Om beboerne

60 prosent av beboerne hadde ikke vært i kontakt med et krisesenter før sitt første opphold i 2024. Denne andelen har vært nokså stabil over tid.

18 prosent av beboerne hadde overnattet på et krisesenter også før 2024, noe som er omtrent likt som i 2023, da andelen var 20 prosent. Denne andelen har også vært relativt stabil over tid, og har variert mellom 17 prosent og 23 prosent i årene 2015–2024.

70 prosent av de tidligere beboerne hadde hatt 1 tidligere opphold på krisesenter før 2024, 19 prosent hadde hatt 2 tidligere opphold, og 9 prosent hadde hatt 3 eller flere tidligere opphold. 20 prosent av beboerne hadde benyttet seg av krisesentrenes dagtilbud før de kom for å bo på senteret, enten ved det samme senteret eller ved et annet krisesenter. Denne andelen var 18 prosent i 2023 og 16 prosent i 2022. Andelen varierte mellom 18 prosent og 21 prosent i årene 2019–2021.

16 prosent av beboerne var i telefonkontakt med et krisesenter før sitt første opphold i 2024. Dette er nokså likt som i 2022 (14 prosent) og som i årene 2019–2021 (16–17 prosent).

Av beboere som hadde vært i kontakt med et krisesenter tidligere, hadde 35 prosent kontakt med et krisesenter for første gang (tidligere) i 2024, mens 31 prosent hadde sin første kontakt i 2023. 20 prosent var først i kontakt for 2–5 år siden, og 14 prosent hadde sin første kontakt med et krisesenter for mer enn 5 år siden.

41 prosent av beboerne hadde med seg barn under 18 år første gang de overnattet på et krisesenter i 2024. Dette er omtrent som i 2023 og 2022, og en litt lavere andel enn i 2021. Andelen var 39 prosent i 2023, 42 prosent i 2022, 45 prosent i 2021, 43 prosent i 2020 og 44 prosent i 2019.

Av beboerne som hadde med seg barn, hadde 46 prosent med seg ett barn, 34 prosent hadde med seg 2 barn og 20 prosent hadde med seg 3 eller flere barn.

15 prosent av beboerne hadde barn under 18 år boende i husholdningen som ikke var med til krisesenteret. Andelen beboere som hadde barn under 18 år som ikke var med til krisesenteret, var 14 prosent i 2023, 15 prosent i 2022 og 13 prosent i 2021. Barna som bor på krisesentrene eller er brukere av sentrenes dagtilbud, registreres på eget skjema. Les mer i artikkelen om barn på krisesenter.

3 prosent av beboerne var gravide ved sitt første opphold i 2024, og 6 prosent hadde barn som var under 1 år gamle. Det er omtrent som i 2023, da dette ble registrert for første gang.

56 prosent av beboerne kom fra kommunen hvor senteret er lokalisert. 33 prosent kom fra en annen kommune som bidrar økonomisk til krisesentertilbudet, mens 8 prosent kom fra andre kommuner. For 2 prosent av beboerne var ingen kommunetilhørighet oppgitt. Sistnevnte gjelder for brukere som ikke har tilhørighet til en kommune, eller som ikke kjenner til hvilken kommune dette er. Det kan blant annet være aktuelt for asylsøkere, brukere uten lovlig opphold i Norge, brukere som er utsatt for menneskehandel, etc.

Ved 16 prosent av oppholdene der beboeren dro tilbake til voldsutøveren, var forholdet anmeldt. Til sammenligning var forholdet anmeldt ved 44 prosent av oppholdene der beboerne ikke dro tilbake til voldsutøveren etter krisesenteroppholdet.

Beboerne som returnerte til voldsutøver, var i mindre grad utsatt for trusler, materiell vold, økonomisk vold, seksuell vold, negativ sosial kontroll og fysisk vold, sammenlignet med beboere som dro andre steder.

• Ved 47 prosent av oppholdene der beboeren dro tilbake til voldsutøver, var beboeren utsatt for trusler. Dette gjaldt 62 prosent av oppholdene der beboeren dro andre steder.
• Materiell vold ble oppgitt ved 21 prosent av oppholdene der beboeren dro tilbake til voldsutøver og 31 prosent av oppholdene der beboeren dro andre steder.
• Økonomisk vold ble oppgitt ved 19 prosent av oppholdene der beboeren dro tilbake til voldsutøver og 30 prosent av oppholdene der beboeren dro andre steder.
• Seksuell vold ble oppgitt ved 14 prosent av oppholdene der beboeren dro tilbake til voldsutøver og 23 prosent av oppholdene der beboeren dro andre steder.
• Negativ sosial kontroll ble oppgitt ved 28 prosent av oppholdene som endre med retur til voldsutøver, mot 34 prosent av oppholdene som endte med at beboeren dro et annet sted.
• Fysisk vold ble oppgitt ved 66 prosent av oppholdene som endre med retur til voldsutøver, mot 72 prosent av oppholdene som endte med at beboeren dro et annet sted.

Beboere som returnerte til voldsutøveren etter oppholdet, hadde vært utsatt for vold over kortere tid enn de som dro andre steder. For til sammen 29 prosent av dem hadde overgrepet(ene) pågått i en periode som var kortere enn ett år, og for 5 prosent var det et enkelttilfelle. Til sammenligning gjaldt dette henholdsvis 23 prosent og 2 prosent av oppholdene der beboeren dro andre steder.

Beboerne med funksjonsnedsettelse hadde høyere gjennomsnittsalder

Beboerne med funksjonsnedsettelse hadde høyere gjennomsnittsalder (39 år) enn beboerne uten funksjonsnedsettelse (36 år).

Færre hadde innvandrerbakgrunn

38 prosent av beboerne med funksjonsnedsettelse hadde innvandrerbakgrunn. Blant beboerne uten funksjonsnedsettelse, hadde 74 prosent innvandrerbakgrunn.

Færre hadde med seg barn og litt færre levde i et parforhold

27 prosent av beboere med funksjonsnedsettelse hadde med seg barn ved første opphold i 2024. Dette gjaldt 51 prosent av beboere uten funksjonsnedsettelse.

Litt færre av beboerne med funksjonsnedsettelse levde i et parforhold, sammenlignet med andre beboere. Andelen som var gift, registrert partner eller samboer, var totalt 58 prosent blant beboerne med funksjonsnedsettelse og 67 prosent blant øvrige beboere. Beboerne med funksjonsnedsettelse var sjeldnere gift eller registrert partner, men litt oftere samboere.

Flere mottok stønad, trygd og pensjon

En mindre andel av beboerne med funksjonsnedsettelse var tilknyttet arbeidslivet, sammenlignet med beboerne uten funksjonsnedsettelse: 24 prosent mot 48 prosent. 65 prosent av beboerne med funksjonsnedsettelse mottok stønad, trygd eller pensjon. Til sammenligning gjaldt dette 22 prosent av beboere uten funksjonsnedsettelse.

Flere hadde hatt kontakt med et krisesenter tidligere

En litt større andel av beboerne med funksjonsnedsettelse hadde hatt kontakt med et krisesenter før sitt første opphold i 2024. 23 prosent av beboerne med funksjonsnedsettelse hadde bodd på et krisesenter også før det første oppholdet, 23 prosent hadde vært dagbrukere og 21 prosent hadde hatt telefonkontakt. Til sammenligning gjaldt dette henholdsvis 15 prosent, 18 prosent og 13 prosent av beboerne uten funksjonsnedsettelse.

Beboerne med funksjonsnedsettelse var oftere utsatt for vold fra en ruspåvirket person. 58 prosent oppga at voldsutøver alltid eller av og til var ruspåvirket under overgrepene, sammenlignet med 46 prosent av beboerne uten funksjonsnedsettelse.

Beboerne med funksjonsnedsettelse var litt sjeldnere utsatt for vold fra nåværende ektefelle eller samboer, sammenlignet med øvrige beboere (57 prosent mot 65 prosent). Dette bør ses i sammenheng med at litt færre av beboerne med funksjonsnedsettelse levde i et parforhold før oppholdet.

Andelen som var utsatt for digital/elektronisk vold, seksuell vold og materiell vold, var litt større blant beboerne med funksjonsnedsettelse enn blant øvrige beboere (forskjeller på mellom 4 prosentpoeng og 5 prosentpoeng).

Andelen som oppga at de hadde anmeldt forholdet ved første opphold i 2024, var litt mindre blant beboere med funksjonsnedsettelse enn blant øvrige beboere (36 prosent mot 42 prosent).

Beboerne med funksjonsnedsettelse ble oftere satt i kontakt med psykisk helsetjeneste under oppholdet, sammenlignet med (oppholdene til) øvrige beboere: 14 prosent mot 4 prosent. For kontakt med psykisk helsetjeneste opprettet før oppholdet, var forskjellen enda større: 34 prosent mot 7 prosent. Dette kan ses i sammenheng med at de fleste beboerne med funksjonsnedsettelse, hadde psykiske funksjonsnedsettelser.

Under oppholdene til beboerne med funksjonsnedsettelse, ble det oftere opprettet kontakt med sykehus/fastlege/legevakt enn ved oppholdene til øvrige beboere (forskjell på 9 prosentpoeng). Det ble sjeldnere opprettet kontakt med barnevern, familievernkontor og advokat (forskjeller på 7–9 prosentpoeng).

Før oppholdet var beboerne med funksjonsnedsettelse oftere i kontakt med psykisk helsetjeneste, sykehus/fastlege/legevakt og NAV (forskjeller på 16–27 prosentpoeng), og de var sjeldnere i kontakt med barnevern og flyktninginstans (forskjeller på 4–5 prosentpoeng). Forskjeller i kontakt med barnevern og flyktninginstans bør ses i sammenheng med at beboerne med funksjonsnedsettelse sjeldnere hadde med barn til krisesenteret, samt at færre av dem hadde innvandrerbakgrunn.

En litt større andel av beboerne med funksjonsnedsettelse oppga ved første opphold at de kom i kontakt med krisesenteret gjennom psykisk helsetjeneste (9 prosent mot 3 prosent) eller sykehus/fastlege/legevakt (10 prosent mot 6 prosent), sammenlignet med øvrige beboere. En litt større andel av beboerne med funksjonsnedsettelse tok også kontakt på eget initiativ (44 prosent mot 38 prosent).

Det er generelt små forskjeller når det kommer til hva slags bistand som ble gitt ved oppholdene til beboere med og uten funksjonsnedsettelse, men beboere med funksjonsnedsettelse fikk litt sjeldnere advokathjelp (18 prosent mot 25 prosent). De fikk også sjeldnere hjelp til barnepass (12 prosent mot 23 prosent) – noe som må ses i sammenheng med at beboere med funksjonsnedsettelse betydelig sjeldnere hadde med barn til krisesenteret.

18 prosent av beboerne hadde bodd på et krisesenter før sitt første opphold i 2024. Dette er omtrent på nivå med tidligere år (andelen var 20 prosent i 2023, 17 prosent i 2022, 19 prosent i 2021, 22 prosent i 2020 og 20 prosent i 2019).

70 prosent av de tidligere beboerne hadde 1 tidligere opphold, 19 prosent hadde 2 tidligere opphold, og 9 prosent hadde 3 eller flere tidligere opphold.

Dersom vi ser på alle registrerte opphold i 2024, viser tallene at 29 prosent av disse var gjentatte opphold, det vil si at beboeren hadde bodd på et krisesenter tidligere. Andelen gjentatte opphold var 31 prosent i 2023 og 28 prosent både i 2022 og 2021, mens den i 2020 og 2019 var henholdsvis 33 prosent og 34 prosent.

Se oversikt over andel opphold av tidligere beboere for hvert krisesenter i artikkelen «Statistikk pr. senter»

Beboerne med gjentatte opphold hadde litt høyere gjennomsnittsalder

Beboerne med gjentatte opphold hadde en gjennomsnittsalder på 38 år, som er 1 år høyere enn gjennomsnittet for beboerne som ikke hadde bodd på et krisesenter før 2024.

Litt færre levde i et parforhold

Litt færre av beboerne med gjentatte opphold levde i et parforhold før de flyttet inn på krisesenteret. Totalt var 55 prosent av de tidligere beboerne, og 65 prosent av førstegangsbeboerne, enten samboere eller gifte.

• Andelen som var samboer før oppholdet, var 22 prosent blant de tidligere beboerne og 27 prosent blant førstegangsbeboere.
• Andelen som var gift før oppholdet, var 33 prosent blant tidligere beboere og 38 prosent blant førstegangsbeboere.

Flere mottok stønad, trygd og pensjon

De tidligere beboerne mottok oftere stønad, trygd eller pensjon, sammenlignet med førstegangsbeboerne, 53 prosent mot 35 prosent. Samtidig var andelen yrkesaktive (enten fulltid eller deltid) lavere blant tidligere beboere enn blant førstegangsbeboere. 30 prosent av de tidligere beboerne og 41 prosent av førstegangsbeboerne var yrkesaktive. Forskjellen var størst i andelen som jobbet fulltid: 19 prosent av de tidligere beboerne og 24 prosent av førstegangsbeboere.

Flere hadde en funksjonsnedsettelse

48 prosent av beboerne med gjentatte opphold hadde funksjonsnedsettelse. Dette gjaldt til sammenligning 36 prosent av førstegangsbeboerne.

Færre hadde med barn på krisesenteret

35 prosent av beboerne med gjentatte opphold hadde med barn på krisesenteret. Dette gjaldt til sammenligning 43 prosent av førstegangsbeboerne.

Færre av de tidligere beboerne levde i et parforhold før sitt første opphold i 2024. Samtidig var voldsutøveren tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste for en større andel av beboerne med tidligere opphold, sammenlignet med førstegangsbeboerne (26 prosent mot 15 prosent). Blant førstegangsbeboerne oppga 63 prosent at voldsutøveren var nåværende ektefelle eller samboer, mot 56 prosent av beboerne med tidligere opphold.

Beboerne med gjentatte opphold hadde i gjennomsnitt levd med volden over en lengre periode enn førstegangsbeboerne: 44 prosent oppga at overgrepene hadde vart i 5 år eller mer, mot 35 prosent av førstegangsbeboerne. Blant førstegangsbeboerne oppga 24 prosent at volden hadde pågått det siste året; til sammenligning gjaldt det 15 prosent av de tidligere beboerne.

Blant beboerne med gjentatte opphold var det vanligere å ha vært utsatt for seksuell vold enn det var blant førstegangsbeboere, 29 prosent mot 21 prosent. Det var også flere som hadde vært utsatt for trusler (67 prosent mot 59 prosent), negativ sosial kontroll (39 prosent mot 32 prosent) og digital/elektronisk vold (15 prosent mot 10 prosent).

Forholdet var oftere anmeldt blant beboerne med gjentatte opphold, sammenlignet med øvrige beboere, 45 prosent mot 38 prosent.

De tidligere beboerne kom oftere i kontakt med krisesentrene på eget initiativ ved det første oppholdet i 2024, sammenlignet med førstegangsbeboere (53 prosent mot 37 prosent). Kontakten ble derimot sjeldnere formidlet av familie, venner eller bekjente (8 prosent mot 18 prosent).

Kontakt med andre instanser, herunder advokat, politiet, NAV, annet krisesenter, psykisk helsetjeneste og sykehus/fastlege/legevakt, var opprettet i forkant av en større andel av oppholdene til tidligere beboere enn oppholdene til førstegangsbeboere (forskjeller på 7–14 prosentpoeng).

Under en litt større andel av oppholdene til tidligere beboere ble det opprettet kontakt med sykehus/fastlege/legevakt, psykisk helsetjeneste og boligkontor, sammenlignet med oppholdene til førstegangsbeboere (forskjeller på 4–5 prosentpoeng).

Det ble litt oftere gitt bistand i form av praktisk hjelp under oppholdene til beboerne som hadde bodd på et krisesenter tidligere, sammenlignet med oppholdene til øvrige beboere (41 prosent mot 35 prosent). Det var også litt forskjell i hvor ofte beboerne fikk hjelp i form av deltakelse fra krisesenteret i møte med andre tjenester, hjelp til flytting og hjelp i kontakt med andre tjenester (alle disse andelene var 5 prosentpoeng høyere ved opphold av tidligere beboere, sammenlignet med oppholdene til beboere som ikke hadde bodd på et krisesenter tidligere).

Beboerne med innvandrerbakgrunn hadde lavere gjennomsnittsalder

Beboerne med innvandrerbakgrunn var litt yngre enn beboerne uten innvandrerbakgrunn, med en gjennomsnittsalder på 36 år mot 40 år. Dette er et mønster som har vedvart over tid.

Litt mer vanlig å jobbe deltid

Omtrent like store andeler av beboerne med og uten innvandrerbakgrunn, henholdsvis 40 prosent og 37 prosent, var i jobb. Sammenlignet med beboere uten innvandrerbakgrunn, jobbet en noe større andel deltid (18 prosent mot 12 prosent). Videre var en større andel av beboerne med innvandrerbakgrunn, hjemmearbeidende (4 prosent mot 1 prosent) eller under utdanning (15 prosent mot 7 prosent). 16 prosent av beboerne med innvandrerbakgrunn gikk på kurs/introduksjonsprogram. En betydelig lavere andel av beboerne med enn uten innvandrerbakgrunn, mottok stønad, trygd eller pensjon (24 prosent mot 59 prosent).

Beboerne med innvandrerbakgrunn var oftere gift/registrert partner, og hadde oftere med seg barn

Både beboere med og uten innvandrerbakgrunn var som regel gifte eller samboende før krisesenteroppholdet, henholdsvis 68 prosent og 58 prosent. Beboerne med innvandrerbakgrunn var imidlertid betydelig oftere gift/registrert partner (50 prosent mot 18 prosent), og levde i mindre grad i samboerskap (17 prosent mot 40 prosent), sammenlignet med beboerne uten innvandrerbakgrunn.

En større andel av beboerne med innvandrerbakgrunn hadde med seg barn under 18 år første gang de bodde på et krisesenter i 2024. Dette gjaldt henholdsvis 47 prosent av beboerne med innvandrerbakgrunn og 34 prosent av beboerne uten innvandrerbakgrunn.

Mindre vanlig med funksjonsnedsettelse

24 prosent av beboerne med innvandrerbakgrunn hadde én eller flere funksjonsnedsettelser. Til sammenligning gjaldt dette 59 prosent av beboerne uten innvandrerbakgrunn

Litt mindre vanlig å ha hatt kontakt med et krisesenter tidligere

Beboerne med innvandrerbakgrunn hadde i litt mindre grad hatt kontakt med et krisesenter før det første oppholdet i 2024, sammenlignet med beboere uten innvandrerbakgrunn; 36 prosent mot 46 prosent. Forskjellen lå i bruk av dagtilbudet (18 prosent mot 24 prosent) og i kontakt på telefon (14 prosent mot 19 prosent), der andelene var lavere blant beboerne med innvandrerbakgrunn. Det var ikke forskjell i andelen som hadde bodd på et krisesenter også før 2024 (18 prosent i begge gruppene).

10 prosent av beboerne med innvandrerbakgrunn var utsatt for æresrelatert vold, 1 prosent var utsatt for menneskehandel, og 2 prosent var utsatt for tvangsekteskap. Blant beboerne uten innvandrerbakgrunn, var 1 prosent utsatt for æresrelatert vold, mens mindre enn 1 prosent var utsatt for menneskehandel eller tvangsekteskap.

Det var mindre vanlig å oppgi materiell vold (23 prosent mot 37 prosent) og digital/elektronisk vold (8 prosent mot 15 prosent) blant beboerne med innvandrerbakgrunn enn blant beboerne uten innvandrerbakgrunn.

Uavhengig av bakgrunn, var psykisk vold, fysisk vold og trusler de vanligste årsakene til krisesenteropphold.

Beboere med innvandrerbakgrunn oppga sjeldnere enn beboere uten innvandrerbakgrunn at voldsutøver var ruspåvirket. 42 prosent av beboerne med innvandrerbakgrunn svarte at voldsutøver alltid eller av og til var ruspåvirket under overgrepet(ene), mot 63 prosent av beboerne uten innvandrerbakgrunn.

En litt større andel av beboerne med innvandrerbakgrunn var utsatt for vold fra nåværende ektefelle eller samboer (66 prosent mot 57 prosent) og/eller fra foreldre (11 prosent mot 6 prosent) eller annen familie (enn foreldre, steforeldre, barn og søsken) / svigerfamilie (9 prosent mot 4 prosent). En mindre andel var utsatt for vold fra tidligere ektefelle/samboer/kjæreste, 13 prosent mot 24 prosent.

En større andel av beboerne med innvandrerbakgrunn hadde vært utsatt for flere voldsutøvere, 16 prosent, mot 10 prosent blant dem uten innvandrerbakgrunn.

Beboere med innvandrerbakgrunn mottok generelt sett noe mer bistand på krisesentrene enn beboere uten innvandrerbakgrunn. Under oppholdene deres ble det hyppigere gitt bistand i form av hjelp i kontakt med andre tjenester, deltakelse fra krisesenterets side i møter med andre tjenester og hjelp til flytting (forskjeller på 9–10 prosentpoeng sammenlignet med oppholdene til beboere uten innvandrerbakgrunn). Krisesentrene ga også litt oftere bistand i form av praktisk hjelp, fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter, hjelp til å finne bolig, barnepass – og det ble litt oftere gjennomført en systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av noen andre enn krisesenteret (forskjeller på 6–8 prosentpoeng). Videre ble det noe oftere utarbeidet en plan for oppfølging under oppholdet og gjennomført systematisk kartlegging av hjelpebehov, og beboerne fikk også litt oftere advokatbistand i regi av krisesenteret (5 prosentpoeng forskjell).

Forskjellen i andelen som fikk bistand til barnepass, kan ses i lys av at en større andel beboere med enn uten innvandrerbakgrunn hadde med seg barn til krisesenteret.

En litt større andel av beboerne med innvandrerbakgrunn ble satt i kontakt med krisesenteret av politiet (23 prosent) og barnevern (17 prosent), sammenlignet med beboere uten innvandrerbakgrunn (henholdsvis 18 prosent og 12 prosent). Derimot ble en mindre andel av beboerne med innvandrerbakgrunn satt i kontakt med senteret av sykehus/fastlege/legevakt (5 prosent mot 11 prosent) og psykisk helsetjeneste (3 prosent mot 8 prosent). Andelen som oppsøkte senteret på eget initiativ, var også mindre blant beboerne med innvandrerbakgrunn enn blant beboere uten innvandrerbakgrunn, 35 prosent mot 47 prosent. 6 prosent av beboerne med innvandrerbakgrunn ble satt i kontakt med krisesenteret av en flyktninginstans.

Det ble oftere opprettet kontakt med andre instanser under oppholdene til beboerne med innvandrerbakgrunn (ved 77 prosent av oppholdene, og ved 68 prosent av oppholdene til beboere uten innvandrerbakgrunn). Under oppholdene ble en større andel av beboerne med enn uten innvandrerbakgrunn satt i kontakt med NAV (37 prosent mot 19 prosent) og barnevern (28 prosent mot 18 prosent). Dette kan blant annet ses i sammenheng med at færre med innvandrerbakgrunn mottok stønad, trygd eller pensjon, og at flere hadde med barn til krisesenteret. Ved 8 prosent av oppholdene ble beboere med innvandrerbakgrunn satt i kontakt med en flyktninginstans. Beboerne med innvandrerbakgrunn ble sjeldnere satt i kontakt med psykisk helsetjeneste (6 prosent mot 11 prosent), sammenlignet med beboerne uten innvandrerbakgrunn.

Før oppholdene var det mindre vanlig at beboere med innvandrerbakgrunn hadde vært i kontakt med psykisk helsetjeneste (9 prosent mot 31 prosent), sykehus/fastlege/legevakt (19 prosent mot 33 prosent), advokat (13 prosent mot 20 prosent) og rusomsorg (1 prosent mot 7 prosent), enn det var blant beboere uten innvandrerbakgrunn. 10 prosent av beboerne med innvandrerbakgrunn var i kontakt med en flyktninginstans før oppholdet.

18 prosent av oppholdene til beboere med innvandrerbakgrunn endte med retur til voldsutøver, en litt større andel enn for oppholdene til beboere uten innvandrerbakgrunn (15 prosent).

Ved 9 prosent av oppholdene til beboerne med innvandrerbakgrunn, ble manglende oppholdstillatelse oppgitt som grunn til at beboeren returnerte til voldsutøver. En mindre andel av beboerne med enn uten innvandrerbakgrunn oppga at de returnerte til voldsutøver på grunn av avhengighet/press (11 prosent mot 22 prosent). Ellers er det bare små forskjeller i årsaker til at beboerne returnerte til voldsutøver.

En stor andel av oppholdene til beboere både med og uten innvandrerbakgrunn endte med at de dro tilbake til egen bolig (uten voldsutøver) eller til ny/annen bolig, henholdsvis 49 prosent og 53 prosent. Det var litt mer vanlig å dra til en ny eller annen bolig (26 prosent mot 19 prosent), og litt mindre vanlig å dra hjem til egen bolig uten voldsutøver (23 prosent mot 33 prosent), blant beboerne med innvandrerbakgrunn, sammenlignet med dem uten innvandrerbakgrunn.