Økonomi og organisering
Det er kommunene som har ansvar for å finansiere drift av krisesentertilbudet. I 2024 bevilget kommunene ca. 525,3 millioner kroner til krisesentrene.
Oversikt over krisesentertilbudets finansiering og kapasitet
I 2024 bevilget kommunene ca. 525,3 millioner kroner til krisesentrene. Tabellen viser en oversikt per senter med KOSTRA-tall fra kommunene som støtter sentrene økonomisk sammenstilt med tall fra krisesenterstatistikken for 2024. Oversikten viser at det er betydelige variasjoner i hvor mye kommunene bevilget til drift av krisesentertilbudet. De bevilgede midlene til drift var lavest for Vest-Finnmark krisesenter (ca. 2,8 millioner kroner) og Sør-Helgeland Krisesenter (ca. 2,9 millioner kroner), og høyest for Oslo krisesenter (ca. 51,4 millioner kroner) og Krisesenter for Bergen og omegn (ca. 31,4 millioner kroner).
Dersom vi ser kostnadene i sammenheng med hvor mange innbyggere det bor i kommunene som krisesentrene dekker, finner vi at driften av sentrene i gjennomsnitt hadde en kostnad per innbygger på 133 kroner. Krisesenteret Asker, Bærum og Lier hadde den laveste kostnaden per innbygger (49 kroner per innbygger), etterfulgt av Krisesenteret i Stavanger (51 kroner per innbygger). Nordmøre Krisesenter (282 kroner per innbygger) og Norasenteret (272 kroner per innbygger) hadde de høyeste kostnadene per innbygger.
Organisasjonsform
Krisesentrenes organisasjonsform
Antall krisesentertilbud for kvinner og menn med ulike organisasjonsformer. 2015-2024.
Organisasjonsform
De fleste krisesentrene var organisert som en kommunal virksomhet eller et interkommunalt selskap (IKS). 18 av krisesentrene var organisert som en kommunal virksomhet, mens 12 sentre var organisert som et interkommunalt selskap (IKS). 6 sentre var organisert som frivillig eller privat virksomhet og 7 var organisert som stiftelser. Antall krisesentre med de ulike organisasjonsformene har vært relativt stabilt de siste årene.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
*Frivillig/privat virksomhet omfatter også de som hadde spesifisert at de var ideell organisasjon, fristilt virksomhet og forening/lag/innretning.
Internkontroll og tilsyn
Internkontroll
Antall krisesentertilbud til kvinner og menn hvor det er gjennomført internkontroll. Flere kryss mulig. 2015-2024.
Krisesenterlovens § 9 omhandler statlig tilsyn med krisesentertilbudene. Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virksomhetene og tjenestene som utgjør krisesentertilbudet, utfører oppgavene sine i samsvar med kravene fastsatt i lov eller forskrift. Statsforvalteren skal føre tilsyn med at kommunen oppfyller kravene til krisesentertilbudet, og til internkontroll. Kommunens plikter er pålagt etter krisesenterlovens §§ 2, 3 og 4 og kommunelovens § 25-1.
I 2024 ble det gjennomført internkontroll ved 19 av de 43 sentrene med tilbud til kvinner. Som tidligere år ble de fleste kontrollene gjennomført av kommunen krisesentertilbudet lå i.
Det ble gjennomført internkontroll ved 17 av 42 sentre med tilbud til menn.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Spørsmålet ble først stilt til krisesentertilbud for menn i 2019.
Medlemskap i organisasjon
Krisesentertilbud som er medlem i ulike organisasjoner
Antall sentre med tilbud til kvinner og menn som er medlem i ulike organisasjoner. 2015-2024.
Medlemskap i organisasjoner
21 av 43 krisesentre med tilbud til kvinner var medlem av Krisesentersekretariatet, en uavhengig paraplyorganisasjon for krisesentre i Norge – 1 flere enn i 2023. Over tid har antall sentre som er medlemmer i Krisesentersekretariatet, gått litt ned.
Videre var 12 sentre medlem av Samfunnsbedriftene (tidligere KS-bedrift). Dette er likt som i 2023, 1 flere enn i 2022 og 2 flere enn i 2021. Av rene arbeidsgiverorganisasjoner, oppga 6 sentre Virke. 13 sentre med tilbud til kvinner var ikke medlem av noen organisasjon. Dette er like mange som de 3 siste årene.
Av sentrene med tilbud til menn, var 20 av 42 medlem av Krisesentersekretariatet, 12 var medlem av Samfunnsbedriftene og 5 var med i Virke. 13 av sentrene med tilbud til menn, var ikke medlem av en organisasjon.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Totalt antall krisesentertilbud for kvinner var 46 i 2015 til og med 2018, 44 i 2019, 43 i 2020, 43 i 2021 og 43 i 2022.
Totalt antall krisesentertilbud for menn var 41 i 2019, 39 i 2020, 40 i 2021 og 42 i 2022.
Spørsmålet ble først stilt til krisesentertilbud for menn i 2019.
KLP var nytt svaralternativ i 2020.
Trenger du hjelp?
Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:
- Dinutvei.no
- Vold- og overgrepslinjen
- Oversikt over krisesentre i Norge
- Seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming
- Kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene: