen nettside, og 16 av dem oppga at nettsiden var tilgjengelig på andre språk enn norsk. 20 sentre hadde skriftlige rutiner for bestilling og bruk av tolk for personer som snakker et annet språk enn norsk – like mange som i 2023, og 5 flere enn i 2022.

10 av 21 sentre hadde et spesielt tilrettelagt tilbud til personer med en annen kjønnsidentitet og/eller transpersoner

10 av 21 sentre oppga at de hadde et tilrettelagt tilbud til personer med annen kjønnsidentitet og/eller transpersoner. 4 sentre hadde fagstilling(er) knyttet til dette, 5 sentre hadde informasjonsmateriell, 3 sentre hadde enkelttiltak (f.eks. temamøte) og 1 senter hadde egne grupper for personer med annen kjønnsidentitet og/eller transpersoner. 5 sentre oppga annen tilrettelegging; blant annet samarbeid med Helsestasjon for kjønn og seksualitet, Fri og Skeiv Verden, og ansatte med relevant faglig bakgrunn. I 2023 var det 7 sentre som hadde et spesielt tilrettelagt tilbud til personer med en annen kjønnsidentitet og/eller transpersoner.

10 av 21 sentre hadde et spesielt tilrettelagt tilbud til personer med en annen seksuell orientering enn heterofil

10 av 21 sentre oppga at de hadde et tilrettelagt tilbud til brukere som ikke er heterofile. 6 sentre hadde fagstilling(er) knyttet til personer med en annen seksuell orientering enn heterofil, 5 sentre hadde informasjonsmateriell, 2 sentre hadde enkelttiltak (f.eks. temamøte) og egne grupper for ikke-heterofile. 4 sentre oppga annen tilrettelegging; blant annet samarbeid med Helsestasjon for kjønn og seksualitet og organisasjonene Fri og Skeiv verden. I 2023 var det 7 sentre som hadde et spesielt tilrettelagt tilbud til personer med en annen seksuell orientering enn heterofil.

5 av 21 sentre hadde et spesielt tilrettelagt tilbud for personer med samisk bakgrunn

5 av 21 sentre oppga at de hadde et tilrettelagt tilbud til personer med samisk bakgrunn. 5 sentre hadde informasjonsmateriell på samisk, mens 2 sentre hadde fagstilling/-er knyttet til personer med samisk bakgrunn. 3 sentre oppga annen tilrettelegging; blant annet opplæring av personalet, tolketjeneste og nært samarbeid med andre samiske fagmiljø og organisasjoner i deres møte med utsatte.

Enesamtale var den vanligste brukeraktiviteten

Prinsippet om hjelp til selvhjelp ligger til grunn for all aktivitet på sentrene. Hos mange sentre er det mulig å stikke innom uten forhåndsavtale for å besøke senteret, oppholde seg i fellesområdet og lignende. Man kan også delta på planlagte og organiserte tilbud, som for eksempel gruppetilbud, aktiviteter og enesamtale. Informasjonen under er hentet fra besøks- og aktivitetsskjemaet (skjema B).

Ved 74 prosent av besøkene og møtene var formålet enesamtale. 10 prosent av besøkene gjaldt deltakelse i selvhjelpsgruppe eller annet gruppetilbud, og 7 prosent var innomstikk/åpent hus. Se ellers figuren «Formål med besøket».

2 prosent av besøkene gjaldt andre aktiviteter på, eller i tilknytning til, senteret enn de som vises i figuren. Den vanligste aktiviteten var advokatvakt.

Tilsvarende som tidligere år, var enesamtale den vanligste brukeraktiviteten. Andelen besøk der det ble gjennomført enesamtale, har økt over tid. I årene 2020–2024 var det mindre vanlig med innomstikk/åpent hus, sammenlignet med årene 2015–2019. Sammenlignet med 2020–2022, var det i 2023 og 2024 litt mer vanlig at besøkene gjaldt selvhjelpsgrupper/andre gruppetilbud. Andelen som gjaldt annen aktivitet på eller i tilknytning til senteret, var betydelig høyere i 2020 og 2021 enn i årene både før og etter – mange av disse registreringene var enesamtaler som ble gjennomført på telefon eller video på grunn av koronapandemien.

9 av 10 utsatte hadde gjennomført en enesamtale ved senteret

Ved utfylling av brukerskjemaet (skjema C) ble brukerne bedt om å krysse av for hvilke aktiviteter de hadde deltatt i ved senteret, inkludert eventuelle aktiviteter de hadde vært med på tidligere år. De aller fleste, 91 prosent, hadde gjennomført en enesamtale. Ut over dette, var de vanligste aktivitetene deltakelse i selvhjelpsgruppe/annet gruppetilbud, sosiale aktiviteter i regi av senteret, innomstikk/åpent hus og temamøter/undervisning (10–14 prosent hadde gjennomført disse aktivitetene).

Det ingen store endringer i andelene som har brukt de ulike tilbudene sammenlignet med 2023 og 2022, men sammenlignet med årene før koronapandemien (2014–2019 i tidsserien) er det fortsatt mindre andeler som har vært på innomstikk/åpent hus, gruppetilbud, temamøter/undervisning og sosiale aktiviteter i regi av sentrene.

De som hadde brukt senteret over tid, hadde benyttet flere tilbud enn andre

Enesamtale var den klart vanligste aktiviteten, både blant nye brukere i 2024 og blant brukere som også hadde besøkt senteret tidligere år. Øvrige aktiviteter og bistandsformer ble hovedsakelig benyttet av de som hadde sitt første besøk før 2024, og dermed hadde brukt senteret over noe tid.

Blant de utsatte som også hadde besøkt senteret før 2024, hadde 24 prosent deltatt i selvhjelpsgrupper eller andre gruppetilbud. 25 prosent hadde deltatt i sosiale aktiviteter i regi av sentrene, 18 prosent hadde vært på temamøter/undervisning og 17 prosent hadde vært på innomstikk/åpent hus. En litt mindre andel hadde fått hjelp knyttet til øvrig hjelpeapparat: 13 prosent fikk hjelp til å ta kontakt med andre tjenester og 8 prosent ble fulgt til møter med andre tjenester. Det var også 8 prosent som hadde gjennomført en parsamtale. 5 prosent hadde gjennomført en familiesamtale, og 7 prosent hadde fått hjelp i form av at senteret deltok i ansvarsgrupper/samarbeidsmøter. 1 prosent oppga andre aktiviteter enn de som vises i figuren, og her nevner flere advokathjelp.

Det er også en sammenheng mellom antall år siden første besøk og hvor stor andel som har brukt de ulike tilbudene. Med unntak av enesamtale, er de fleste tilbudene mer brukt blant brukerne som har benyttet senteret over flere år. Dette gjelder særlig sosiale aktiviteter i regi av senteret, selvhjelpsgrupper/andre gruppetilbud, innomstikk/åpent hus og temamøter/undervisning. Det er også store forskjeller når det gjelder familie- og parsamtale, hjelp til å ta kontakt med andre tjenester og følge til møter med andre tjenester.

En større andel av mennene enn av kvinnene deltok på gruppetilbud

Enesamtale var den vanligste aktiviteten blant både kvinner og menn når vi ser på dem som hadde sitt første besøk på senteret før 2024. Forskjellen i mottatt bistand/aktiviteter mellom kvinner og menn, var størst for selvhjelpsgruppe/annet gruppetilbud, som ble brukt av en større andel av menn enn av kvinner. Motsatt hadde en større andel av kvinnene blitt fulgt til møte med andre tjenester; ellers var det ingen vesentlige kjønnsforskjeller.

Unge brukere hadde først og fremst benyttet seg av enesamtale

Blant de utsatte som hadde sitt første besøk før 2024, skiller brukerne som var under 24 år seg ut ved at de i mindre grad enn eldre brukere hadde benyttet seg av de ulike tilbudene. Unntaket er familiesamtale og enesamtale. Forskjellene mellom aldersgruppene er størst når det gjelder sosiale aktiviteter i regi av senteret, temamøter/undervisning, selvhjelpsgruppe/andre gruppetilbud og innomstikk/åpent hus.

Som nevnt tidligere, finner vi at de utsatte som har brukt senteret over tid, generelt har benyttet seg av flere tilbud enn de nye brukerne. Samtidig er det en tydelig sammenheng mellom brukernes alder og andelen nye brukere, samt antall år siden første besøk blant de som hadde besøkt senteret før 2024.

• 65 prosent av brukerne under 24 år besøkte senteret for første gang i 2024. Til sammenligning besøkte halvparten av brukerne mellom 24 og 39 år, og drøyt 4 av 10 brukere som var 40 år eller eldre, senteret for første gang i 2024.

Enesamtale var den vanligste aktiviteten også blant de pårørende

Enesamtale var den klart vanligste aktiviteten blant de pårørende, tilsvarende som blant utsatte. 78 prosent av de pårørende hadde benyttet dette tilbudet i 2024. Videre deltok 15 prosent på parsamtale og 14 prosent på familiesamtale. Tallene har vært stabile over tid.

Det var først og fremst de pårørende som hadde vært brukere av senteret over noe tid, altså de som hadde sitt første besøk før registreringsåret (2024), som hadde deltatt i aktiviteter ut over enesamtale, parsamtale og familiesamtale. 90 prosent av pårørende som hadde besøkt senteret før 2024, hadde gjennomført en enesamtale. Ut over dette var de vanligste aktivitetene parsamtale (21 prosent), familiesamtale (19 prosent) eller sosiale aktiviteter i regi av senteret (18 prosent).