Menn på krisesenter
210 menn bodde på krisesenter i 2024, en liten nedgang fra 233 mannlige beboere i 2023. Antallet mannlige beboere i 2024 er likevel det nest høyeste som er registrert noe år i statistikken. Psykisk vold, fysisk vold og trusler var de vanligste formene for vold blant både menn og kvinner som oppholdt seg på krisesentrene. 2 av 3 menn på krisesenter var utsatt for vold fra en kvinne.
For 52 prosent av mennene var voldsutøver nåværende ektefelle eller samboer
Forholdet var anmeldt for 3 av 10 menn som bodde på krisesenter
66 prosent av mennene hadde innvandrerbakgrunn
På denne siden:
Om menns opphold på krisesentrene
Menn som bor på krisesenter
Antall beboere fordelt på kjønn. 2016-2024.
Nedgang i antall menn på krisesenter
I 2024 bodde det til sammen 210 menn på totalt 35 krisesentre. Det er en nedgang fra 2023, da det bodde 233 menn på krisesentrene. Dette var det høyeste antallet mannlige beboere som er registrert noe år i statistikken. Antallet mannlige beboere i 2024 er det nest høyeste som er registrert. Etter at et tilbud til menn ble lovpålagt i 2010, har antallet mannlige beboere variert mellom 37 og 233.
I 2024 ble det registrert til sammen 234 opphold av menn på krisesentrene, en nedgang fra 254 opphold i 2023 – som var det høyeste antallet registrerte opphold av menn siden registreringen startet. Siden 2017 har kjønn også blitt registrert ved oppholdene der beboeren ønsket å reservere seg mot videre registrering, noe som betyr at flere opphold av menn blir registrert.
Når vi sammenligner andeler av menn og kvinner på krisesenter, samt resultater blant menn over tid, bør dette gjøres med forbehold om at antall menn (210) og opphold av menn (234) er relativt lavt, sammenlignet med antall kvinner (2 123) og opphold av kvinner (2 472). Blant annet innebærer dette at prosentandeler blant menn vil variere mer over tid enn tilsvarende prosentandeler blant kvinner.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Ved 1 opphold av en mann ble det ikke svart på om det var første opphold i 2024. Vi vet derfor ikke om dette var et førstegangsopphold eller et gjentatt opphold.
Før 2021 ble det ikke registrert hvorvidt oppholdet var beboerens første i registreringsåret eller ikke dersom beboeren ønsket å reservere seg mot registrering. Fra 2021 ble dette registrert ved alle opphold. Formålet med denne endringen var å kunne gjøre mer nøyaktige beregninger av hvor mange som bor på krisesentrene. Der hvor antall beboere sammenlignes med antall beboere før 2021, må det tas forbehold om dette.
Ved 17 opphold av menn ønsket beboeren å reservere seg mot videre registrering.
Dersom vi kun ser på de oppholdene av menn der beboeren ikke ønsket å reservere seg mot videre registrering, var det 217 opphold i 2024, 229 opphold i 2023, 185 opphold i 2022, 162 opphold i 2021, 151 opphold i 2020 og 171 opphold i 2019.
Summen av antall opphold av menn og kvinner er litt lavere enn antall opphold totalt. Dette skyldes at noen beboere hadde en annen kjønnsidentitet enn kvinne eller mann, samt at kjønn ikke er registrert ved alle opphold.
Opphold av menn som bor på krisesenter
Antall opphold av kvinner og menn.
Nedgang i antall opphold av menn
I 2024 ble det registrert til sammen 234 opphold av menn på krisesentrene, en nedgang fra 254 opphold i 2023 – som var det høyeste antallet registrerte opphold av menn siden registreringen startet. Siden 2017 har kjønn også blitt registrert ved oppholdene der beboeren ønsket å reservere seg mot videre registrering, noe som betyr at flere opphold av menn blir registrert.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
(Før 2021 ble det ikke registrert hvorvidt oppholdet var beboerens første i registreringsåret eller ikke dersom beboeren ønsket å reservere seg mot registrering. Dette ble endret i 2021, slik at hvorvidt oppholdet var årets første eller ikke ble registrert ved alle opphold. Formålet med denne endringen var å kunne gjøre mer nøyaktige beregninger av hvor mange som bor på krisesentrene. Der hvor antall beboere i 2022 sammenlignes med antall beboere tidligere år, må det tas forbehold om dette.)
Ved 1 opphold av en mann ble det ikke svart på om det var første opphold i 2024. Vi vet derfor ikke om dette var et førstegangsopphold eller et gjentatt opphold.
Vd 17 opphold av menn ønsket beboeren å reservere seg mot videre registrering.
Dersom vi kun ser på de oppholdene av menn der beboeren ikke ønsket å reservere seg mot videre registrering, var det 217 opphold i 2024, 229 opphold i 2023, 185 opphold i 2022, 162 opphold i 2021, 151 opphold i 2020 og 171 opphold i 2019.
Summen av antall opphold av menn og kvinner er litt lavere enn antall opphold totalt. Dette skyldes at noen beboere hadde en annen kjønnsidentitet enn kvinne eller mann, samt at kjønn ikke er registrert ved alle opphold.
Lengde på opphold og antall overnattingsdøgn
Gjennomsnittlig lengde på opphold og antall overnattingsdøgn. 2024.
Kontakt med krisesenter før første opphold i 2024
32 prosent av mennene og 40 prosent av kvinnene hadde hatt kontakt med et krisesenter før sitt første opphold i 2024.
10 prosent av mennene og 19 prosent av kvinnene hadde bodd på et krisesenter før sitt første opphold i 2024. Andelene som hadde bodd på et krisesenter før sitt første opphold i årene 2019–2024 var:
- 10 prosent av menn og 19 prosent av kvinner i 2024
- 13 prosent av menn og 20 prosent av kvinner i 2023
- 10 prosent av menn og 18 prosent av kvinner i 2022
- 10 prosent av menn og 20 prosent av kvinner i 2021
- 13 prosent av menn og 23 prosent av kvinner i 2020
- 5 prosent av menn og 22 prosent av kvinner i 2019
- 16 prosent av mennene og 20 prosent av kvinnene hadde vært dagbruker ved et krisesenter før det første oppholdet i 2024.
- 14 prosent av mennene og 16 prosent av kvinnene hadde hatt kontakt med et senter på telefon.
75 prosent av mannlige beboere som hadde bodd på et krisesenter før det første oppholdet sitt i 2024, hadde hatt 1 tidligere opphold, mens 25 prosent hadde hatt 2 eller flere tidligere opphold. For kvinner var andelene henholdsvis 70 prosent og 28 prosent.
Kjennetegn ved mannlige beboere
Alder ved første opphold
Ved første opphold i registreringsåret. Alle beboere 2014-2024. Fordelt på kjønn 2024.
De mannlige beboerne var i gjennomsnitt 38 år
Gjennomsnittsalderen til mannlige beboere var 38 år, mens den var 37 år blant kvinner. I 2023 var gjennomsnittsalderen til menn 37 år, mens den var 36 år blant kvinner. I 2022 var gjennomsnittsalderen 36 år blant både menn og kvinner. Også i 2021 var gjennomsnittsalderen til de mannlige beboerne 36 år, mens den var 37 år i 2020 og 38 år i 2019.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
For 83 beboere var spørsmålet om alder ubesvart.
Medianalderen til beboerne var 35 år, 1 år mindre enn gjennomsnittsalderen.
Prosentfordelingen er basert på:
2014: 1 887 beboere
2015: 1 890 beboere
2016: 1 814 beboere
2017: 1 766 beboere
2018: 1 796 beboere
2019: 1 769 beboere
2020: 1 642 beboere
2021: 1 635 beboere
2022: 1 954 beboere
2023: 1 967 beboere
2024: 2 175 beboere
Sivilstand
Ved første krisesenteropphold i registreringsåret.
6 av 10 menn var gift, registrert partner eller samboende
61 prosent av mennene levde i samboerskap eller ekteskap ved første opphold. Denne andelen var 54 prosent i 2023, 53 prosent i 2022, 59 prosent i 2021, 35 prosent i 2020 og 59 prosent i 2019. Andelen av de mannlige beboerne som levde i samboerskap eller ekteskap, var omtrent den samme som blant kvinnelige beboere (64 prosent).
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Kategoriene «enslig» og «særbo» ble målt samlet til og med 2018, og sammenligning over tid må derfor gjøres med forbehold om dette.
I 2023 ble kategorien «Særbo» omformulert til «Kjæreste (særbo)». På grunn av endringen kan ikke denne andelen sammenlignes direkte med tallene for tidligere år.
Gifte og samboende utgjorde til sammen 64 prosent i 2019, 62 prosent i 2020, 66 prosent i 2021, 65 prosent i 2022, 62 prosent i 2023 og 63 prosent i 2024.
Prosentfordelingen er basert på:
2014: 1 887 beboere
2015: 1 890 beboere
2016: 1 814 beboere
2017: 1 766 beboere
2018: 1 796 beboere
2019: 1 769 beboere
2020: 1 642 beboere
2021: 1 635 beboere
2022: 1 954 beboere
2023: 2 025 beboere
2024: 2 205 beboere
Krisesenterbeboere med innvandrerbakgrunn
Andel beboere med innvandrerbakgrunn. 2003-2024. Fordelt på kjønn 2024.
66 prosent av mennene hadde innvandrerbakgrunn
123 menn hadde innvandrerbakgrunn, noe som tilsvarer 66 prosent av mennene. Dette er en noe større andel enn i 2023 (54 prosent), mens det er omtrent tilsvarende andel som i 2022 (62 prosent), 2021 (64 prosent), 2020 og 2019 (63 prosent begge år). Andelen med innvandrerbakgrunn var litt lavere blant kvinner (61 prosent).
Innvandrerbakgrunn
Med innvandrerbakgrunn menes det at vedkommende har to foreldre som er født i et annet land enn Norge. Innvandrerbakgrunn er i denne statistikken en samlebetegnelse for gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn, jamfør SSBs definisjon av innvandrerbefolkningen.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Utregningen er gjort basert på tall fra SSB. Merk at SSB bruker en annen definisjon av innvandrerbakgrunn enn vi gjør i denne statistikken. SSBs definisjon forutsetter at personen både har to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre, mens definisjonen av innvandrerbakgrunn i denne statistikken bare forutsetter at begge foreldre er født i et annet land enn Norge. Hvis vi legger SSBs definisjon til grunn, får vi at 19,9 prosent av befolkningen hadde innvandrerbakgrunn i 2023.
Krisesenterbeboere med funksjonsnedsettelse(r)
Andel og antall beboere med ulike funksjonsnedsettelser av alle beboere. Flere kryss mulig.
43 prosent av de mannlige beboerne hadde funksjonsnedsettelse
43 prosent av mennene, 77 menn, hadde én eller flere funksjonsnedsettelser. Andelen var litt høyere enn blant de kvinnelige beboerne (38 prosent). En noe lavere andel av mennene hadde en psykisk funksjonsnedsettelse (53 prosent av menn og 66 prosent av kvinner med funksjonsnedsettelse), mens en høyere andel hadde nedsatt bevegelse, syn og/eller hørsel (14 prosent av menn og 7 prosent av kvinner med funksjonsnedsettelse).
Funksjonsnedsettelse
Funksjonsnedsettelse innebærer at en kroppsdel eller en av kroppens fysiske eller psykiske funksjoner er tapt, skadet eller på annen måte nedsatt. I veilederen til registreringsskjemaet er det presisert at det er fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse av varig karakter som medfører begrensinger i det daglige liv, som skal registreres. Med varig karakter menes at det har vart, eller antas å vare, i 6 måneder eller mer.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Merk at det ikke skilles mellom funksjonsnedsettelser som har oppstått som følge av volden og funksjonsnedsettelser som har oppstått av andre årsaker.
Tilknytning til arbeidslivet
Ved første opphold. Prosentfordeling av beboere. Flere kryss mulig. 2014-2024. Fordelt på kjønn 2024.
46 prosent av mennene var i jobb
46 prosent av mennene var i jobb, enten fulltid eller deltid. Dette gjaldt 42 prosent av mennene i 2023, 49 prosent i 2022, 45 prosent i 2021, 39 prosent i 2020 og 43 prosent i 2019. Andelen var 8 prosentpoeng høyere blant mennene enn blant kvinnene. En høyere andel av menn enn av kvinner jobbet fulltid, henholdsvis 36 prosent og 22 prosent, mens det var flest kvinner som jobbet deltid (16 prosent av kvinner og 11 prosent av menn). Videre mottok 29 prosent av mennene stønad, trygd eller pensjon, 17 prosent var under utdanning, 9 prosent var arbeidssøkende og samme andel deltok på kurs/introduksjonsprogram.
Kilde
https://www.ssb.no/aku
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
I 2023 er "Kurs/introduksjonsprogram" ny kategori. Begrepet "utearbeidende" er endret til "jobber".
Beregnet ut fra antall beboere:
2014: 1 887 beboere
2015: 1 890 beboere
2016: 1 814 beboere
2017: 1 766 beboere
2018: 1 796 beboere
2019: 1 769 beboere
2020: 1 642 beboere
2021: 1 635 beboere
2022: 1 954 beboere
2023: 1 969 beboere
2024: 2 115 beboere
30 prosent av mennene hadde barn i husholdningen som ikke var med til krisesenteret
20 prosent av mennene hadde med seg barn under 18 år ved sitt første opphold på krisesenter i 2024, noe som er en klart lavere andel enn blant kvinnene (43 prosent). Andelen menn som hadde med seg barn, var 21 prosent i 2023, 17 prosent i 2022, 19 prosent i 2021, 15 prosent i 2020 og 18 prosent i 2019. Andelen som hadde barn under 18 år i husholdningen som ikke var med til krisesenteret, var større blant menn (30 prosent) enn blant kvinner (13 prosent).
Voldserfaringer blant mannlige beboere
Voldserfaringer blant mannlige beboere
Hvilke former for vold og overgrep beboerne har blitt utsatt for. Rapportert ved første opphold i registreringsåret. Flere kryss mulig. 2014-2024. Fordelt på kjønn 2024.
Psykisk vold, trusler og fysisk vold var de vanligste typene vold som mennene var utsatt for
De vanligste formene for vold som mennene som bodde på krisesenter var utsatt for, var psykisk vold (87 prosent), trusler (60 prosent) eller fysisk vold (59 prosent). Dette var også de vanligste formene for vold blant kvinnene.
Omtrent 1 av 4 menn som bodde på krisesenter var utsatt for økonomisk vold (25 prosent), materiell vold (24 prosent) og negativ sosial kontroll (23 prosent). Det var mindre vanlig at menn oppga digital/elektronisk vold (8 prosent), seksuell vold (4 prosent), æresrelatert vold (4 prosent), menneskehandel og tvangsekteskap (begge 1 prosent). 6 prosent rapporterte andre former for vold.
En større andel kvinner enn menn oppga seksuell vold, negativ sosial kontroll, fysisk vold og psykisk vold. Ingen menn oppga vold mot kjæledyr eller seksuell vold mot brukerens barn i 2024.
Negativ sosial kontroll
«Negativ sosial kontroll» innebærer ulike former for oppsyn, press, trusler og tvang som utøves for å sikre at en person lever i tråd med familiens eller gruppens normer og verdier. Kontrollen kjennetegnes ved at den er systematisk. Kontrollen bryter med den enkeltes rettigheter i henhold til blant annet barnekonvensjonen og norsk lov.
Økonomisk vold
Økonomisk vold innebærer kontroll over andres økonomi; den ene partneren nektes å ha kontroll over egen eller felles økonomi. Eksempler kan være: - Personen har ikke råderett over egen bankkonto og/eller andre personer disponerer bankkortet. - Eiendeler eller penger blir borte, eller det forekommer mistenkelig aktivitet på bankkontoen. - Den utsatte endrer eller oppretter testamente, eller skriver over eiendom, slik at nye «venner» eller slektninger blir begunstiget. - Personen har dårlig råd uten forklarlig grunn: mangler mat, varme eller andre nødvendig ting i hverdagen, oppsøker ikke tannlege, andre tjenester eller aktiviteter som koster penger.
Digital vold
Digital/elektronisk vold kan omfatte: • å publisere uønskede/ nedsettende ting om den utsatte på web/i sosiale medier • å benytte elektroniske/digitale midler til å utøve psykisk vold/trusler • å kontrollere vedkommende ved bruk av elektroniske hjelpemidler
Æresrelatert vold
Æresrelatert vold handler om vold mot et individ som familien opplever at har vanæret dem, eller som de frykter at skal vanære dem. Formålet er å forhindre ærestap eller å gjenopprette tapt ære. Det kan for eksempel være utstøtelse fra familien, trusler, frihetsberøvelse, fysisk vold, ekstrem kontroll og å bli etterlatt i utlandet mot sin vilje.
Menneskehandel
Menneskehandel, organisert handel med mennesker, innad i et land eller over landegrenser, med den hensikt å utnytte dem, f.eks. i tvungen prostitusjon eller for andre seksuelle formål, tvangsarbeid/slaveri, krigstjeneste eller organsalg. De som står bak handelen, oppnår kontroll gjennom utilbørlig atferd som bruk av vold, trusler og ved å utnytte ofrenes sårbare situasjon. ROSA-prosjektet ble opprettet i 2005 og drives av Krisesentersekretariatet. ROSA står for Reetablering, Oppholdssted, Sikkerhet og Assistanse. Prosjektet gir hjelp til kvinner utsatt for menneskehandel, blant annet tilbud om opphold på krisesenter. For mer informasjon, se prosjektets egen nettside: www.rosa-help.no
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
I 2020 ble «Seksuell vold mot bruker» endret til «Seksuell vold».
I 2024 ble kategorien "stalking" lagt til.
Prosentfordelingen er basert på:
2014: 1 887 beboere
2015: 1 890 beboere
2016: 1 814 beboere
2017: 1 766 beboere
2018: 1 796 beboere
2019: 1 769 beboere
2020: 1 642 beboere
2021: 1 635 beboere
2022: 1 954 beboere
2023: 2 024 beboere
2024: 2 193
Varighet av overgrep
Varighet av overgrep, og varighet av overgrep etter hvorvidt beboeren hadde med seg barn eller ikke. Ved første opphold i registreringsåret. 2014-2024. Fordelt på om brukeren har med barn eller ikke (2023-2024) og kjønn (2024).
De fleste mennene hadde levd med volden i mer enn ett år
For 4 prosent av mennene var volden et engangstilfelle forut for første krisesenteropphold. Dette er likt som blant de kvinnelige beboerne. 23 prosent av mennene var utsatt for vold i en periode på inntil ett år. De fleste menn på krisesenter, 73 prosent, hadde vært utsatt for vold i mer enn ett år. Dette er en litt høyere andel enn i 2023 (67 prosent) og 2022 (68 prosent), og omtrent samme andel som i 2021 (71 prosent). I 2020 og 2019 var andelene henholdsvis 66 prosent og 58 prosent. Andelen kvinnelige beboere i 2024 som hadde vært utsatt for vold i en periode på mer enn ett år, var 74 prosent, omtrent samme andel som blant menn.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Fra 2020 har det vært mulig å sette flere kryss, og sammenligning over tid må gjøres med forbehold om dette.
Relasjon til voldsutøver
Flere kryss mulig. Registrert ved første opphold.
Voldsutøveren var oftest ektefelle eller samboer
Både for kvinner og menn var voldsutøver oftest nåværende ektefelle eller samboer, men andelen var noe lavere blant mennene (52 prosent) enn blant kvinnene (63 prosent). 9 prosent av mennene og 18 prosent av kvinnene oppga at voldsutøveren var tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste. Ingen menn oppga kjæreste (særbo) som voldsutøver, mens dette ble oppgitt av 5 prosent av kvinnene.
En større andel menn enn kvinner oppga at volden var utøvd av foreldre (17 prosent mot 8 prosent). Til sammen var omtrent 1 av 10 kvinner, og 2 av 10 menn, utsatt for vold fra en forelder eller steforelder.
Større andeler av menn enn av kvinner oppga at volden var utøvd av annet familiemedlem/svigerfamilie (12 prosent mot 6 prosent), én eller flere bekjente (8 prosent mot 4 prosent) og én eller flere ukjente (7 prosent mot 1 prosent). For øvrige relasjoner til voldsutøver var andelene relativt like for menn og kvinner.
Et klart flertall av mennene som var utsatt for vold fra en kvinne, oppga at voldsutøveren var nåværende ektefelle eller samboer (75 prosent). Blant mennene som var utsatt for vold fra en mann, oppga 37 prosent at voldsutøver var foreldre, og 8 prosent oppga steforeldre. Siden mange oppga å være utsatt for både mannlig og kvinnelig voldsutøver, vet vi ikke kjønnet til voldsutøveren i hver enkelt relasjon som ble registrert.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
I 2019 ble "Annet familiemedlem" endret til "Annet familiemedlem/svigerfamilie", og "Ansatt i offentlig tjeneste" ble endret til "Person i et profesjonelt tillitsforhold/tjenesteyter".
I 2020 ble "Tidligere ektefelle/samboer" endret til "Tidligere ektefelle/samboer/kjæreste"
I 2023 ble kategorien «Særbo» omformulert til «Kjæreste (særbo)».
Beregnet ut fra antall beboere (n):
2014: 1 876
2015: 1 863
2016: 1 807
2017: 1 779
2018: 1 813
2019: 1 774
2020: 1 645
2021: 1 634
2022: 1 956
2023: 2 026
2024: 2 194
Voldsutøvers kjønn
Voldsutøvernes kjønn, brutt ned på beboers kjønn. Registrert under beboernes første opphold. Flere kryss mulig, hvis flere voldsutøvere. Prosent. 2024.
Menn oppga i større grad en kvinner at voldsutøver var kvinne
18 prosent av de mannlige beboerne hadde vært utsatt for vold fra flere personer, en litt høyere andel enn blant de kvinnelige beboerne (13 prosent). En langt høyere andel av de mannlige (67 prosent) enn av de kvinnelige beboerne (11 prosent) var utsatt for vold fra en kvinne. 43 prosent av mennene var utsatt for vold fra en mann, mot 97 prosent av kvinnene.
Et klart flertall av mennene som var utsatt for vold fra en kvinne, oppga at voldsutøveren var nåværende ektefelle eller samboer (75 prosent). Blant mennene som var utsatt for vold fra en mann, oppga 37 prosent at voldsutøver var foreldre, og 8 prosent oppga steforeldre. Siden mange oppga å være utsatt for både mannlig og kvinnelig voldsutøver, vet vi ikke kjønnet til voldsutøveren i hver enkelt relasjon som ble registrert.
Flest menn oppga at voldsutøver(ene) var i aldersgruppe 30–39 år og 40–49 år (begge 28 prosent). Dette var også de hyppigst oppgitte aldersgruppene blant kvinnene, henholdsvis 34 prosent og 29 prosent. Det var generelt små forskjeller i alderssammensetningen til voldsutøverene oppgitt av menn og kvinner.
Hvorvidt voldsutøver var ruspåvirket
Oppgitt under første opphold. Flere kryss mulig, hvis flere voldsutøvere. 2024.
En mindre andel menn enn kvinner oppga at voldsutøver var ruspåvirket
42 prosent av mennene svarte at den som utøvde volden alltid eller av og til var ruspåvirket, mens 59 prosent oppga at voldsutøver aldri var ruspåvirket. Tilsvarende andeler blant kvinner var henholdsvis 59 prosent og 41 prosent.
Anmeldelser
Om forholdet er anmeldt eller ikke og hvorvidt beboere ønsker å anmelde dersom forholdet ikke er anmeldt.
Forholdet var anmeldt for 3 av 10 menn som bodde på krisesenter
30 prosent av mennene svarte ved første opphold at forholdet var anmeldt til politiet, en mindre andel enn blant kvinnene (41 prosent). Andelen blant menn er omtrent som i 2023 (28 prosent) og 2019 (31 prosent), men noe høyere enn i 2022 (25 prosent), 2021 (26 prosent) og 2020 (21 prosent).
Blant mannlige beboere som ikke hadde anmeldt forholdet, svarte 78 prosent at de ikke ønsket å anmelde.
Årsaker til at beboerne ikke ønsker å anmelde forholdet
Flere kryss mulig. Prosent av kvinner og menn. 2024.
Hvordan kom mennene i kontakt med krisesenteret?
Hvordan beboerne kom i kontakt med krisesenteret
Registrert ved første opphold i registreringsåret. Flere kryss mulig (fra og med 2018). Prosent av beboere. 2014-2024. Fordelt på kjønn 2024.
Hvordan kom beboerne i kontakt med krisesenteret?
35 prosent av mennene oppsøkte krisesenteret på eget initiativ første gang de oppholdt seg der i 2024. Dette er omtrent samme andel som i 2023 og 2022 (begge 33 prosent), 2021 og 2020 (henholdsvis 34 og 31 prosent), og en noe større andel enn i 2019 (23 prosent).
17 prosent av mennene kom i kontakt med krisesenteret via familie, venner eller bekjente.
Av de ulike instansene, var det barnevernet og politiet som satte flest i kontakt med sentrene. 19 prosent kom i kontakt via barnevernet. 13 prosent kom i kontakt med krisesenteret via politiet. Sistnevnte andel var 22 prosent blant kvinner. Noen menn ble også satt i kontakt med krisesenteret av sykehus/fastlege/legevakt, NAV og psykisk helsetjeneste (7–8 prosent).
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Fra og med 2018 ble det mulig å sette flere kryss på dette spørsmålet. Sammenligning over tid må gjøres med forbehold om dette.
I 2019 ble kategorien "Psykisk helsevern (kommunalt/DPS/psykolog/psykiater)" endret til "Psykisk helsetjeneste (kommunalt/DPS/psykolog/psykiater".
I 2020 ble sykehus lagt til i kategorien "Fastlege/legevakt".
I 2021 ble det lagt til en ny kategori: "ROSA"
2023: VO-linjen er ny kategori. "Annet krisesentertilbud" er endret til "Annet krisesenter".
Bistand til menn
Bistand
Prosent av opphold. Flere kryss mulig. 2014-2024. Fordelt på kjønn 2024.
Bistand til menn
Det ble gitt en eller annen form for bistand ved alle oppholdene til både menn og kvinner. Både blant mennene og kvinnene var de vanligste formene for bistand inntakssamtale, enesamtale, tildeling av primærkontakt, samt systematisk kartlegging av hjelpebehov og av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret. Flere former for bistand ble gitt ved en mindre andel av oppholdene til menn enn oppholdene til kvinner:
- Totalt ble det gjennomført systematisk kartlegging ved en litt mindre andel av oppholdene til menn enn av oppholdene til kvinner. Ved 69 prosent av oppholdene til menn, og 74 prosent av oppholdene til kvinner, ble det gjort en slik kartlegging i regi av krisesenteret. Ved 20 prosent av oppholdene til menn, og 27 prosent av oppholdene til kvinner, ble det gjort en slik kartlegging i regi av andre (ved 18 prosent av oppholdene til menn og 26 prosent av oppholdene til kvinner ble dette gjennomført både i regi av senteret og i regi av andre).
- Kvinner fikk oftere enn menn bistand i form av fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter i regi av krisesenteret (30 prosent mot 18 prosent), plan for oppfølging etter oppholdet (31 prosent mot 20 prosent), barnepass (19 prosent mot 8 prosent), advokatbistand (22 prosent mot 14 prosent) og fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter i regi av krisesenteret (9 prosent mot 2 prosent). At bistand i form av barnepass ble gitt ved flere opphold av kvinner enn menn, kan ses i sammenheng med at en større andel kvinner hadde med seg barn til senteret.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter i regi av krisesentertilbudet, og i regi av andre, var nye kategorier i 2018.
Deltakelse i ICDP-/foreldreveiledningsgruppe var ny kategori i 2016, og endret formulering i 2019.
2021: «Deltakelse i ansvarsgrupper rundt beboeren» ble endret til «Deltakelse i samarbeidsgrupper rundt beboeren».
2023: Endret fra "krisesentertilbudet" til "krisesenteret" i flere kategorier.
2024: "Hjelp til å ta kontakt med andre tjenester" ble endret til "Hjelp i kontakt med andre tjenester"
Dersom vi kun ser på beboernes første opphold i 2024, ble systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov totalt gjennomført for 76 prosent av beboerne. For 74 prosent ble dette gjennomført i regi av krisesenteret, mens det for 27 prosent ble gjennomført i regi av andre (for 25 prosent ble det både gjennomført i regi av senteret og i regi av andre).
Beregnet ut fra antall opphold:
2014: 2 245
2015: 2 261
2016: 2 254
2017: 2 216
2018: 2 213
2019: 2 276
2020: 2 010
2021: 1 888
2022: 2 275
2023: 2 389
2024: 2 547
Kontakt med andre instanser
Ved 70 prosent av oppholdene til menn ble det opprettet kontakt med andre instanser under oppholdet, og ved 75 prosent av oppholdene var det opprettet kontakt med andre instanser før oppholdet. Andelene er omtrent tilsvarende som blant de kvinnelige beboerne (73 prosent under oppholdet og 78 prosent før oppholdet).
- NAV (27 prosent), politi (25 prosent) og advokat (23 prosent) var de vanligste instansene som mennene ble satt i kontakt med under oppholdene. Dette er tilsvarende som for kvinners opphold, men i en annen rekkefølge: Blant de kvinnelige beboerne var det under oppholdene vanligst å bli satt i kontakt med politiet (35 prosent), advokat (34 prosent) og NAV (29 prosent).
- En del menn ble også satt i kontakt med barnevern (18 prosent) og sykehus/fastlege/legevakt (16 prosent) under oppholdet. Det var mindre vanlig at de ble satt i kontakt med psykisk helsetjeneste, boligkontor, familievernkontor, flyktninginstans, rusomsorg, annet krisesenter, støttesenter for kriminalutsatte, kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll, helsesykepleier/-stasjon, hjemmebasert kommunal tjeneste eller ROSA (mellom 1 og 10 prosent av oppholdene). Kvinner ble litt oftere enn menn satt i kontakt med advokat, politiet og barnevern (forskjeller på 6–10 prosentpoeng).
- Forut for oppholdene hadde 34 prosent av mennene vært i kontakt med politiet, 27 prosent hadde vært i kontakt med NAV, 22 prosent hadde vært i kontakt med barnevern og en like stor andel med sykehus/fastlege/legevakt. Også blant de kvinnelige beboerne var dette de vanligste instansene å ha vært i kontakt med før oppholdene. Videre hadde 16 prosent vært i kontakt med psykisk helsetjeneste, 10 prosent med advokat, 8 prosent med en flyktninginstans, og 6 prosent med familievernkontor eller et annet krisesenter. Få menn hadde hatt kontakt med rusomsorg, helsesykepleier/-stasjon, hjemmebasert kommunal tjeneste eller boligkontor (mellom 2 og 5 prosent). Det var litt vanligere at kvinner hadde opprettet kontakt med politiet og advokat før oppholdene, sammenlignet med menn (forskjeller på 6–10 prosentpoeng).
Hvor dro mennene etter oppholdet?
Hvor krisesenterbeboere dro etter oppholdet
Prosent av opphold. 2014-2024. Fordelt på kjønn 2024.
Hvor dro mennene etter oppholdet?
15 prosent av oppholdene til menn endte med retur til voldsutøveren, omtrent likt som andelen av oppholdene til kvinner (17 prosent). 21 prosent av oppholdene til menn endte med å flytte til en ny/annen bolig. Tilsvarende andel hos kvinnene var 23 prosent.
25 prosent av oppholdene der den mannlige beboeren oppga at voldsutøver var ektefelle eller samboer, endte med retur til voldsutøver. Tilsvarende andel hos kvinnene var 23 prosent.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
156 beboere bodde på krisesenter ved årsskiftet fra 2024 til 2025.
Prosentfordelingene er beregnet ut fra antall opphold (n): 2014: 2 273
2015: 2 2304
2016: 2 269
2017: 2 245
2018: 2 197
2019: 2 260
2020: 1 994
2021: 1 868
2022: 2 238
2023: 2 342
2024: 2 522
KS-om-beboerne-menn-retur voldsutøver
Retur til voldsutøver
25 prosent av oppholdene der den mannlige beboeren oppga at voldsutøver var ektefelle eller samboer, endte med retur til voldsutøver. Tilsvarende andel hos kvinnene var 23 prosent
Årsaker til at beboerne returnerte til voldsutøver
Flere kryss mulig. Prosent av opphold som endre med retur til voldsutøver. 2020-2024. Fordelt på kjønn 2024.
Årsaker til retur til voldsutøver
Den vanligste årsaken til at mennene returnerte til voldsutøver, var at de ville gi voldsutøveren en ny sjanse (66 prosent). Dette var også den vanligste årsaken blant kvinner (76 prosent).
2021: «Manglende oppholdsstatus» ble endret til «Manglende oppholdstillatelse».
Menn med innvandrerbakgrunn
123 menn hadde innvandrerbakgrunn, noe som tilsvarer 66 prosent av mennene (64 menn hadde ikke innvandrerbakgrunn). Menn med innvandrerbakgrunn hadde til sammen 134 opphold, mens menn uten innvandrerbakgrunn hadde 77 opphold. 61 prosent av de kvinnelige beboerne hadde innvandrerbakgrunn (1 186 kvinner).
Menn med innvandrerbakgrunn bodde i snitt litt lenger på krisesenteret
Et gjennomsnittlig opphold blant menn med innvandrerbakgrunn varte i 33 døgn, 11 døgn mer enn blant menn uten innvandrerbakgrunn (22 døgn). Denne forskjellen har vi også funnet tidligere år. Forskjellen i 2024 var litt større enn i 2023 (henholdsvis 32 og 24 døgn), 2022 (henholdsvis 33 og 25 døgn) og 2021 (henholdsvis 24 og 20 døgn) – men betydelig mindre enn i 2020 (henholdsvis 40 og 18 døgn) og 2019 (henholdsvis 36 og 15 døgn).
Blant kvinner finner vi en tilsvarende forskjell i lengden på oppholdene til beboere med og uten innvandrerbakgrunn, der kvinner med innvandrerbakgrunn i gjennomsnitt bodde 7 døgn mer enn dem uten innvandrerbakgrunn (32 mot 25 døgn). Blant kvinnene var denne forskjellen omtrent tilsvarende som i 2023 (31 mot 23 døgn), mens den har vært litt større de siste årene før 2023 (31 mot 22 døgn i 2022, 32 mot 21 døgn i 2021 og 32 mot 22 døgn i 2020).
Kjennetegn ved menn med innvandrerbakgrunn
Menn med innvandrerbakgrunn hadde lavere gjennomsnittsalder
Gjennomsnittsalderen blant menn med innvandrerbakgrunn var 34 år, som er 10 år lavere enn blant menn uten innvandrerbakgrunn. Blant kvinnene var beboere med innvandrerbakgrunn i gjennomsnitt 3 år yngre enn de uten innvandrerbakgrunn (snittalder på henholdsvis 36 år og 39 år).
Færre mottok stønad, trygd eller pensjon, og flere var under utdanning
Andelen som var i jobb (enten fulltid eller deltid), var større blant menn med innvandrerbakgrunn enn blant menn uten innvandrerbakgrunn (50 prosent mot 40 prosent). 39 prosent av menn med innvandrerbakgrunn jobbet heltid, mens 13 prosent jobbet deltid. Tilsvarende andeler blant menn uten innvandrerbakgrunn var 32 prosent og 8 prosent.
Menn med innvandrerbakgrunn var langt oftere under utdanning enn menn uten innvandrerbakgrunn (24 prosent mot 5 prosent). Andelen som mottok stønad/trygd/pensjon, var derimot betydelig lavere blant menn med innvandrerbakgrunn (13 prosent mot 59 prosent).
15 prosent av mennene med innvandrerbakgrunn deltok på kurs/introduksjonsprogram.
Færre hadde funksjonsnedsettelse
En mindre andel menn med innvandrerbakgrunn hadde én eller flere funksjonsnedsettelser, sammenlignet med menn uten innvandrerbakgrunn (henholdsvis 29 prosent og 67 prosent). Uansett bakgrunn var det vanligst å ha psykisk funksjonsnedsettelse.
Flere var gift og færre var samboer
59 prosent av menn med innvandrerbakgrunn og 66 prosent av menn uten innvandrerbakgrunn levde i et parforhold ved det første oppholdet i 2024. Det var vanligere blant menn med enn uten innvandrerbakgrunn å være gift/registrert partner (46 prosent mot 31 prosent), mens det var mindre vanlig å være samboer (13 prosent mot 34 prosent).
Andelen som hadde med barn til krisesenteret ved første opphold i 2024, var noe lavere blant menn med innvandrerbakgrunn enn blant menn uten innvandrerbakgrunn (16 prosent mot 28 prosent). Det var imidlertid vanligere at mennene med innvandrerbakgrunn hadde barn under 18 år i husholdningen som ikke var med til senteret (38 prosent mot 16 prosent).
Litt flere var utsatt for negativ sosial kontroll og økonomisk vold
Både blant menn med og uten innvandrerbakgrunn var de vanligste formene for vold psykisk vold (henholdsvis 87 prosent og 89 prosent), trusler (60 prosent og 58 prosent) og fysisk vold (57 prosent og 63 prosent).
Det var generelt små forskjeller i voldserfaringene til de to gruppene, men en noe større andel av menn med enn uten innvandrerbakgrunn oppga negativ sosial kontroll (26 prosent mot 16 prosent).
6 prosent av menn med innvandrerbakgrunn oppga æresrelatert vold, og 2 prosent oppga menneskehandel. Ingen menn uten innvandrerbakgrunn oppga disse voldserfaringene.
Det var generelt små forskjeller i voldserfaringene til de to gruppene, men litt flere menn med enn uten innvandrerbakgrunn oppga negativ sosial kontroll og økonomisk vold (begge 29 prosent mot 23 prosent). 5 prosent av menn med innvandrerbakgrunn oppga æresrelatert vold, og 4 prosent oppga menneskehandel. Ingen menn uten innvandrerbakgrunn oppga menneskehandel, og nesten ingen oppga æresrelatert vold.
Færre oppsøkte senteret på eget initiativ
Menn med innvandrerbakgrunn kom sjeldnere i kontakt med senteret på eget initiativ, sammenlignet med menn uten innvandrerbakgrunn; 30 prosent mot 44 prosent. Andelen som kom i kontakt med krisesenteret via familie/venner/bekjente (14 prosent mot 23 prosent) og via psykisk helsetjeneste (6 prosent mot 13 prosent), var også lavere blant menn med enn uten innvandrerbakgrunn. Motsatt ble en høyere andel satt i kontakt med senteret av barnevern (22 prosent mot 14 prosent) og skole (7 prosent mot 0 prosent).
6 prosent av mennene med innvandrerbakgrunn kom i kontakt med senteret via en flyktninginstans.
Menn med innvandrerbakgrunn mottok litt mer bistand
Flere typer bistand ble gitt ved litt større andeler av oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn, sammenlignet med menn uten innvandrerbakgrunn. Forskjellen var størst for:
- Hjelp til flytting (19 prosent mot 7 prosent)
- Hjelp til å finne bolig (20 prosent mot 9 prosent)
- Plan for oppfølging under oppholdet (65 prosent mot 54 prosent)
- Systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av andre enn krisesenteret (23 prosent mot 13 prosent).
- Deltakelse i møte med andre tjenester (31 prosent mot 25 prosent).
Motsatt ble det gitt hjelp i form av barnepass, praktisk hjelp og systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret, ved en høyere andel av oppholdene til menn uten innvandrerbakgrunn (forskjeller på 5–8 prosentpoeng).
Totalt ble det gjort en kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov, i regi enten av krisesenteret eller av andre, ved 70 prosent av oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn og 74 prosent av oppholdene til menn uten innvandrerbakgrunn.
Kontakt med NAV ble oftere opprettet ved oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn
Kontakt med NAV ble opprettet under en større andel av oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn enn oppholdene til menn uten innvandrerbakgrunn, 32 prosent mot 18 prosent. Dette kan ses i sammenheng med at en betydelig lavere andel av mennene med innvandrerbakgrunn mottok stønad, trygd eller pensjon. Det ble også oftere opprettet kontakt med boligkontor, 12 prosent mot 6 prosent.
For 10 prosent av menn med innvandrerbakgrunn ble det opprettet kontakt med en flyktninginstans, og for 3 prosent ble det opprettet kontakt med kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll, og/eller ROSA.
Under oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn ble det sjeldnere opprettet kontakt med rusomsorg (1 prosent mot 8 prosent), barnevern (14 prosent mot 24 prosent) og psykisk helsetjeneste (8 prosent mot 15 prosent), sammenlignet med oppholdene til menn uten innvandrerbakgrunn. At det sjeldnere ble opprettet kontakt med barnevern, kan ses i sammenheng med at menn med innvandrerbakgrunn sjeldnere hadde med barn til krisesenteret.
Før oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn var det sjeldnere opprettet kontakt med følgende instanser, sammenlignet med oppholdene til menn uten innvandrerbakgrunn:
- psykisk helsetjeneste (9 prosent mot 29 prosent)
- sykehus/fastlege/legevakt (18 prosent mot 29 prosent)
- rusomsorg (1 prosent mot 10 prosent)
Før oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn var det derimot litt oftere opprettet kontakt med NAV (30 prosent mot 22 prosent), politiet (37 prosent mot 29 prosent), familievernkontor (9 prosent mot 1 prosent) og andre krisesentre (9 prosent mot 3 prosent).
Før 14 prosent av oppholdene til menn med innvandrerbakgrunn var det opprettet kontakt med en flyktninginstans. Før henholdsvis 2 prosent og 1 prosent av oppholdene var det opprettet kontakt med ROSA og kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll.
Mannlige dagbrukere
Dagbrukere og dagsbesøk
Antall dagbrukere og dagsbesøk fordelt på kjønn. 2017-2024.
Mannlige dagbrukere
328 menn var dagbrukere i 2024. Dette utgjør 9 prosent av dagbrukerne, samme andel som i 2023. Andelen har vært på 8–9 prosent hvert år siden 2017. Menn hadde til sammen 999 dagsbesøk i 2024.
Drøyt halvparten av de mannlige dagbrukerne, 52 prosent, hadde vært i kontakt med et krisesenter før sitt første dagsbesøk i 2024. Dette gjaldt 60 prosent av kvinnene. 16 prosent av mennene hadde vært beboer på et krisesenter før det første besøket, og samme andel hadde vært dagbruker. 33 prosent hadde hatt kontakt med et senter på telefon. Andelene var henholdsvis 23 prosent, 29 prosent og 38 prosent blant kvinnelige dagbrukere.
Enesamtaler på telefon
Antall brukere som mottok bistand på telefon fordelt på kjønn og antall enesamtaler på telefon fordelt på kjønn. 2020-2024.
Enesamtaler på telefon
Bistand som krisesentrene gir gjennom enesamtaler på telefon eller gjennom videosamtale, har blitt registrert siden 2020, i tillegg til bistanden som sentrene gir ved besøk på sentrene. Enesamtaler på telefon er samtaler med brukere på telefon/video som tilsvarer en ordinær enesamtale på krisesenteret – det vil si at samtalen er strukturert og målrettet, og at den har tilsvarende varighet som en fysisk enesamtale. Korte telefonsamtaler, for eksempel i forbindelse med å avlyse avtaler eller praktisk informasjon, skal ikke registreres.
I 2024 registrerte krisesentrene 779 enesamtaler på telefon med menn og 423 mannlige telefonbrukere. 34 prosent av enesamtalene på telefon med mannlige telefonbrukere ble gjennomført på grunn av avstand, mens 66 prosent ble gjennomført på telefon av andre grunner. Dette er omtrent tilsvarende andeler som blant kvinnelige telefonbrukere (henholdsvis 36 prosent og 64 prosent).
27 prosent av de mannlige telefonbrukerne hadde vært i kontakt med et krisesenter før sin første enesamtale på telefon i 2024. Dette gjaldt 43 prosent av kvinnene. 8 prosent av mennene hadde vært beboer på et krisesenter, 17 prosent hadde vært dagbruker, og 15 prosent hadde hatt telefonkontakt med et krisesenter før den første enesamtalen i 2024. Andelene var henholdsvis 19 prosent, 27 prosent og 22 prosent blant kvinnelige dagbrukere.
Alder
Alder ved første besøk og alder ved første enesamtale på telefon etter kjønn. Prosent av dagbrukere og prosent av telefonbrukere. 2024.
Gjennomsnittsalderen til mannlige dagbrukere var 39 år
Mannlige dagbrukere hadde en gjennomsnittsalder på 39 år, 1 år høyere enn gjennomsnittsalderen blant de kvinnelige dagbrukerne (38 år). De mannlige telefonbrukerne var i gjennomsnitt 41 år, som også var høyere enn blant kvinnene (39 år).
Sivilstand
Sivilstand ved første besøk og sivilstand ved første enesamtale på telefon etter kjønn. Prosent av dagbrukere og prosent av telefonbrukere. 2024.
43 prosent av mannlige dagbrukere var gift, registrert partner eller samboer
43 prosent av de mannlige dagbrukerne, og 53 prosent av de mannlige telefonbrukerne, var samboende eller gifte/registrerte partnere. Dette gjaldt 38 prosent av kvinnelige dagbrukere og 43 prosent av kvinnelige telefonbrukere.
Innvandrerbakgrunn
Andel dagbrukere og telefonbrukere med og uten innvandrerbakgrunn etter kjønn. 2024.
35 prosent av mennene hadde innvandrerbakgrunn
92 menn som var dagbrukere, og 81 menn som var telefonbrukere, hadde innvandrerbakgrunn; tilsvarende 35 prosent av mannlige dagbrukere og 34 prosent av mannlige telefonbrukere. Blant kvinner var andelene henholdsvis 38 prosent og 39 prosent.
Innvandrerbakgrunn
Med innvandrerbakgrunn menes det at vedkommende har to foreldre som er født i et annet land enn Norge. Innvandrerbakgrunn er i denne statistikken en samlebetegnelse for gruppene innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn, jamfør SSBs definisjon av innvandrerbefolkningen.
Funksjonsnedsettelse(r)
Andel dagbrukere og telefonbrukere med ulike typer funksjonsnedsettelser. Prosent av dagbrukere og telefonbrukere som har funksjonsnedsettelse(r). 2023-2024. Fordelt på kjønn 2024.
37 prosent hadde en funksjonsnedsettelse
34 prosent av mannlige dagbrukere og 39 prosent av de mannlige telefonbrukerne hadde én eller flere funksjonsnedsettelser. Blant kvinner var andelene 37 prosent av dagbrukere og 38 prosent av telefonbrukere.funksjonsnedsettelse.
Funksjonsnedsettelse
Funksjonsnedsettelse innebærer at en kroppsdel eller en av kroppens fysiske eller psykiske funksjoner er tapt, skadet eller på annen måte nedsatt. I veilederen til registreringsskjemaet er det presisert at det er fysisk eller psykisk funksjonsnedsettelse av varig karakter som medfører begrensinger i det daglige liv, som skal registreres. Med varig karakter menes at det har vart, eller antas å vare, i 6 måneder eller mer.
Les om krisesenterstatistikken, datagrunnlag og metode.
Merk at det ikke skilles mellom funksjonsnedsettelser som har oppstått som følge av volden og funksjonsnedsettelser som har oppstått av andre årsaker.
Tilknytning til arbeidslivet
Tilknytning til arbeidslivet ved første besøk og tilknytning til arbeidslivet ved første enesamtale på telefon, etter kjønn. Flere kryss mulig. Prosent av dagbrukere og prosent av telefonbrukere. 2024.
61 prosent av mennene var i jobb
61 prosent av de mannlige dagbrukerne og 57 prosent av de mannlige telefonbrukerne i arbeid, enten i fulltid eller deltid. Dette gjaldt 56 prosent av kvinnelige dagbrukere og 51 prosent av kvinnelige telefonbrukere.
En større andel menn enn kvinner jobbet fulltid, mens en mindre andel jobbet deltid.
- 52 prosent av mannlige dagbrukere jobbet fulltid, og 9 prosent deltid. Blant kvinnene var andelene henholdsvis 41 og 15 prosent.
- Blant mannlige telefonbrukere jobbet 49 prosent fulltid, og 8 prosent jobbet deltid. Andelene blant kvinnelige telefonbrukere var henholdsvis 38 og 13 prosent.
Halvparten hadde barn i husholdningen
En noe mindre andel av mannlige dagbrukere (52 prosent) og telefonbrukere (46 prosent) hadde barn under 18 år boende i husholdningen, sammenlignet med kvinnelige dagbrukere (59 prosent) og telefonbrukere (55 prosent). 5 prosent av mannlige dagbrukere hadde med seg barn på krisesenteret ved sitt første dagsbesøk i 2024. Dette gjaldt 8 prosent av kvinnene.
Voldserfaringer blant mannlige dagbrukere
Hvilke former for vold/overgrep dagbrukerne var utsatt for etter kjønn. Oppgitt ved første besøk. Flere kryss mulig. Prosent av dagbrukere og prosent av telefonbrukere. 2024.
De vanligste formene for vold som de mannlige dagbrukerne var utsatt for, var psykisk vold (93 prosent), trusler (54 prosent) og fysisk vold (51 prosent). Tilsvarende andeler blant kvinnene var henholdsvis 95 prosent, 55 prosent og 55 prosent. I tillegg rapporterte forholdvis høye andeler av de mannlige dagbrukerne om negativ sosial kontroll (24 prosent), økonomisk vold (21 prosent), og materiell vold (20 prosent). Tilsvarende andeler blant kvinnene var litt høyere – henholdsvis 31 prosent, 25 prosent og 24 prosent.
Det var mindre vanlig at mannlige dagbrukere henvendte seg på grunn av digital/elektronisk vold (9 prosent), seksuell vold (7 prosent), stalking (3 prosent) og æresrelatert vold (1 prosent). Ingen menn oppga tvangsekteskap, mens mindre enn 1 prosent oppga menneskehandel.
En langt større andel kvinner enn menn oppga seksuell vold (25 prosent mot 7 prosent) og en større andel oppga negativ sosial kontroll (31 prosent mot 24 prosent) – ellers var det mindre forskjeller mellom mannlige og kvinnelige dagbrukere.
Også blant mannlige telefonbrukere var de vanligste formene for vold psykisk vold (83 prosent), fysisk vold (43 prosent) og trusler (40 prosent). Tilsvarende andeler blant kvinnene var henholdsvis 92 prosent, 50 prosent og 43 prosent. En større andel kvinnelige telefonbrukere enn mannlige telefonbrukere oppga seksuell vold (17 prosent mot 7 prosent), negativ sosial kontroll (20 prosent mot 11 prosent), psykisk vold (92 prosent mot 83 prosent) og fysisk vold (50 prosent mot 43 prosent), og en litt større andel kvinner enn menn oppga økonomisk vold (16 prosent mot 12 prosent).
Voldsutøveren var oftest ektefelle eller samboer
Både blant mannlige og kvinnelige dagbrukere var voldsutøver oftest enten nåværende ektefelle/samboer eller tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste; dette gjaldt til sammen 70 prosent av mennene og 85 prosent av kvinnene. Andelen som var utsatt for vold fra nåværende ektefelle eller samboer, var omtrent lik blant menn og kvinner (henholdsvis 37 og 39 prosent), mens færre menn enn kvinner oppga tidligere ektefelle/samboer/kjæreste som voldsutøver (33 prosent mot 47 prosent). En større andel mannlige enn kvinnelige dagbrukere oppga at volden var utøvd av foreldre (16 prosent mot 8 prosent). For øvrige relasjoner til voldsutøver var andelene relativt like blant menn og kvinner.
Også blant telefonbrukerne var det mest vanlig å være utsatt for vold fra enten nåværende ektefelle/samboer eller tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste; dette gjaldt til sammen 69 prosent av mennene og 83 prosent av kvinnene. Litt flere menn enn kvinner oppga at volden var utøvd av nåværende ektefelle eller samboer (49 prosent av menn og 42 prosent av kvinner), mens en betydelig større andel kvinner enn menn oppga at volden var utøvd av tidligere ektefelle, samboer eller kjæreste (42 prosent av kvinner og 21 prosent av menn).
En litt høyere andel av de mannlige enn de kvinnelige telefonbrukerne hadde vært utsatt for vold fra flere personer; 20 prosent mot 9 prosent.
Bistand til mannlige dagbrukere
Både blant mennene og kvinnene var enesamtale, systematisk kartlegging av hjelpebehov og systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret, de vanligste formene for bistand ved første dagsbesøk eller enesamtale på telefon. Det var generelt liten forskjell på bistanden som ble gitt til menn og kvinner. En litt større andel kvinnelige enn mannlige dagbrukere fikk tilbud om å benytte senteres botilbud (17 mot 11 prosent). Dette gjaldt også telefonbrukere (11 prosent mot 7 prosent). En litt større andel mannlige enn kvinnelige dagbrukere fikk systematisk kartlegging av hjelpebehov (60 prosent mot 54 prosent) – ellers var bistanden som ble gitt til ved første dagsbesøk eller enesamtale på telefon, relativt like for menn og kvinner.
Kontakt med andre instanser
For 20 prosent av mannlige dagbrukere ble det opprettet kontakt med minst én annen instans ved første dagsbesøk i 2024, og for 67 prosent var det opprettet kontakt før det første besøket. Blant kvinnelige dagbrukere var disse andelene henholdsvis 26 prosent og 70 prosent. Før besøket var det opprettet kontakt med politiet, helsesykepleier /-stasjon og sykehus/fastlege/legevakt for litt mindre andeler av menn enn av kvinner (forskjeller på 5–9 prosentpoeng).
Det ble opprettet kontakt med andre instanser for 21 prosent av de mannlige telefonbrukerne ved deres første enesamtale på telefon i 2024, og det var opprettet kontakt med andre instanser før den første enesamtalen for 60 prosent av disse mennene. Blant kvinnelige telefonbrukere var andelene henholdsvis 17 prosent og 63 prosent. Det var litt oftere opprettet kontakt med sykehus/fastlege/legevakt, NAV og politiet før kvinners første enesamtale på telefon, sammenlignet med menn (forskjeller på 6–7 prosentpoeng).
Trenger du hjelp?
Trenger du eller noen du kjenner hjelp mot vold i nære relasjoner, finner du oversikt over hjelpetilbud her:
- Dinutvei.no
- Vold- og overgrepslinjen
- Oversikt over krisesentre i Norge
- Seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming
- Kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
Trenger du mer informasjon, kan du gå inn på disse nettsidene: