Menn på krisesenter

Nedgang i antall menn på krisesenter

I 2024 bodde det til sammen 210 menn på totalt 35 krisesentre. Det er en nedgang fra 2023, da det bodde 233 menn på krisesentrene. Dette var det høyeste antallet mannlige beboere som er registrert noe år i statistikken. Antallet mannlige beboere i 2024 er det nest høyeste som er registrert. Etter at et tilbud til menn ble lovpålagt i 2010, har antallet mannlige beboere variert mellom 37 og 233.

I 2024 ble det registrert til sammen 234 opphold av menn på krisesentrene, en nedgang fra 254 opphold i 2023 – som var det høyeste antallet registrerte opphold av menn siden registreringen startet. Siden 2017 har kjønn også blitt registrert ved oppholdene der beboeren ønsket å reservere seg mot videre registrering, noe som betyr at flere opphold av menn blir registrert.

Når vi sammenligner andeler av menn og kvinner på krisesenter, samt resultater blant menn over tid, bør dette gjøres med forbehold om at antall menn (210) og opphold av menn (234) er relativt lavt, sammenlignet med antall kvinner (2 123) og opphold av kvinner (2 472). Blant annet innebærer dette at prosentandeler blant menn vil variere mer over tid enn tilsvarende prosentandeler blant kvinner.

Nedgang i antall opphold av menn

I 2024 ble det registrert til sammen 234 opphold av menn på krisesentrene, en nedgang fra 254 opphold i 2023 – som var det høyeste antallet registrerte opphold av menn siden registreringen startet. Siden 2017 har kjønn også blitt registrert ved oppholdene der beboeren ønsket å reservere seg mot videre registrering, noe som betyr at flere opphold av menn blir registrert.

De mannlige beboerne var i gjennomsnitt 38 år

Gjennomsnittsalderen til mannlige beboere var 38 år, mens den var 37 år blant kvinner. I 2023 var gjennomsnittsalderen til menn 37 år, mens den var 36 år blant kvinner. I 2022 var gjennomsnittsalderen 36 år blant både menn og kvinner. Også i 2021 var gjennomsnittsalderen til de mannlige beboerne 36 år, mens den var 37 år i 2020 og 38 år i 2019.

6 av 10 menn var gift, registrert partner eller samboende

61 prosent av mennene levde i samboerskap eller ekteskap ved første opphold. Denne andelen var 54 prosent i 2023, 53 prosent i 2022, 59 prosent i 2021, 35 prosent i 2020 og 59 prosent i 2019. Andelen av de mannlige beboerne som levde i samboerskap eller ekteskap, var omtrent den samme som blant kvinnelige beboere (64 prosent).

66 prosent av mennene hadde innvandrerbakgrunn

123 menn hadde innvandrerbakgrunn, noe som tilsvarer 66 prosent av mennene. Dette er en noe større andel enn i 2023 (54 prosent), mens det er omtrent tilsvarende andel som i 2022 (62 prosent), 2021 (64 prosent), 2020 og 2019 (63 prosent begge år). Andelen med innvandrerbakgrunn var litt lavere blant kvinner (61 prosent).

43 prosent av de mannlige beboerne hadde funksjonsnedsettelse

43 prosent av mennene, 77 menn, hadde én eller flere funksjonsnedsettelser. Andelen var litt høyere enn blant de kvinnelige beboerne (38 prosent). En noe lavere andel av mennene hadde en psykisk funksjonsnedsettelse (53 prosent av menn og 66 prosent av kvinner med funksjonsnedsettelse), mens en høyere andel hadde nedsatt bevegelse, syn og/eller hørsel (14 prosent av menn og 7 prosent av kvinner med funksjonsnedsettelse).

46 prosent av mennene var i jobb

46 prosent av mennene var i jobb, enten fulltid eller deltid. Dette gjaldt 42 prosent av mennene i 2023, 49 prosent i 2022, 45 prosent i 2021, 39 prosent i 2020 og 43 prosent i 2019. Andelen var 8 prosentpoeng høyere blant mennene enn blant kvinnene. En høyere andel av menn enn av kvinner jobbet fulltid, henholdsvis 36 prosent og 22 prosent, mens det var flest kvinner som jobbet deltid (16 prosent av kvinner og 11 prosent av menn). Videre mottok 29 prosent av mennene stønad, trygd eller pensjon, 17 prosent var under utdanning, 9 prosent var arbeidssøkende og samme andel deltok på kurs/introduksjonsprogram.

Psykisk vold, trusler og fysisk vold var de vanligste typene vold som mennene var utsatt for

De vanligste formene for vold som mennene som bodde på krisesenter var utsatt for, var psykisk vold (87 prosent), trusler (60 prosent) eller fysisk vold (59 prosent). Dette var også de vanligste formene for vold blant kvinnene.

Omtrent 1 av 4 menn som bodde på krisesenter var utsatt for økonomisk vold (25 prosent), materiell vold (24 prosent) og negativ sosial kontroll (23 prosent). Det var mindre vanlig at menn oppga digital/elektronisk vold (8 prosent), seksuell vold (4 prosent), æresrelatert vold (4 prosent), menneskehandel og tvangsekteskap (begge 1 prosent). 6 prosent rapporterte andre former for vold.

En større andel kvinner enn menn oppga seksuell vold, negativ sosial kontroll, fysisk vold og psykisk vold. Ingen menn oppga vold mot kjæledyr eller seksuell vold mot brukerens barn i 2024.

De fleste mennene hadde levd med volden i mer enn ett år

For 4 prosent av mennene var volden et engangstilfelle forut for første krisesenteropphold. Dette er likt som blant de kvinnelige beboerne. 23 prosent av mennene var utsatt for vold i en periode på inntil ett år. De fleste menn på krisesenter, 73 prosent, hadde vært utsatt for vold i mer enn ett år. Dette er en litt høyere andel enn i 2023 (67 prosent) og 2022 (68 prosent), og omtrent samme andel som i 2021 (71 prosent). I 2020 og 2019 var andelene henholdsvis 66 prosent og 58 prosent. Andelen kvinnelige beboere i 2024 som hadde vært utsatt for vold i en periode på mer enn ett år, var 74 prosent, omtrent samme andel som blant menn.

Voldsutøveren var oftest ektefelle eller samboer

Både for kvinner og menn var voldsutøver oftest nåværende ektefelle eller samboer, men andelen var noe lavere blant mennene (52 prosent) enn blant kvinnene (63 prosent). 9 prosent av mennene og 18 prosent av kvinnene oppga at voldsutøveren var tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste. Ingen menn oppga kjæreste (særbo) som voldsutøver, mens dette ble oppgitt av 5 prosent av kvinnene.

En større andel menn enn kvinner oppga at volden var utøvd av foreldre (17 prosent mot 8 prosent). Til sammen var omtrent 1 av 10 kvinner, og 2 av 10 menn, utsatt for vold fra en forelder eller steforelder.

Større andeler av menn enn av kvinner oppga at volden var utøvd av annet familiemedlem/svigerfamilie (12 prosent mot 6 prosent), én eller flere bekjente (8 prosent mot 4 prosent) og én eller flere ukjente (7 prosent mot 1 prosent). For øvrige relasjoner til voldsutøver var andelene relativt like for menn og kvinner.

Et klart flertall av mennene som var utsatt for vold fra en kvinne, oppga at voldsutøveren var nåværende ektefelle eller samboer (75 prosent). Blant mennene som var utsatt for vold fra en mann, oppga 37 prosent at voldsutøver var foreldre, og 8 prosent oppga steforeldre. Siden mange oppga å være utsatt for både mannlig og kvinnelig voldsutøver, vet vi ikke kjønnet til voldsutøveren i hver enkelt relasjon som ble registrert.

Menn oppga i større grad en kvinner at voldsutøver var kvinne

18 prosent av de mannlige beboerne hadde vært utsatt for vold fra flere personer, en litt høyere andel enn blant de kvinnelige beboerne (13 prosent). En langt høyere andel av de mannlige (67 prosent) enn av de kvinnelige beboerne (11 prosent) var utsatt for vold fra en kvinne. 43 prosent av mennene var utsatt for vold fra en mann, mot 97 prosent av kvinnene.

Et klart flertall av mennene som var utsatt for vold fra en kvinne, oppga at voldsutøveren var nåværende ektefelle eller samboer (75 prosent). Blant mennene som var utsatt for vold fra en mann, oppga 37 prosent at voldsutøver var foreldre, og 8 prosent oppga steforeldre. Siden mange oppga å være utsatt for både mannlig og kvinnelig voldsutøver, vet vi ikke kjønnet til voldsutøveren i hver enkelt relasjon som ble registrert.

Flest menn oppga at voldsutøver(ene) var i aldersgruppe 30–39 år og 40–49 år (begge 28 prosent). Dette var også de hyppigst oppgitte aldersgruppene blant kvinnene, henholdsvis 34 prosent og 29 prosent. Det var generelt små forskjeller i alderssammensetningen til voldsutøverene oppgitt av menn og kvinner.

Forholdet var anmeldt for 3 av 10 menn som bodde på krisesenter

30 prosent av mennene svarte ved første opphold at forholdet var anmeldt til politiet, en mindre andel enn blant kvinnene (41 prosent). Andelen blant menn er omtrent som i 2023 (28 prosent) og 2019 (31 prosent), men noe høyere enn i 2022 (25 prosent), 2021 (26 prosent) og 2020 (21 prosent).

Blant mannlige beboere som ikke hadde anmeldt forholdet, svarte 78 prosent at de ikke ønsket å anmelde.

Hvordan kom beboerne i kontakt med krisesenteret?

35 prosent av mennene oppsøkte krisesenteret på eget initiativ første gang de oppholdt seg der i 2024. Dette er omtrent samme andel som i 2023 og 2022 (begge 33 prosent), 2021 og 2020 (henholdsvis 34 og 31 prosent), og en noe større andel enn i 2019 (23 prosent).

17 prosent av mennene kom i kontakt med krisesenteret via familie, venner eller bekjente.

Av de ulike instansene, var det barnevernet og politiet som satte flest i kontakt med sentrene. 19 prosent kom i kontakt via barnevernet. 13 prosent kom i kontakt med krisesenteret via politiet. Sistnevnte andel var 22 prosent blant kvinner. Noen menn ble også satt i kontakt med krisesenteret av sykehus/fastlege/legevakt, NAV og psykisk helsetjeneste (7–8 prosent).

Bistand til menn

Det ble gitt en eller annen form for bistand ved alle oppholdene til både menn og kvinner. Både blant mennene og kvinnene var de vanligste formene for bistand inntakssamtale, enesamtale, tildeling av primærkontakt, samt systematisk kartlegging av hjelpebehov og av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret. Flere former for bistand ble gitt ved en mindre andel av oppholdene til menn enn oppholdene til kvinner:

• Totalt ble det gjennomført systematisk kartlegging ved en litt mindre andel av oppholdene til menn enn av oppholdene til kvinner. Ved 69 prosent av oppholdene til menn, og 74 prosent av oppholdene til kvinner, ble det gjort en slik kartlegging i regi av krisesenteret. Ved 20 prosent av oppholdene til menn, og 27 prosent av oppholdene til kvinner, ble det gjort en slik kartlegging i regi av andre (ved 18 prosent av oppholdene til menn og 26 prosent av oppholdene til kvinner ble dette gjennomført både i regi av senteret og i regi av andre).
• Kvinner fikk oftere enn menn bistand i form av fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter i regi av krisesenteret (30 prosent mot 18 prosent), plan for oppfølging etter oppholdet (31 prosent mot 20 prosent), barnepass (19 prosent mot 8 prosent), advokatbistand (22 prosent mot 14 prosent) og fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter i regi av krisesenteret (9 prosent mot 2 prosent). At bistand i form av barnepass ble gitt ved flere opphold av kvinner enn menn, kan ses i sammenheng med at en større andel kvinner hadde med seg barn til senteret.

Hvor dro mennene etter oppholdet?

15 prosent av oppholdene til menn endte med retur til voldsutøveren, omtrent likt som andelen av oppholdene til kvinner (17 prosent). 21 prosent av oppholdene til menn endte med å flytte til en ny/annen bolig. Tilsvarende andel hos kvinnene var 23 prosent.

25 prosent av oppholdene der den mannlige beboeren oppga at voldsutøver var ektefelle eller samboer, endte med retur til voldsutøver. Tilsvarende andel hos kvinnene var 23 prosent.

Retur til voldsutøver

25 prosent av oppholdene der den mannlige beboeren oppga at voldsutøver var ektefelle eller samboer, endte med retur til voldsutøver. Tilsvarende andel hos kvinnene var 23 prosent

Årsaker til retur til voldsutøver

Den vanligste årsaken til at mennene returnerte til voldsutøver, var at de ville gi voldsutøveren en ny sjanse (66 prosent). Dette var også den vanligste årsaken blant kvinner (76 prosent).

Mannlige dagbrukere

328 menn var dagbrukere i 2024. Dette utgjør 9 prosent av dagbrukerne, samme andel som i 2023. Andelen har vært på 8–9 prosent hvert år siden 2017. Menn hadde til sammen 999 dagsbesøk i 2024.

Drøyt halvparten av de mannlige dagbrukerne, 52 prosent, hadde vært i kontakt med et krisesenter før sitt første dagsbesøk i 2024. Dette gjaldt 60 prosent av kvinnene. 16 prosent av mennene hadde vært beboer på et krisesenter før det første besøket, og samme andel hadde vært dagbruker. 33 prosent hadde hatt kontakt med et senter på telefon. Andelene var henholdsvis 23 prosent, 29 prosent og 38 prosent blant kvinnelige dagbrukere.

Enesamtaler på telefon

Bistand som krisesentrene gir gjennom enesamtaler på telefon eller gjennom videosamtale, har blitt registrert siden 2020, i tillegg til bistanden som sentrene gir ved besøk på sentrene. Enesamtaler på telefon er samtaler med brukere på telefon/video som tilsvarer en ordinær enesamtale på krisesenteret – det vil si at samtalen er strukturert og målrettet, og at den har tilsvarende varighet som en fysisk enesamtale. Korte telefonsamtaler, for eksempel i forbindelse med å avlyse avtaler eller praktisk informasjon, skal ikke registreres.

I 2024 registrerte krisesentrene 779 enesamtaler på telefon med menn og 423 mannlige telefonbrukere. 34 prosent av enesamtalene på telefon med mannlige telefonbrukere ble gjennomført på grunn av avstand, mens 66 prosent ble gjennomført på telefon av andre grunner. Dette er omtrent tilsvarende andeler som blant kvinnelige telefonbrukere (henholdsvis 36 prosent og 64 prosent).

27 prosent av de mannlige telefonbrukerne hadde vært i kontakt med et krisesenter før sin første enesamtale på telefon i 2024. Dette gjaldt 43 prosent av kvinnene. 8 prosent av mennene hadde vært beboer på et krisesenter, 17 prosent hadde vært dagbruker, og 15 prosent hadde hatt telefonkontakt med et krisesenter før den første enesamtalen i 2024. Andelene var henholdsvis 19 prosent, 27 prosent og 22 prosent blant kvinnelige dagbrukere.

Gjennomsnittsalderen til mannlige dagbrukere var 39 år

Mannlige dagbrukere hadde en gjennomsnittsalder på 39 år, 1 år høyere enn gjennomsnittsalderen blant de kvinnelige dagbrukerne (38 år). De mannlige telefonbrukerne var i gjennomsnitt 41 år, som også var høyere enn blant kvinnene (39 år).

43 prosent av mannlige dagbrukere var gift, registrert partner eller samboer

43 prosent av de mannlige dagbrukerne, og 53 prosent av de mannlige telefonbrukerne, var samboende eller gifte/registrerte partnere. Dette gjaldt 38 prosent av kvinnelige dagbrukere og 43 prosent av kvinnelige telefonbrukere.

35 prosent av mennene hadde innvandrerbakgrunn

92 menn som var dagbrukere, og 81 menn som var telefonbrukere, hadde innvandrerbakgrunn; tilsvarende 35 prosent av mannlige dagbrukere og 34 prosent av mannlige telefonbrukere. Blant kvinner var andelene henholdsvis 38 prosent og 39 prosent.

37 prosent hadde en funksjonsnedsettelse

34 prosent av mannlige dagbrukere og 39 prosent av de mannlige telefonbrukerne hadde én eller flere funksjonsnedsettelser. Blant kvinner var andelene 37 prosent av dagbrukere og 38 prosent av telefonbrukere.funksjonsnedsettelse.

61 prosent av mennene var i jobb

61 prosent av de mannlige dagbrukerne og 57 prosent av de mannlige telefonbrukerne i arbeid, enten i fulltid eller deltid. Dette gjaldt 56 prosent av kvinnelige dagbrukere og 51 prosent av kvinnelige telefonbrukere.

En større andel menn enn kvinner jobbet fulltid, mens en mindre andel jobbet deltid.

• 52 prosent av mannlige dagbrukere jobbet fulltid, og 9 prosent deltid. Blant kvinnene var andelene henholdsvis 41 og 15 prosent.
• Blant mannlige telefonbrukere jobbet 49 prosent fulltid, og 8 prosent jobbet deltid. Andelene blant kvinnelige telefonbrukere var henholdsvis 38 og 13 prosent.

De vanligste formene for vold som de mannlige dagbrukerne var utsatt for, var psykisk vold (93 prosent), trusler (54 prosent) og fysisk vold (51 prosent). Tilsvarende andeler blant kvinnene var henholdsvis 95 prosent, 55 prosent og 55 prosent. I tillegg rapporterte forholdvis høye andeler av de mannlige dagbrukerne om negativ sosial kontroll (24 prosent), økonomisk vold (21 prosent), og materiell vold (20 prosent). Tilsvarende andeler blant kvinnene var litt høyere – henholdsvis 31 prosent, 25 prosent og 24 prosent.

Det var mindre vanlig at mannlige dagbrukere henvendte seg på grunn av digital/elektronisk vold (9 prosent), seksuell vold (7 prosent), stalking (3 prosent) og æresrelatert vold (1 prosent). Ingen menn oppga tvangsekteskap, mens mindre enn 1 prosent oppga menneskehandel.

En langt større andel kvinner enn menn oppga seksuell vold (25 prosent mot 7 prosent) og en større andel oppga negativ sosial kontroll (31 prosent mot 24 prosent) – ellers var det mindre forskjeller mellom mannlige og kvinnelige dagbrukere.

Også blant mannlige telefonbrukere var de vanligste formene for vold psykisk vold (83 prosent), fysisk vold (43 prosent) og trusler (40 prosent). Tilsvarende andeler blant kvinnene var henholdsvis 92 prosent, 50 prosent og 43 prosent. En større andel kvinnelige telefonbrukere enn mannlige telefonbrukere oppga seksuell vold (17 prosent mot 7 prosent), negativ sosial kontroll (20 prosent mot 11 prosent), psykisk vold (92 prosent mot 83 prosent) og fysisk vold (50 prosent mot 43 prosent), og en litt større andel kvinner enn menn oppga økonomisk vold (16 prosent mot 12 prosent).