Bo- og dagtilbud

Et bredt tilbud til voksne beboere

Kommunene skal sørge for et likeverdig tilbud til kvinner og menn. Dette betyr ikke nødvendigvis at de skal ha samme tilbud, men et tilbud som er tilrettelagt ut fra kjønnsspesifikke behov (Veileder til krisesenterloven s. 14).

Alle sentrene for kvinner ga tilbud om inntakssamtaler, systematisk kartlegging av hjelpebehov, systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret, enesamtaler, hjelp i kontakt med andre tjenester, deltakelse i møte med andre tjenester og praktisk hjelp. Nesten alle sentrene tilbød plan for oppfølging under oppholdet, primærkontakt, deltakelse i samarbeidsgrupper rundt beboeren, hjelp til å finne bolig og plan for oppfølging etter oppholdet (mellom 40 og 42 sentre tilbød dette).

Det arrangeres årlig veilederopplæring for krisesenteransatte i ICDP (International Child Development Programme) i regi av Bufetat, med mål om at sentrene skal tilby beboere med barn deltakelse i foreldreveiledningsgrupper. 13 sentre for kvinner hadde tilbud om foreldreveiledningsgrupper til beboere med barn i 2024.

Sammenlignet med 2023 og 2022 er det små endringer. Etter en nedgang i hvor mange sentre som oppgir at de har tilbud om systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av andre, er det nå en økning fra 2023 til 2024. Det samme gjelder plan for oppfølging under oppholdet, fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter i regi av andre og plan for oppfølging etter oppholdet.

Sammenlignet med 2023 er det imidlertid en nedgang i antall sentre som oppgir at de tilbyr hjelp i forbindelse med samvær/overlevering av barn, barnepass og deltakelse i foreldreveiledningsgruppe (ICDP, COS)

Av krisesentre med tilbud til menn, tilbød alle inntakssamtaler, systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret, enesamtaler, hjelp i kontakt med andre tjenester og deltakelse i møte med andre tjenester. Videre tilbød nesten alle systematisk kartlegging av hjelpebehov, plan for oppfølging under oppholdet og praktisk hjelp (40 – 41 sentre tilbød dette).

Når det gjelder tilbudene til menn, er det utfordrende å sammenligne tallene med årene før 2022, ettersom antall sentre med eget tilbud til menn har variert over tid. Sammenlignet med 2023 er det en økning i antall som oppgir å tilby systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret, hjelp i kontakt med andre tjenester, deltakelse i møter med andre tjenester og advokatbistand i krisesenteret. Sammenlignet med 2022 og 2023 er det en nedgang i antall sentre som oppgir å tilby hjelp i forbindelse med samvær/overlevering av barn, barnepass og deltakelse i foreldreveiledningsgrupper (ICDP, COS).

Alle krisesentrene har skriftlige prosedyrer for kartlegging av beskyttelsesbehov

Alle krisesentrene hadde utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for inntakssamtale og for kartlegging av beskyttelsesbehov. Nesten alle hadde også utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for kartlegging av hjelpebehov og for oppfølging under oppholdet.

Det var litt mindre vanlig med skriftlig mal/prosedyre for oppfølging etter oppholdet, noe 37 sentre med botilbud til kvinner og 33 sentre med botilbud til menn hadde.

Av brukerdata ser vi det ble gjennomført inntakssamtale ved 98 prosent av oppholdene til voksne beboere i 2024. Totalt ble det gjennomført systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov ved 75 prosent av oppholdene. Ved 73 prosent av oppholdene ble det gjort en slik kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret, mens det ved 27 prosent av oppholdene ble gjort en systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av andre (ved 25 prosent av oppholdene ble dette både gjennomført i regi av senteret og i regi av andre). Sentrene gjennomførte en systematisk kartlegging av hjelpebehov ved 82 prosent av oppholdene. Ved 63 prosent av oppholdene utarbeidet sentrene en plan for oppfølging under oppholdet, og ved 30 prosent av oppholdene ble det laget en plan for oppfølging etter oppholdet.

Et bredt tilbud til barn

I henhold til krisesenterloven skal kommunen ta vare på barn på en måte som er tilpasset deres behov, og sørge for at barns rettigheter ivaretas under opphold i krisesentertilbudet (§ 3).

Alle sentrene tilbød barn velkomstsamtale/informasjon om krisesentertilbudet. Nesten alle hadde også tilbud om systematisk kartlegging av hjelpebehov, systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret og i regi av andre, samtale uten mor/far til stede, samtale med mor/far til stede og samarbeid med barnets barnehage/skole (40 – 42 sentre).

Når det gjelder tilbud til barn, er det små forskjeller mellom sentrene for kvinner og for menn. Det er noen flere sentre for kvinner som har tilbud om grupper for barn og deltakelse fra senteret i samarbeidsgrupper rundt barnet.

Sammenlignet med 2023, var det i 2024 færre sentre med skoletilbud på/i regi av krisesenteret, mens det var flere sentre med tilbud om systematisk kartlegging av hjelpebehov, plan for oppfølging under oppholdet og fritidsaktiviteter i regi av andre. Sammenlignet med 2022 og 2023 hadde flere krisesentre tilbud om systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av andre.

Nesten alle krisesentre hadde skriftlig mal/prosedyre for mottak av barn

40 av 43 krisesentre med tilbud til kvinner og 39 av 42 krisesentre med tilbud til menn hadde utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for velkomstsamtale/informasjon om krisesentertilbudet, hvorfor barnet er der. Mange av krisesentrene hadde også utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for kartlegging av barns hjelpebehov, og for oppfølging av barn under oppholdet. Det var mindre vanlig å ha utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for oppfølging av barn etter oppholdet.

Sammenlignet med 2023, var det noen færre krisesentre med tilbud til kvinner som oppga å ha skriftlig mal/prosedyre for oppfølging av barn etter oppholdet, mens noen flere sentre med tilbud til kvinner, hadde utarbeidet skriftlig mal/prosedyre for kartlegging av barns hjelpebehov.

Av brukerdataene ser vi at det ble gjennomført en velkomstsamtale ved 65 prosent av oppholdene til alle barn. Totalt ble det gjennomført en systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov ved 53 prosent av oppholdene. Ved 51 prosent av oppholdene ble dette gjort i regi av krisesentret, og ved 18 prosent av oppholdene ble det gjort i regi av andre (ved 16 prosent av oppholdene ble slik kartlegging både gjennomført i regi av senteret og i regi av andre). Det ble gjennomført systematisk kartlegging av hjelpebehov ved 53 prosent av oppholdene. Ved 45 prosent av oppholdene hadde krisesentrene en plan for oppfølging i tiden barna var på sentrene.

Et bredt dagtilbud

Samtlige krisesentre tilbød dagbrukerne enesamtaler og hjelp i kontakt med andre tjenester; dette gjaldt tilbudene til både kvinner og menn. Videre hadde alle krisesentrene med tilbud til menn, og 42 av 43 med tilbud til kvinner også tilbud til dagbrukerne om systematisk kartlegging av hjelpebehov og systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av krisesenteret.

Nesten alle sentrene oppga at de ga dagbrukere tilbud om deltakelse i møte med andre tjenester, og mange oppga også at de ga tilbud om å benytte krisesenterets botilbud.

Flere sentre med tilbud til kvinner enn til menn oppga å ha tilbud til dagbrukere om systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov i regi av andre (37 sentre mot 32 sentre), fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter i regi av krisesenteret (35 mot 27 sentre), fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter i regi av andre (27 mot 23 sentre) og deltakelse i foreldreveiledningsgruppe (ICDP, COS mv.) (14 mot 10 sentre).

Sammenlignet med 2023 var det litt flere sentre med tilbud til kvinner, som tilbød dagbrukere advokatbistand i krisesentertilbudet og fritidsaktiviteter/sosiale aktiviteter i regi av andre enn krisesenteret.

Skriftlige prosedyrer for kartlegging og oppfølging av dagbrukere

40 av 43 krisesentre med tilbud til kvinner, og 38 av 42 med tilbud til menn, hadde utarbeidet skriftlig prosedyre for kartlegging av hjelpe- og beskyttelsesbehov ved henvendelser fra dagbrukere. Det er små endringer sammenlignet med de siste årene.

Videre hadde 37 sentre med tilbud til kvinner, og 37 sentre med tilbud til menn, utarbeidet skriftlig prosedyre for oppfølging av dagbrukerne.

Av brukerdataene ser vi at det for 25 prosent av dagsbesøkene ble det foretatt en systematisk kartlegging av hjelpebehov, og for totalt 18 prosent ble det gjennomført en systematisk kartlegging av trusler/beskyttelsesbehov – for 18 prosent av dagsbesøkene ble dette gjennomført i regi av krisesenteret, og for 4 prosent ble det gjennomført en slik kartlegging i regi av andre (for 3 prosent av dagsbesøkene ble det både gjennomført en slik kartlegging i regi av krisesenteret og i regi av andre).

Tilbud til pårørende

Krisesentrene er ikke pålagt å gi tilbud til pårørende, men 38 av 43 sentre med tilbud til kvinner, og 36 av 42 med tilbud til menn, hadde tilbud om bistand til pårørende. De vanligste formene for bistand var enesamtaler og at krisesentrene kunne hjelpe pårørende i kontakt med andre tjenester.

Sikkerhetstiltak

Alle krisesentre med botilbud til kvinner hadde kameraovervåkning ved inngangsparti, og nesten alle hadde porttelefon ved inngangsdør og rutiner for gjennomgang av sikkerhetstiltak med beboere. Mange hadde også sikrede vinduer som er låsbare, innbruddsalarm, prosedyrer for regelmessig kontroll av fysiske sikkerhetstiltak, skjermet, oversiktlig og opplyst uteareal, skjermet og oversiktlig uteareal for lek, krav om taushetserklæring fra brukere, skriftlig rutine for håndtering av trusselsituasjoner og elektronisk adgangskontroll for ansatte (se figuren for oversikt over ulike sikkerhetstiltak).

En større andel av tilbudene til kvinner har ulike sikkerhetstiltak enn tilbudene til menn. Dette kan ses i lys av at noen av botilbudene til menn er midlertidige løsninger. Forskjellene har imidlertid blitt mindre over tid, og de største endringene fra 2023 til 2024 er at tilbud til menn har flere sikkerhetstiltak. Størst forskjell finner vi fortsatt når det gjelder sikkerhetstiltakene som handler som skjermet og oversiktlig uteareal for lek, prosedyre for regelmessig kontroll av fysiske sikkerhetstiltak, porttelefon ved inngangsdør, kameraovervåkning av inngangsparti og elektronisk adgangskontroll for ansatte.

10 av sentrene med tilbud til kvinner og 5 av sentrene med tilbud til menn hadde også andre sikkerhetstiltak enn de som gjengis i figuren. Her nevnes blant annet overfallsalarm, personalarm og adgangskort for beboere, samarbeid og direkte alarm til alarm-/vekterselskap, evakueringsrom og bevegelsessensor.

Mer enn halvparten av sentrene har fått politivurdering av bygninger og sikkerhetstiltak

30 av de 43 sentrene med tilbud til kvinner og 22 av 42 sentre med tilbud til menn har fått bygninger og sikkerhetstiltak vurdert av lokalt politi, hvorav henholdsvis 11 og 9 sentre oppga at politiets vurdering foreligger skriftlig. Sammenlignet med 2023 var det litt flere sentre med tilbud til kvinner og med tilbud til menn som oppga å ha fått en slik vurdering. Merk at sentrene ikke blir spurt om når politiet vurderte deres bygninger og sikkerhetstiltak – og at vurderingen kan ligge langt tilbake i tid.

Brukermedvirkning

38 av de 43 sentrene med tilbud til kvinner, og 37 av de 42 sentrene med tilbud til menn, hadde rutiner for innhenting av brukernes erfaringer og synspunkter på tilbudet.

De vanligste måtene å innhente tilbakemeldinger på, var evalueringsskjema for brukerne, evalueringssamtale med brukerne og regelmessig beboermøte.

Sammensetningen av sentrenes rutiner for brukermedvirkning har endret seg noe de siste årene. Sammenlignet med tidligere år, har det vært en nedgang i antall sentre som har evalueringssamtale med brukerne. Siden 2021 har det imidlertid vært en økning i antall sentre som har evalueringsskjema for brukerne.

Utadrettet informasjonsarbeid

Ifølge kommuneloven (§ 4) skal kommuner, og krisesentrene, aktivt informere om sin virksomhet.

AAlle sentrene drev med utadrettet informasjon i 2024. De vanligste formene for informasjonsarbeid var å sette opp brosjyrer/plakater på venterom hos andre tjenester, besøke eller på annen måte gi informasjon til øvrig hjelpeapparat og å ha profil på Facebook. Det var mindre vanlig å annonsere i lokalpressen eller ha profil på andre sosiale medier (se figur).

Noen av sentrene hadde informert på andre måter; herunder nevnes blant annet medieoppslag, og at ansatte har stått på stand, hatt foredrag, eller deltatt i ulike prosjekter, voksenopplæring og besøk på flyktningmottak.

Sammenlignet med tidligere år var det i 2024 flere krisesentre som hadde brosjyrer/plakater på venterom hos andre tjenester, og færre krisesentre som hadde annonser i lokalpresse.

Blant krisesentrene som hadde drevet informasjonsarbeid i utdanningsinstitusjoner, hadde de fleste besøkt relevante høyskoleutdanninger (22 sentre) og videregående skoler (21 sentre). Videre hadde 15 krisesentre besøkt grunnskoler.

38 krisesentre hadde egen nettside i 2024, 1 senter mindre enn i 2023. På 26 av nettsidene var teksten tilgjengelig på flere språk. 12 sentre oppga at teksten var tilrettelagt for synshemmede; 4 flere enn i 2022 og 1 færre enn i 2023.