Tilgjengelighet

Sentrene hadde 1 008 faste sengeplasser

Krisesentrene skal være et lavterskeltilbud tilgjengelig for kvinner, menn og deres barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Tilbudet skal omfatte et trygt og midlertidig botilbud (krisesenterloven, § 2).

De 43 krisesentrene hadde til sammen 465 soverom og 1 008 faste sengeplasser i 2024. Omtrent halvparten av soverommene hadde eget bad (238 soverom).

Til sammen kunne 400 soverom og 876 sengeplasser benyttes av kvinner. 148 soverom og 308 sengeplasser var disponible for menn. 83 soverom og 176 sengeplasser kunne brukes av alle kjønn etter behov, og disse inngår både i summen for kvinner og i summen for menn (dette gjelder blant annet ett senter som har en forsøksordning med integrert krisesentertilbud for alle kjønn, men det kan også gjelde andre løsninger, f.eks. separate leiligheter som kan tildeles etter behov). Hvis vi legger sammen antall soverom og sengeplasser som er tilgjengelige for kvinner og menn, er altså summen større enn antall soverom og sengeplasser totalt.

Tilbudet til kvinner var bedre tilpasset barn og ungdom enn tilbudet til menn

38 sentre hadde lekerom for barn. Noen av disse hadde flere lekerom, og det var til sammen 54 lekerom på krisesentrene. 18 av sentrene hadde aktivitetsrom, og disse hadde til sammen 24 aktivitetsrom. 24 sentre hadde til sammen 26 ungdomsrom.

Halvparten av sentrene som hadde slike rom, oppga at rommene kunne benyttes både i tilbudet til kvinner og i tilbudet til menn.

• 20 av sentrene med lekerom, hadde lekerom som bare kunne benyttes i tilbudet til kvinner, og 5 sentre hadde lekerom som bare kunne benyttes i tilbudet til menn. 20 sentre hadde lekerom som kunne benyttes både i tilbudet til kvinner og til menn.
• 10 av sentrene med aktivitetsrom, hadde aktivitetsrom som bare kunne benyttes i tilbudet til kvinner, og 1 senter hadde aktivitetsrom som bare kunne benyttes i tilbudet til menn. 8 sentre hadde aktivitetsrom som kunne benyttes både i tilbudet til kvinner og til menn.
• 12 av sentrene med ungdomsrom, hadde ungdomsrom som bare kunne benyttes i tilbudet til kvinner, og 12 sentre hadde ungdomsrom som kunne benyttes både i tilbudet til kvinner og til menn. Ingen hadde ungdomsrom bare for tilbudet til menn

Noen av krisesentrene med botilbud til menn har midlertidige boligløsninger

I henhold til krisesenterloven (§ 2) skal botilbudet til menn og kvinner være fysisk atskilt. 41 av 43 sentre hadde eget tilbud til menn. Ved 13 av disse sentrene var tilbudet til menn lokalisert i en annen bygning enn tilbudet til kvinner, og 22 av sentrene hadde tilbudet til menn i samme bygning som tilbudet til kvinner, men med fysisk atskilte lokaler.

5 sentre hadde en midlertidig løsning for tilbudet til menn. Av disse har 1 senter en forsøksordning med integrert krisesentertilbud for alle kjønn. 1 senter oppgir at menn og kvinner har samme inngang og oppholdsrom, og at de ellers tilpasser løsningen til menn – f.eks. ved å bruke leilighet med eget kjøkken. 1 senter har en midlertidig avtale om eksternt botilbud i kommunen, 1 senter bruker hotellrom med vakt fra senteret, eller kommunalt botilbud. 1 senter har bare et dagtilbud til menn på senteret, og kontakter hjemkommunen for å finne løsninger ved behov.

Siden 2015 har antall sentre med midlertidig løsning har gått ned fra 13 til 4, samtidig som antall sentre med tilbud til menn i samme bygning, men med fysisk adskilte lokaler har økt fra 14 til 24.

En del krisesentre vurderte lokalene som uegnede

For 17 av 43 krisesentre med tilbud til kvinner, og 20 av 42 sentre med tilbud til menn, ble ikke dagens lokaler vurdert som egnet til formålet. Det er like mange sentre for kvinner, og 2 færre sentre for menn, sammenlignet med 2023. Sammenlignet med årene i tidsserien før 2023, ser vi imidlertid en økning i antall sentre som rapporterer om uegnede lokaler.

For 14 av sentrene med tilbud til kvinner, ble det oppgitt at problemet er eldre/lite egnede bygninger eller lokaler. Det samme gjaldt 13 av sentrene med tilbud til menn. For 8 sentre med tilbud til kvinner, og 11 sentre med tilbud til menn, var det manglende mulighet for skjerming som gjorde at de vurderte lokalet som uegnet.

7 sentre med tilbud til kvinner oppga andre årsaker til at dagens lokaler ikke er egnet til formålet. Blant annet oppgis mangel på ulike typer rom, og manglende universell utforming eller mulighet for tilrettelegging. 15 sentre med tilbud til menn oppga andre årsaker til at dagens lokaler ikke er egnet til formålet. Her nevnes de samme tingene som for tilbudene til kvinner. I tillegg sier sentrene blant annet at fasilitetene er dårligere enn ved tilbudet til kvinner, og at lokalene ligger for langt unna hovedsenteret.

Ikke alle krisesentrene var døgnbemannet

Krisesenterloven stiller krav om heldøgns botilbud og telefontilbud (§ 2). 39 av de 43 botilbudene til kvinner var (fysisk) døgnbemannet, mens 3 hadde døgnbemanning med tidvis bakvakt. 1 botilbud til kvinner var ikke døgnbemannet.

27 av de 42 botilbudene til menn var døgnbemannet, og ytterligere 6 hadde tidvis bakvakt som døgnbemanning. 9 botilbud til menn hadde ikke døgnbemanning. Av de 9 var 7 tilbud til menn lokalisert i annen bygning enn tilbudet til kvinner, mens de to siste hadde midlertidig løsning.

3 av 4 krisesentre for kvinner opplevde fullt botilbud i løpet av 2024

Krisesentrene kan til tider oppleve kapasitetsproblemer. Hvis sentrenes botilbud blir fullt, må beboerne tilbys et alternativt botilbud eller flyttes til et annet krisesenter. Om botilbudene blir fulle, avhenger blant annet av antall beboere som oppsøker sentrene, hvor lenge den enkelte blir boende, og hvor mange sengeplasser og beboerrom sentrene har til rådighet.

33 av de 43 botilbudene til kvinner var fulle én eller flere ganger i løpet av 2024. Det er 4 flere sentre enn i 2023. I tidsserien som går tilbake til 2015, er det kun i 2016 at antallet sentre som rapporterte om fullt botilbud var såpass høyt (merk at det i 2016 gjaldt 33 av totalt 46 botilbud til kvinner).

25 av de 42 botilbudene til menn, var fulle én eller flere ganger i 2024. Dette er det høyeste antallet i tidsserien fra 2015. I 2023 var 21 botilbud til menn fulle én eller flere ganger – noe som var en betydelig økning fra årene 2020–2022, og en liten økning fra årene 2017–2019.

26 av botilbudene til kvinner, og 20 av botilbudene til menn, var fulle flere ganger i 2024. Dette gjaldt til sammenligning 23 botilbud til kvinner og 12 botilbud til menn i 2023.

Krisesentrenes løsning ved eventuelle kapasitetsproblemer ved botilbudet, var først og fremst å kontakte andre krisesentre. Mange tok også i bruk ekstra sengeplasser, eller hjalp brukeren med å komme seg til et annet krisesenter.

Tiltak dersom botilbudet er fullt

Krisesentrenes løsning ved eventuelle kapasitetsproblemer ved botilbudet, var først og fremst å kontakte andre krisesentre. Mange tok også i bruk ekstra sengeplasser, eller hjalp brukeren med å komme seg til et annet krisesenter.

Alle sentrene ga tilbud til utsatte grupper

Alle sentrene med botilbud til kvinner og med botilbud til menn, ga brukere fra ulike utsatte grupper tilbud om opphold på krisesenter i 2024. Sentrene for kvinner ga i noe større grad tilbud til utsatte grupper enn sentrene for menn. 8 av 43 sentre med tilbud til kvinner, og 9 av 42 sentre med botilbud til menn, ga ikke tilbud om opphold til brukere med kjent rusproblematikk.

Alle sentre med tilbud til kvinner oppga i 2024 at de ga tilbud om opphold til personer med fysisk funksjonsnedsettelse, personer bosatt i en kommune som ikke bidrar økonomisk, personer med uklar oppholdsstatus i Norge, personer uten gyldig opphold i Norge og personer som er utsatt for menneskehandel. På sentre for menn gjaldt det samme for personer med uklar oppholdsstatus og personer uten gyldig opphold i Norge.

I 2024 ble sentrene for første gang bedt om å registrere hvorvidt vertskommune eller samarbeidskommune(r) har alternative botilbud til brukere som ikke kan benytte seg av det ordinære botilbudet. 10 av de 43 sentrene med tilbud til kvinner, har vertskommune eller én eller flere samarbeidskommuner med alternativt botilbud. Det samme gjelder 9 av de 42 sentrene med botilbud til menn. 12 sentre med tilbud til kvinner og 10 sentre med tilbud til menn er usikre på hvilke alternative botilbud vertskommune eller samarbeidskommune(r) har.

Av de 15 ulike sentrene som oppga at en eller flere sårbare grupper ikke kan få tilbud om opphold på senteret, svarte 2 sentre at de hadde vertskommune eller samarbeidskommune med alternativt botilbud. 2 sentre var usikre på hvilke tilbud som finnes i vertskommune eller støttekommuner.

De fleste sentrene er tilrettelagt for brukere med nedsatt bevegelighet

Ifølge Krisesenterloven (§ 3) skal kommunene sørge for at krisesentertilbudet er lagt til rette slik at det imøtekommer de individuelle behovene til brukerne. Tilrettelegging innebærer at tilbudene skal være tilgjengelige for flest mulig. Dette omfatter blant annet tilrettelegging av fysiske lokaler, informasjon, tilgang til tolk, hjelpemidler for personer med nedsatt syn eller hørsel, etc. (Veileder til krisesenterloven, side 14).

Brukerregistreringen for 2024 viser at 38 prosent av beboerne og 37 prosent av dagbrukerne hadde én eller flere funksjonsnedsettelser.

De fleste formene for tilrettelegging ved krisesentrene med tilbud til kvinner, er rettet mot personer med nedsatt bevegelighet. Det vanligste er at sentrene har handicaptoaletter (37 sentre), soverom som er tilgjengelige for personer med nedsatt bevegelighet (36 sentre) og trinnfri adkomst (32 sentre). 23 sentre har soverom som er tilgjengelige for personer med andre funksjonsnedsettelser. 21 sentre har rullestolrampe, og like mange har heis (se figuren for fullstendig oversikt over sentrenes tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelse).

Også blant krisesentrene med tilbud til menn, er det mest vanlig å ha tilrettelegging for personer med nedsatt bevegelighet. Tilbudene til kvinner var jevnt over bedre tilrettelagte enn tilbudene til menn.

10 av krisesentrene med tilbud til kvinner og 6 av sentrene med tilbud til menn, oppga andre typer tilrettelegging enn de som er vist i figuren. Her ble det blant annet nevnt brannvarsling for personer med nedsatt syn eller hørsel, stolheis/trappeheis, og leie av tilrettelagte lokaler ved behov. Noen forteller at de har nye lokaler, og at enkelte løsninger vil komme på plass i 2025.

10 av sentrene med tilbud til kvinner, og 5 sentre med tilbud til menn, hadde skriftlige rutiner for bestilling og bruk av hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen/kommunen.

Rutiner for bruk av tolk

I henhold til Krisesenterloven (§ 3) skal kommunene sørge for at brukerne får tilgang til kvalifisert tolk, dersom det er nødvendig for at disse skal få et fullgodt tilbud.

Alle krisesentrene med tilbud til kvinner, og alle sentrene med tilbud til menn, hadde skriftlige rutiner for bestilling og bruk av tolk for personer med et annet språk enn norsk. Det var langt mindre vanlig å ha skriftlige rutiner for bestilling og bruk av tegnspråktolk (14 sentre med tilbud til kvinner og 12 sentre med tilbud til menn) og døveblindtolk (henholdsvis 12 og 10 sentre). Sammenlignet med tidligere år, har det derimot blitt mer vanlig å også ha rutiner for tegnspråk- og døveblindtolk (se figur).

I likhet med tidligere år, finansierte de fleste krisesentrene bruken av tolk fra eget budsjett. Dette gjaldt 35 av krisesentrene med tilbud til kvinner og 34 av sentrene med tilbud til menn. Vertskommunen finansierte tolkebruk for 12 av sentrene med tilbud til kvinner og 10 av sentrene med tilbud til menn. Brukerens hjemkommune finansierte tolk ved 4 sentre med tilbud til kvinner og 3 sentre med tilbud til menn.

Betaling for bruk av tolk

I likhet med tidligere år, finansierte de fleste krisesentrene bruken av tolk fra eget budsjett. Dette gjaldt 35 av krisesentrene med tilbud til kvinner og 34 av sentrene med tilbud til menn. Vertskommunen finansierte tolkebruk for 12 av sentrene med tilbud til kvinner og 10 av sentrene med tilbud til menn. Brukerens hjemkommune finansierte tolk ved 4 sentre med tilbud til kvinner og 3 sentre med tilbud til menn.

Antall sentre som har opplevd behov for kvalifisert tolk, men der slik tolk ikke ble benyttet

7 sentre med tilbud til kvinner, og 5 sentre med tilbud til menn, har oppgitt at det var behov for kvalifisert tolk for personer med et annet språk enn norsk i 2024, uten at slik tolk ble benyttet. Det vil si at de opplevde situasjoner der tolketjenesten var nødvendig for å gjennomføre en samtale, men der tolketjenesten av ulike årsaker ikke kunne benyttes. 6 av sentrene med tilbud til kvinner, opplevde dette flere ganger i 2024, mens 1 senter opplevde det én gang. 4 av sentrene med tilbud til menn, opplevde dette flere ganger i løpet av året. 1 senter opplevde det én gang.

Årsaken til at tolk ikke ble benyttet, var i all hovedsak at tolk ikke var tilgjengelig. Noen har spesifisert at det er vanskelig å skaffe tolk til enkelte språk. Noen oppgir også manglende opplæring i bruk av tolk som årsak til at det ikke ble brukt tolk. 1 senter har oppgitt at dette bare gjelder akutte situasjoner, f.eks. ved inntak, og at de har benyttet tolk senere i oppholdet.

Sentrene har ikke rapportert om tilfeller der det var behov for kvalifisert tegnspråktolk eller døveblindtolk, uten at slik tolk ble benyttet, i løpet av 2024.

Reiseavstand

Enhver kommune er ansvarlig for at det finnes et krisesentertilbud i rimelig reiseavstand. Hva som regnes som rimelig reiseavstand, avhenger av både avstand i kilometer, reisetid og tilgjengelig offentlig kommunikasjon. (Veileder til krisesenterloven, side 11).

De fleste krisesentrene betjener flere kommuner, og dekker store geografiske områder. Den lengste reiseavstanden til krisesenteret i kommunene som tilbudet dekker, varierte fra 15 km til 486 km. Fordelingene når det gjelder reiseavstand er omtrent tilsvarende som tidligere år.

Lengste reiseavstand pr senter

De fleste krisesentrene betjener flere kommuner, og dekker store geografiske områder. Den lengste reiseavstanden til krisesenteret i kommunene som tilbudet dekker, varierte fra 15 km til 486 km. Fordelingene når det gjelder reiseavstand er omtrent tilsvarende som tidligere år.