Barnevernstiltak til barn med innvandrerbakgrunn

Flest bekymringsmeldinger per 1 000 barn som har innvandret til Norge

Det ble sendt bekymringsmelding om 75 av 1 000 barn som har innvandret i 2024. Det er dobbelt så mange bekymringsmeldinger per 1 000 barn uten innvandrerbakgrunn, hvor andelen var 34 barn per 1 000 i 2024. Det ble sendt bekymringsmelding om 52 barn per 1 000 norskfødte med innvandrerforeldre. Det er særlig blant disse barna at andelen har gått ned de senere årene.

Flest bekymringsmeldinger om barn som selv har innvandret fra ikke-europeiske land

I 2024 ble det sendt flest bekymringsmeldinger per 1 000 barn som selv er innvandrere fra land i Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU28/EØS*. Dette gjaldt 84 av 1 000 barn. Andelen har variert fra år til år, men har minsket betraktelig siden 2016, hvor dette gjaldt 105 av 1 000 barn.

Det ble sendt færrest bekymringsmeldinger per 1 000 barn og unge ellers (barn uten innvandringsbakgrunn) og norskfødte barn med innvandrerforeldre med bakgrunn fra EU28/EØS*, Sveits, USA, Canada, Australia og New Zealand. Dette var henholdsvis 34 og 36 av 1 000 barn.

Store forskjeller mellom innvandringskategoriene

Ved utgangen av 2024 var forekomsten av barnevernstiltak per 1 000 barn i alderen 0-17 år i de ulike innvandrergruppene som følger:

• 19 per 1 000 barn uten innvandrerbakgrunn
• 35 per 1 000 barn som har innvandret
• 23 per 1 000 norskfødte barn med to innvandrerforeldre
• 25 per 1 000 norskfødte barn med én innvandrerforelder

Tallene viser at barn med innvandrerbakgrunn, og særlig barn som selv har innvandret til Norge, er overrepresentert som mottakere av barnevernstiltak, sammenlignet med barn uten innvandrerbakgrunn.

Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert som mottakere av hjelpetiltak

Det er særlig for hjelpetiltak i hjemmet at innvandrere og norskfødte med en eller to utenlandskfødte foreldre er overrepresentert. Vi vet at det er vanligere at barn med innvandrerbakgrunn mottar tiltak som direkte eller indirekte er økonomiske ytelser, eksempelvis økonomisk hjelp og barnehage, enn i den øvrige befolkningen.

Flere har pekt på at denne tiltaksbruken gjenspeiler at familier med innvandrerbakgrunn er dårligere stilt når det gjelder sosioøkonomiske forhold som inntekt, foreldres utdanning og mottak av sosiale ytelser.

Sterk reduksjon i antall innvandrere med barnevernstiltak

Over tid har vi sett en reduksjon i antall barn med barnevernstiltak. Nedgangen er særlig stor blant barna som selv har innvandret. I 2016 var det 61 av 1 000 av barna som har innvandret med barnevernstiltak, mens det i 2024 er 35 av 1 000.

Omtrent 8 av 1 000 barn som har innvandret er plassert utenfor hjemmet uten at barnevernstjenesten har overtatt omsorgsansvaret (tiltakskategorien øvrige tiltak utenfor hjemmet). Dette er høyere enn for de øvrige innvandringskategoriene der andelen ligger på rundt 2 per 1 000. Tallet for innvandrere er likevel betydelig redusert de senere årene.

I 2016 var 23 per 1 000 barn som selv har innvandret plassert utenfor hjemmet uten at barnevernstjenesten hadde overtatt omsorgsansvaret. Dette høye antallet skyldes at svært mange av de enslige mindreårige asylsøkere som kom til Norge i 2015 ble bosatt i barnevernstiltak, og særlig i bolig med oppfølging. De senere årene har det kommet langt færre enslige mindreårige, og antallet er derfor kraftig redusert.

Barn med innvandrerbakgrunn er ikke overrepresentert blant barn med vedtak om omsorgsovertakelse

Det har vært en svak nedgang i andel barn med omsorgsovertakelse per 1 000 barn i alle gruppene de siste årene. Nedgangen er størst for barn som selv har innvandret, der andelen er redusert fra 10 per 1 000 ved utgangen av 2018, til 6 per 1 000 ved utgangen av 2024. Reduksjonen i de andre gruppene er mindre markant, og ved utgangen av 2024 er nivået av barn med vedtak om omsorgsovertakelse tilnærmet likt i alle innvandringskategorier.

Barn som selv har innvandret er overrepresentert i fosterhjem

Det er en større andel barn av de som har innvandret som er plassert utenfor hjemmet sammenlignet med de andre gruppene. Det er liten forskjell mellom de andre gruppene.

Flertallet bor i fosterhjem

Fosterhjem er det mest benyttede tiltaket for barn og unge som ikke kan bo hjemme, og dette gjelder for alle innvandringskategoriene. Innvandrere er overrepresentert i fosterhjem sammenlignet med de andre innvandringskategoriene, med 5 per 1 000 barn.

Denne grafen viser barn med ulike typer plasseringstiltak etter innvandringsbakgrunn over tid. De fleste barn med plasseringstiltak bor i fosterhjem, enten i familie og nære nettverk eller utenfor familie og nære nettverk. Vi ser at barn som har innvandret oftere bor i fosterhjem utenfor familie og nære nettverk sammenlignet med barn uten innvandringsbakgrunn.

Fosterhjem i familie og nære nettverk

Barn og ungdom som trenger et nytt sted å bo, foretrekker ofte å flytte til noen de kjenner fra før. Overgangen til et fosterhjem kan bli lettere når barnet allerede kjenner fosterforeldrene. Av barna som bor i fosterhjem bor totalt én tredjedel i fosterhjem i familie eller nære nettverk, men andelen varierer noe på tvers av innvandringskategori.

Ved utgangen av 2024 var andelen barn som bor i fosterhjem i familie og nære nettverk av alle barn i fosterhjem fordelt slik i de ulike innvandringskategoriene:

• barn uten innvandrerbakgrunn – 37 prosent
• barn som har innvandret – 28 prosent
• norskfødte med en utenlandskfødt forelder – 19 prosent
• norskfødte med to innvandrerforeldre – 37 prosent

Nedgang i andel barn som har innvandret og bor i institusjon

Andel barn som har innvandret og bor i institusjon har gått ned for hvert år siden 2015. I 2015 var det nesten 4 per 1 000 barn som selv har innvandret som bor i institusjon, mens i 2023 var det litt over 2 per 1 000. De andre gruppene har ligget jevnt litt under 1 per 1 000 barn.