Om dagbrukerne

Økning i antall ganger dagtilbudet ved krisesentrene ble brukt i 2024

Krisesentrene registrerte totalt 21 419 dagbesøk og enesamtaler på telefon i 2024. Antallet har økt gradvis hvert år siden 2020, som var det første året enesamtaler på telefon ble registrert (tidligere ble kun dagsbesøk registrert). Økningen skyldes i hovedsak at antall dagsbesøk som har økt i perioden, noe som kan ses i sammenheng med at deler av dagtilbudet ved krisesentrene ble flyttet over til telefon- og videosamtaler av smittevernhensyn.

Rekordhøyt antall dagbrukere og dagsbesøk

Det var 3 745 dagbrukere på krisesentrene i 2024, en tydelig økning fra antallet dagbrukere i 2023, 2022 og 2021. Dersom vi beregner antall dagbrukere på en liknende måte som før 2021, får vi 3 379 dagbrukere i 2024. Det er klart flere enn alle tidligere år i tidsserien, som går tilbake til 2005. De fleste dagbrukerne, totalt 3 399, var kvinner. 328 dagbrukere var menn.

Krisesentrene registrerte 13 586 dagsbesøk i 2024. Dette er det høyeste antallet besøk siden tidsserien startet i 2005. I årene fra 2008 til 2019 økte antallet dagsbesøk og dagbrukere ved krisesentrene jevnt, og i 2019 nådde antall dagsbesøk et foreløpig toppunkt. Den kraftige nedgangen fra 2019 til 2020 og 2021 må ses i sammenheng med koronapandemien. Under pandemien ble deler av dagtilbudet ved krisesentrene flyttet over til telefon- og videosamtaler av smittevernhensyn. De fleste koronarestriksjonene ble opphevet tidlig i 2022, og antall dagbrukere og dagsbesøk i 2022 var på nivå med tallene for 2019 – mens bruken av krisesentrenes dagtilbud altså nådde et nytt toppnivå i 2024.

Over 7 800 enesamtaler på telefon i 2024

Bistand som krisesentrene gir gjennom enesamtaler på telefon eller gjennom videosamtale, har blitt registrert siden 2020, i tillegg til bistanden som sentrene gir ved besøk på sentrene. Enesamtaler på telefon er samtaler med brukere på telefon/video som tilsvarer en ordinær enesamtale på krisesenteret – det vil si at samtalen er strukturert og målrettet, og at den har tilsvarende varighet som en fysisk enesamtale. Korte telefonsamtaler, for eksempel i forbindelse med å avlyse avtaler eller praktisk informasjon, skal ikke registreres.

I 2024 registrerte krisesentrene til sammen 7 833 enesamtaler på telefon. Dette er en økning fra 2023 og 2022, noe færre enn i 2021 og omtrent like mange som i 2020. I 2020 og 2021 var det flere smitteverntiltak der mange samtaler ble flyttet til telefon, og de fleste smitteverntiltakene ble opphevet i starten av 2022. Antall enesamtaler på telefon i 2024 er altså relativt høyt, med tanke på at det ikke har vært høyere siden årene med smitteverntiltak.

36 prosent av enesamtalene på telefon ble gjennomført på telefon på grunn av avstand. Dette er en økning fra 32 prosent i 2023, 29 prosent i 2022 og 20 prosent i 2021. De fleste samtalene ble imidlertid gjennomført på telefon av andre årsaker.

Det ble registrert 3 288 telefonbrukere i 2024. Dette er en økning sammenlignet med antall telefonbrukerne i 2022 og 2023, men en nedgang sammenlignet med 2021. Med telefonbrukere menes enkeltindivider som gjennomførte enesamtale på telefon minst én gang i 2024. 2 845 av telefonbrukerne var kvinner og 423 var menn.

41 prosent av telefonbrukerne hadde vært i kontakt med et krisesenter også før sin første enesamtale på telefon i 2024. Dette er omtrent det samme som i 2023 (38 prosent) og 2022 (39 prosent), og en nedgang fra 49 prosent i 2021. 26 prosent hadde vært dagbruker tidligere, 18 prosent hadde vært beboer tidligere og 21 prosent hadde tidligere hatt (en form for) telefonkontakt (denne telefonkontakten tilsvarer ikke nødvendigvis en enesamtale på telefon).

• Av telefonbrukerne som hadde vært dagbruker eller beboer på et krisesenter før den første enesamtalen på telefon i 2024, hadde 33 prosent den første kontakten i 2024, 28 prosent hadde første kontakt i 2023, 26 prosent hadde første kontakt for 2–5 år siden og 13 prosent hadde første kontakt for mer enn 5 år siden.
• 74 prosent av telefonbrukerne som hadde vært beboer på et krisesenter tidligere, hadde ett tidligere opphold. 16 prosent hadde 2 tidligere opphold, og 8 prosent hadde 3 eller flere tidligere opphold.
• Tilsvarende som i 2022 og 2023 var det mindre vanlig blant menn enn blant kvinner å ha vært i kontakt med et krisesenter før årets første enesamtale på telefon. Dette gjaldt 43 prosent av kvinner og 27 prosent av menn. Forskjellen var størst for andelen tidligere dagbrukere (27 prosent av kvinner og 17 prosent av menn) og tidligere beboere (19 prosent av kvinner og 8 prosent av menn).

Dagbrukerne var i gjennomsnitt 2 år eldre enn beboerne

Gjennomsnittsalderen til dagbrukerne var 38 år, tilsvarende som i 2019–2023. Dagbrukerne var i gjennomsnitt 1 år yngre enn telefonbrukerne (de som hadde gjennomført enesamtale på telefon) og 1 år eldre enn beboerne.

De fleste dagbrukerne var mellom 30 og 49 år gamle, til sammen 62 prosent av dagbrukerne. 22 prosent var under 30 år, og 16 prosent var 50 år eller eldre.

Også de fleste telefonbrukerne var mellom 30 og 49 år gamle, totalt 59 prosent. 22 prosent av telefonbrukerne var under 30 år, og 19 prosent var 50 år eller eldre.

Dagbrukerne var i gjennomsnitt 2 år eldre enn beboerne

Gjennomsnittsalderen til dagbrukerne var 38 år, tilsvarende som i 2019–2023. Dagbrukerne var i gjennomsnitt 1 år yngre enn telefonbrukerne (de som hadde gjennomført enesamtale på telefon) og 1 år eldre enn beboerne. De fleste dagbrukerne var mellom 30 og 49 år gamle, til sammen 62 prosent av dagbrukerne. 22 prosent var under 30 år, og 16 prosent var 50 år eller eldre. Også de fleste telefonbrukerne var mellom 30 og 49 år gamle, totalt 59 prosent. 22 prosent av telefonbrukerne var under 30 år, og 19 prosent var 50 år eller eldre.

4 av 10 dagbrukere var gifte eller samboende

38 prosent av dagbrukerne var samboende eller gifte/registrerte partnere. 62 prosent var enten kjæreste (særbo), enslig, separert, skilt eller hadde flyttet fra samboer. Her har det kun vært små endringer sammenlignet med tidligere år.

Andelen samboende og gifte/registrerte partnere var mindre blant brukerne av dagtilbudet enn blant beboere; 38 prosent av dagbrukerne, 44 prosent av telefonbrukerne og 63 prosent av beboerne var samboer eller gift/registrert partner. Dette indikerer at en stor andel av brukerne av dagtilbudet får råd og veiledning fra krisesentrene etter at et brudd har funnet sted.

37 prosent av dagbrukerne hadde innvandrerbakgrunn

37 prosent av dagbrukerne hadde innvandrerbakgrunn i 2024. Andelen dagbrukere med innvandrerbakgrunn har gått ned fra 43 prosent i 2023, og er den minste andelen siden 2006. Merk at antall dagbrukere med innvandrerbakgrunn bare har gått litt ned fra 2023 til 2024. Nedgangen skyldes altså først og fremst en økning i antall brukere som ikke har innvandrerbakgrunn, heller enn en nedgang i antall brukere med innvandrerbakgrunn.

38 prosent av telefonbrukerne hadde innvandrerbakgrunn, også dette er en litt mindre andel enn i 2022 og 2023.

Andelen med innvandrerbakgrunn var mindre blant brukerne av dagtilbudet enn den var blant beboerne, hvor 61 prosent hadde innvandrerbakgrunn.

21,0 prosent av befolkningen i Norge hadde innvandrerbakgrunn i 2024. Andelen med innvandrerbakgrunn var altså større blant brukerne av dagtilbud på krisesenter enn i befolkningen totalt. Merk at kjønns- og alderssammensetningen blant brukerne av dagtilbudet er forskjellig fra sammensetningen i befolkningen generelt, og at sammenligningen må gjøres med forbehold om dette. Det er også viktig å huske at statistikken kun sier noe om dem som søkte hjelp på krisesentrene, og at den derfor ikke sier noe om voldsutsatthet blant personer med og uten innvandrerbakgrunn.

37 prosent hadde en funksjonsnedsettelse

37 prosent av dagbrukerne hadde fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse. Blant telefonbrukerne var andelen som hadde en funksjonsnedsettelse 38 prosent. Andelen dagbrukere med funksjonsnedsettelse er omtrent tilsvarende som andelen blant beboerne (38 prosent). Det var vanligst å ha en psykisk funksjonsnedsettelse (med eller uten diagnose) samt fysiske funksjonsnedsettelser som kroniske sykdommer og smerteproblematikk. Noen av dagbrukerne oppga andre funksjonsnedsettelser enn de som er vist i figuren. Dette gjelder en rekke ulike tilstander, f.eks. ME, skader etter vold, nerveskade, utbrenthet, nedstemthet og søvnproblemer.

Over halvparten var yrkesaktive

56 prosent av dagbrukerne var yrkesaktive, enten fulltid eller deltid. 42 prosent av dagbrukerne jobbet fulltid, mens 15 prosent jobbet deltid. 31 prosent mottok stønad, trygd eller pensjon, og 10 prosent var under utdanning. Mellom 2 og 4 prosent var arbeidssøker, deltok på kurs/introduksjonsprogram, var hjemmearbeidende eller hadde en annen tilknytning til arbeidslivet.

Andelen fulltidsarbeidende var større i 2024 enn i årene fra 2014 til 2022 (mellom 30 og 40 prosent), og den har økt jevnt siden 2020. Ut over dette er det kun små forskjeller, sammenlignet med tidligere år. Sammenlignet med beboerne, var en betydelig større andel av dagbrukerne yrkesaktive (56 prosent av dagbrukerne og 51 prosent av telefonbrukerne mot 39 prosent av beboerne). Tall fra SSB viser viser at ca. 69,7 prosent av personer i alderen 15–74 år var sysselsatte i 2024. Dagbrukerne var altså i mindre grad yrkesaktive enn befolkningen i Norge generelt. Vær oppmerksom på at det her er sammenlignet med hele den norske befolkningen i yrkesaktiv alder. Siden dagbrukerne blant annet har en litt annen kjønns- og alderssammensetning enn den generelle befolkningen, kan ikke andelen sysselsatte sammenlignes direkte.

Hvordan dagbrukerne kom i kontakt med krisesenteret

Det vanligste var at dagbrukerne oppsøkte krisesenteret på eget initiativ, noe 6 av 10 dagbrukere gjorde. 18 prosent kom i kontakt med senteret gjennom familie, en venn eller en bekjent. Dette er de vanligste måtene som brukerne kom i kontakt med senteret på, og det er et mønster som går igjen over tid.

Instansene som oftest bidro til å sette dagbrukerne i kontakt med et krisesenter, var psykisk helsetjeneste, politiet, sykehus/fastlege/legevakt og barnevern (mellom 5 og 10 prosent). Andelen som kom i kontakt med senteret gjennom psykisk helsetjeneste, har økt gradvis siden 2019.

Blant telefonbrukerne var det enda mer vanlig å oppsøke senteret på eget initiativ enn det var blant dagbrukerne. 7 av 10 telefonbrukere kom i kontakt med krisesenteret på eget initiativ. 15 prosent kom i kontakt via familie, en venn eller en bekjent. Instansene som oftest bidro til å sette telefonbrukerne i kontakt med et krisesenter, var psykisk helsetjeneste (7 prosent) og politiet (5 prosent).

Det var mer vanlig at dagbrukerne oppsøkte krisesenteret på eget initiativ enn det var blant beboerne (40 prosent). Blant beboere var det mer vanlig å komme i kontakt med krisesenteret gjennom politiet (21 prosent) og barnevernet (15 prosent).

5 prosent av dagbrukerne oppga andre instanser enn det som er vist i figuren, og det er Støttesenter for kriminalitetsutsatte som oftest nevnes i de åpne svarene. Annet som nevnes av flere er blant annet arbeidsgiver/kolleger, Alternativ til vold (ATV), diverse terapeuter og Nok./smiso-sentre.

Psykisk vold, fysisk vold og trusler var de vanligste formene for vold og overgrep

I likhet med tidligere år i statistikken, var psykisk vold, fysisk vold og trusler de vanligste formene for vold som dagbrukerne var utsatt for. 95 prosent av dagbrukerne var utsatt for psykisk vold, mens 55 prosent var utsatt for fysisk vold og en like stor andel hadde opplevd trusler. Vi ser også at relativt store andeler oppga negativ sosial kontroll, økonomisk vold, materiell vold og seksuell vold (andeler fra 24 til 30 prosent).

25 prosent av dagbrukere som hadde barn under 18 år i husholdningen, oppga at deres barn var utsatt for psykisk vold, og 10 prosent oppga fysisk vold mot barn. 4 prosent hadde opplevd trusler om vold mot barn. 1 prosent oppga seksuell vold mot barn.

Også blant telefonbrukerne var det vanligst å være utsatt for psykisk vold (91 prosent), fysisk vold (49 prosent) og/eller ha opplevd trusler (43 prosent). 21 prosent av telefonbrukerne som hadde barn under 18 år i husholdningen, oppga psykisk vold mot barn, mens fysisk vold mot barn ble oppgitt av 8 prosent. 4 prosent av telefonbrukerne hadde opplevd trusler om vold mot barn og 1 prosent oppga at deres barn var utsatt for seksuell vold.

Fra 2014 til 2024 ser vi en økning i andelen dagbrukere som er utsatt for psykisk vold. Andelen som var utsatt for fysisk vold, økte fra 2014 til 2020, for deretter å gå litt ned. Siden 2022 har andelen utsatt for fysisk vold vært stabil. Fra 2014 til 2019 var det en økning i andelen som har opplevd digital eller elektronisk vold., og denne andelen har vært stabil siden 2020. Andelen som har vært utsatt for seksuell vold, økte i perioden fra 2018 til 2021, og har siden 2021 vært relativt stabil.

Fysisk vold var en noe sjeldnere årsak til henvendelsen for dagbrukerne (55 prosent) enn for beboerne (68 prosent). Ut over dette var det små forskjeller mellom dagbrukerne og beboerne når det gjelder hvilke typer vold og overgrep de var utsatt for (sammenligningen med beboerne er gjort basert på hvilke typer vold som ble oppgitt ved det første oppholdet i 2024).

3 prosent av dagbrukerne oppga andre former for vold og overgrep enn det som er vist i figuren. Noe av det som er oppgitt flere ganger i de åpne kommentarene, er fortsettelsesvold, å ha vært vitne til vold, eller at barn var vitne vold, vold og trusler mot familiemedlemmer og konflikt rundt samvær.

For 85 prosent av dagbrukerne og 75 prosent av telefonbrukerne var det krysset av for flere typer vold. En større andel av dagbrukerne som var utsatt for flere typer vold.

Psykisk vold, fysisk vold og trusler var de vanligste formene for vold og overgrep

I likhet med tidligere år i statistikken, var psykisk vold, fysisk vold og trusler de vanligste formene for vold som dagbrukerne var utsatt for. 95 prosent av dagbrukerne var utsatt for psykisk vold, mens 55 prosent var utsatt for fysisk vold og en like stor andel hadde opplevd trusler. Vi ser også at relativt store andeler oppga negativ sosial kontroll, økonomisk vold, materiell vold og seksuell vold (andeler fra 24 til 30 prosent).

25 prosent av dagbrukere som hadde barn under 18 år i husholdningen, oppga at deres barn var utsatt for psykisk vold, og 10 prosent oppga fysisk vold mot barn. 4 prosent hadde opplevd trusler om vold mot barn. 1 prosent oppga seksuell vold mot barn.

Også blant telefonbrukerne var det vanligst å være utsatt for psykisk vold (91 prosent), fysisk vold (49 prosent) og/eller ha opplevd trusler (43 prosent). 21 prosent av telefonbrukerne som hadde barn under 18 år i husholdningen, oppga psykisk vold mot barn, mens fysisk vold mot barn ble oppgitt av 8 prosent. 4 prosent av telefonbrukerne hadde opplevd trusler om vold mot barn og 1 prosent oppga at deres barn var utsatt for seksuell vold.

Fra 2014 til 2024 ser vi en økning i andelen dagbrukere som er utsatt for psykisk vold. Andelen som var utsatt for fysisk vold, økte fra 2014 til 2020, for deretter å gå litt ned. Siden 2022 har andelen utsatt for fysisk vold vært stabil. Fra 2014 til 2019 var det en økning i andelen som har opplevd digital eller elektronisk vold., og denne andelen har vært stabil siden 2020. Andelen som har vært utsatt for seksuell vold, økte i perioden fra 2018 til 2021, og har siden 2021 vært relativt stabil.

Fysisk vold var en noe sjeldnere årsak til henvendelsen for dagbrukerne (55 prosent) enn for beboerne (68 prosent). Ut over dette var det små forskjeller mellom dagbrukerne og beboerne når det gjelder hvilke typer vold og overgrep de var utsatt for (sammenligningen med beboerne er gjort basert på hvilke typer vold som ble oppgitt ved det første oppholdet i 2024).

3 prosent av dagbrukerne oppga andre former for vold og overgrep enn det som er vist i figuren. Noe av det som er oppgitt flere ganger i de åpne kommentarene, er fortsettelsesvold, å ha vært vitne til vold, eller at barn var vitne vold, vold og trusler mot familiemedlemmer og konflikt rundt samvær.

For 85 prosent av dagbrukerne og 75 prosent av telefonbrukerne var det krysset av for flere typer vold. En større andel av dagbrukerne som var utsatt for flere typer vold.

Mer enn 9 av 10 dagbrukere fikk bistand gjennom samtaletilbudet

Dagtilbudet ved krisesentrene handler i stor grad om samtale, råd og veiledning. Det ble gjennomført en enesamtale med 93 prosent av dagbrukerne i forbindelse med deres første besøk i 2024. Denne andelen er ganske lik som i 2023 og 2022, og litt større enn i årene 2014–2021, da den varierte mellom 82 prosent og 89 prosent.

For totalt 40 prosent av dagbrukerne ble det gjennomført en systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i forbindelse med det første besøket deres i 2024, enten i regi av krisesenteret eller i regi av andre. Det var mest vanlig at krisesenteret gjennomførte kartleggingen av trusler/beskyttelsesbehov, og dersom noen andre hadde gjennomført en slik kartlegging, ble dette ofte også gjennomført av krisesenteret. For 7 prosent av dagbrukere ble det både gjennomført en slik kartlegging i regi av krisesenteret og i regi av andre.

For drøyt halvparten av dagbrukerne ble det foretatt en systematisk kartlegging av hjelpebehov. Ut over dette var de vanligste formene for bistand ved det første besøket i 2024 å gi tilbud om å benytte botilbudet på krisesenteret, samt å gi hjelp i kontakt med andre tjenester. Det er generelt små forskjeller i mottatt bistand sammenlignet med tidligere år.

7 prosent av dagbrukerne mottok andre typer bistand enn det som er vist i figuren. Det som oftest ble nevnt var samtale med psykolog; nettverk; voldskurs; tilbud om samtale; praktisk hjelp og ulike kurs.

Også telefonbrukerne benyttet i stor grad samtaletilbudet, og for 95 prosent var det krysset av for enesamtale.

For totalt 30 prosent av telefonbrukerne ble det gjennomført en systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov. I likhet med det vi så for dagbrukerne, var det var mest vanlig at krisesenteret gjennomførte kartleggingen av trusler/beskyttelsesbehov, og dersom dette ble gjennomført av andre, ble det ofte også gjennomført av krisesenteret. For 10 prosent ble det både gjennomført en slik kartlegging i regi av krisesenteret og i regi av andre.

For 40 prosent av telefonbrukerne ble det foretatt en systematisk kartlegging av hjelpebehov. 11 prosent fikk hjelp i kontakt med andre tjenester, og samme andel fikk tilbud om å benytte botilbudet.

18 prosent av telefonbrukerne mottok andre typer bistand enn det som er vist i figuren. Det vanligste var at de fikk tilbud om samtale.

Bistand som er beskrevet over, ble gitt ved det første besøket eller den første enesamtalen på telefon i 2024. Andelen brukere som har mottatt de ulike formene for bistand totalt, er større enn dette – siden noen dagbrukere har fått slik bistand ved et senere besøk. For eksempel kan sentrene ha gjennomført systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov ved brukerens andre dagsbesøk i 2024.

Dagbrukerne hadde et annet behov for bistand enn beboere

Selv om tallene for bistand gitt til dagbrukere og beboere er ikke er direkte sammenlignbare, ser vi flere forskjeller som indikerer at dagbrukere og beboere har noe ulike behov for bistand fra krisesentrene. Sammenligningen tar utgangspunkt i bistanden som ble gitt ved første dagsbesøk, eller første opphold, i 2024. For beboerne ble det oftere gitt følgende typer bistand:

• Fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter i regi av krisesenteret (29 prosent av beboerne, 1 prosent av dagbrukerne og 1 prosent av telefonbrukerne) og i regi av andre (8 prosent av beboerne, 1 prosent av dagbrukerne og 1 prosent av telefonbrukerne)
• Deltakelse i møter med andre tjenester (33 prosent av beboerne, 4 prosent av dagbrukerne og 1 prosent av telefonbrukerne)
• Hjelp i kontakt med andre tjenester (61 prosent av beboerne, 16 prosent av dagbrukerne og 11 prosent av telefonbrukerne)
• Advokatbistand i krisesenteret (22 prosent av beboerne, 8 prosent av dagbrukerne og 3 prosent av telefonbrukerne)
• Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret (74 prosent av beboerne, 39 prosent av dagbrukerne og 29 prosent av telefonbrukerne) og i regi av andre (27 prosent av beboerne, 7 prosent av dagbrukerne og 10 prosent av telefonbrukerne).
• Systematisk kartlegging av hjelpebehov (83 prosent av beboerne, 54 prosent av dagbrukerne og 40 prosent av telefonbrukerne)

Enesamtaler ble derimot gitt enda oftere ved brukernes første dagsbesøk (93 prosent) eller enesamtale på telefon (95 prosent), sammenlignet med beboerne under deres første opphold (86 prosent).

Omtrent like mye bistand, uansett type vold

Som nevnt er det en tydelig sammenheng mellom ulike typer vold (se «Voldserfaringer»). Det er kun små forskjeller i bistand gitt til dagbrukerne som oppsøker krisesenteret på grunn av psykisk vold, fysisk vold eller trusler, noe som kan ses i lys av at mange har opplevd flere former for vold.

Kontakten med andre instanser var som regel opprettet før besøket

7 av 10 dagbrukere var i kontakt med andre hjelpeinstanser før første gang de besøkte et krisesenter i 2024. Av disse hadde 31 prosent vært i kontakt med politiet, og mellom 23 og 26 prosent hadde vært i kontakt med sykehus/fastlege/legevakt, advokat, psykisk helsetjeneste, NAV og familievernkontor. Av dagbrukerne som hadde barn under 18 år boende i husholdningen, hadde 38 prosent vært i kontakt med barnevernet, og 37 prosent hadde vært i kontakt med et familievernkontor.

Kontakt med andre hjelpeinstanser ble forholdvis sjelden opprettet ved første dagsbesøk, og dette ble opprettet for 25 prosent av dagbrukerne. Det vanligste var at det ble opprettet kontakt med advokat (11 prosent). Ut over dette var de vanligste instansene politiet og NAV (4 prosent og 3 prosent). Det ble opprettet kontakt med barnevernet for 5 prosent av dagbrukerne som hadde barn under 18 år boende i husholdningen, og for 2 prosent ble det opprettet kontakt med et familievernkontor.

Kontakten med andre instanser var relativt lik også blant telefonbrukerne. 63 prosent av telefonbrukere var i kontakt med andre instanser før første enesamtale på telefon i 2024. De vanligste instansene de var i kontakt med, var politiet, psykisk helsetjeneste, advokat og sykehus/fastlege/legevakt. Av telefonbrukerne som hadde barn under 18 år boende i husholdningen, hadde 39 prosent vært i kontakt med barnevernet, og 34 prosent hadde vært i kontakt med et familievernkontor.

For 17 prosent av telefonbrukerne ble det opprettet kontakt med andre instanser ved første enesamtale på telefon, og de vanligste instansene som disse brukerne ble satt i kontakt med, var advokat (5 prosent) og politiet (4 prosent). Det ble opprettet kontakt med barnevernet for 3 prosent av telefonbrukerne som hadde barn under 18 år boende i husholdningen, og for 1 prosent ble det opprettet kontakt med et familievernkontor.

Fra 2019 til 2024 var det en nedgang i andelen dagbrukere som var i kontakt med advokat, NAV, helsesykepleier/-stasjon og sykehus/fastlege/legevakt før besøket.

Sammenlignet med beboere, hadde en større andel av dagbrukerne vært i kontakt med psykisk helsetjeneste (26 prosent av dagbrukerne og 17 prosent av beboerne), advokat (25 prosent av dagbrukerne og 13 prosent av beboerne) og familievernkontor (23 prosent av dagbrukerne og 9 prosent av beboerne) før den første kontakten med krisesenteret. Det var derimot mindre vanlig at dagbrukerne hadde opprettet kontakt med politiet (31 prosent av dagbrukerne og 41 prosent av beboerne) før den første kontakten med krisesenteret.

Det ble oftere opprettet kontakt med andre instanser for beboere enn for dagbrukere. Ved det første besøket ble det opprettet kontakt med andre hjelpeinstanser for 25 prosent av dagbrukerne, mens det ble opprettet kontakt med andre instanser for 74 prosent av beboerne (Det er her regnet prosentandel for beboerne med utgangspunkt i første opphold for å kunne sammenligne med første besøk).

3 av 4 dagbrukere hadde ikke vært beboere før, men kun benyttet krisesenterets dagtilbud

77 prosent av dagbrukerne hadde ikke bodd på et krisesenter tidligere, den første gangen de besøkte et krisesenter i 2024. Andelen dagbrukere som ikke har vært beboere tidligere, har økt noe siden 2019.