Barn i barnevernet og skoleresultater
Barn med barnevernserfaring oppnår i snitt lavere karakterer i grunnskolen enn andre jevnaldrende. Ungdom med barnevernserfaring slutter også i større grad underveis på videregående skole og en større andel av dem mottar offentlige ytelser 6-10 år etter grunnskolen.
På denne siden:
- Utfordringer ved å sammenligne barn med og uten barnevernstiltak
- Grunnskolepoeng
- Foreldrenes utdannelse
- Grunnskolepoeng etter foreldrenes utdanningsnivå
- Standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk
- Overgang fra grunnskole til videregående skole
- Gjennomføring av videregående opplæring
- Fra skole til voksenliv
- Kilder
Utfordringer ved å sammenligne barn med og uten barnevernstiltak
Når vi sammenligner gruppene med og uten barnevernstiltak så langt i livet, er det viktig å ha i mente at de to gruppene skiller seg fra hverandre på en rekke forhold som påvirker skolemestring og overgang til voksenliv, og som ikke kan knyttes til hva slags hjelp de har mottatt fra barnevernet.
Sosioøkonomisk status og minoritetsbakgrunn
Fra forskning vet vi at andelen med lav sosioøkonomisk status og minoritetsbakgrunn er større blant barn med tiltak fra barnevernet enn i barnebefolkningen ellers. Vi vet også at det er en tydelig sammenheng mellom disse faktorene og frafall fra utdanningssystemet.
Konsekvenser av omsorgssvikt
Når barn mottar tiltak fra barnevernet er det fordi det er forhold i foreldrehjemmet som kan være skadelig for barnet. Barnevernstiltakene varierer fra hjelpetiltak i foreldrehjemmet til omsorgsovertakelser hvor barnet flyttes ut av foreldrehjemmet og barnevernet overtar omsorgen. Tiltakene blir mer inngripende jo mer skadelige forholdene er i hjemmet.
Fra forskning vet vi at barn som utsettes for omsorgssvikt, vold, seksuelle overgrep, vanskjøtsel osv., kan få nevrologiske skader som gir dem problemer langt inn i voksen alder. Det kan være læringsvansker, konsentrasjonsvansker, sosiale problemer, fysiske og psykiske helseproblemer og rusavhengighet, for å nevne noe.
Begrensninger ved effekten av tiltak fra barnevernet
Tiltak fra barnevernet skal i henhold til barnevernsloven gi nødvendig hjelp for å redusere virkninger av negative oppvekstforhold. Allerede før barnet og familien mottar tiltak fra barnevernet, er det stor risiko for at det allerede finnes levekårsutfordringer relatert til helse, sosiale og økonomiske faktorer i familien.
Barnevernet skal gjennom sitt tiltaksapparat bestrebe seg på å redusere negativ utvikling for barnet, gjennom å sikre trygge og stimulerende rammer for oppvekst. Samtidig er det mange forhold barnevernet ikke har mulighet til å påvirke gjennom sitt tiltaksapparat som er sentrale markører for mestring av skole og videre voksenliv. Dette kan være foreldres utdanningsnivå, egenskaper ved nabolaget eller skader som har oppstått før barnevernet fikk kunnskap om barnet og familien.
Begrensninger ved bruken av statistikken
Statistikken vi presenterer kan derfor ikke brukes til å si noe om barnevernstiltakene har den tiltenkte effekten ettersom vi ikke vet hvordan de utsatte barna hadde gjort det på skolen dersom de ikke fikk tiltak fra barnevernet.
Når det gjelder forskjeller i skolemestring mellom gruppen som har mottatt barnevernstiltak og øvrig befolkning, kan statistikken vi presenterer ikke brukes til å skille mellom forklaringer knyttet til oppvekstmiljø i forkant av første barnevernstiltak og hva som skyldes egenskaper ved tiltakene som gis.
For å utvikle slike forklaringer er det nødvendig med forskning på hele oppvekstforløpet til barna, inkludert hvilke type tiltak de mottar, på hvilke tidspunkt i oppveksten tiltak gis, samt den øvrige psykososiale og økonomiske konteksten barna vokser opp i, i forkant av, underveis og i etterkant av barnevernstiltakene.
Grunnskolepoeng
Grunnskolepoeng er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng beregnes som summen av elevens avsluttende karakterer på vitnemålet standpunkt og eksamen, delt på antall karakterer og ganget med 10. Det regnes ikke ut poeng for elever som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene.
Grunnskolepoeng
Elever 22 år eller yngre. Etter kjønn og barnevernserfaring. I prosent.
Elever med barnevernserfaring får lavere grunnskolepoeng
Av elever ikke har hatt barnevernstiltak har 60 prosent fått 40 eller flere grunnskolepoeng ved avsluttet grunnskole i 2024. For elever som har hatt barnevernstiltak er det kun 30 prosent som fikk over 40 grunnskolepoeng.
Større andel elever med barnevernserfaring i gruppene med laveste grunnskolepoeng
Andelen elever uten grunnskolepoeng og med laveste grunnskolepoeng er størst blant ungdom som har hatt barnevernstiltak. Å være uten grunnskolepoeng betyr at de manglet karakterer i mer enn halvparten av fagene da de gikk ut av 10. trinn. I denne gruppen var det 35 prosent som enten manglet grunnskolepoeng eller hadde lavere enn 30 skolepoeng i skoleåret 2024/25. Samme andel hos ungdom som ikke har hatt barnevernstiltak var like under 15 prosent.
Elevgruppen som ikke får grunnskolepoeng er en sammensatt gruppe. En betydelig del av denne gruppen består av elever som har:
- vedtak om spesialundervisning
- manglede vurderingsgrunnlag på grunn av høyt fravær
- enkeltvedtak om særskilt språkopplæring
Kilde
Utdanningsdirektoratet, 2017
SSB, tabell 13336.
Tallene som presenteres i artikkelen om grunnskolen omfatter elever 22 år eller yngre (alder i 2024) som avsluttet grunnskolen i skoleåret 2024/2025. Tallene er fordelt etter hvorvidt elevene har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke (ved år 2024). Dvs. statistikkåret 2024 refererer til avslutta grunnskole skoleåret 2024/2025 og barnevernstiltak ved år 2024, og statistikkåret 2023 refererer til avslutta grunnskole skoleåret 2023/2024 og barnevernstiltak ved år 2023, osv.
Elever på utenlandsskoler, steinerskoler og skoler med ukjent organisasjonsnummer er ikke inkludert.
På grunn av regjeringens beslutning om å avlyse eksamen i grunnskolen i 2020 og 2021 er grunnskolepoeng i disse årene kun basert på standpunktkarakterer, og er derfor ikke sammenlignbare med grunnskolepoeng fra andre skoleår.
Fra 2021 kan barnevernet videreføre tiltak inntil 25 år, tidligere var øvre aldersgrense 23 år. I SSB-tabellene for Utdanning - barnevern er populasjonen likevel «Elever 22 år eller yngre». Grunnen er at en utvidelse av populasjonen med 23- og 24-åringer vil gi brudd i statistikken, samtidig som det er relativt få individer som blir utelatt av å ikke ta de med.
Fakta om grunnskolepoeng: Grunnskolepoeng er med på å danne grunnlaget for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng beregnes som summen av elevens avsluttende karakterer på vitnemålet standpunkt og eksamen, delt på antall karakterer og ganget med 10. Det regnes ikke ut poeng for elever som mangler karakter i mer enn halvparten av fagene.
Foreldrenes utdannelse
Foreldrenes utdannelse
Grafen viser utdannelsesnivået til den forelderen med høyest utdanning. Barn med og uten barnevernstiltak. Tallene gjelder for barn som gikk ut av grunnskolen skoleåret 2024/2025.
Tydelig forskjell i foreldrenes utdannelsesnivå mellom gruppene
Det er tydelig forskjell i utdanningsnivået blant foreldrene til ungdommer med og uten barnevernstiltak så langt i livet.
Når man ser på barn uten barnevernstiltak så langt i livet, hadde omtrent 65 prosent av dem foreldre med høyere utdanning i 2024. Litt over 30 prosent av barna uten barnevernserfaring hadde foreldre med grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning.
Barn med barnevernstiltak så langt i livet hadde i større grad foreldre med grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning. Over 60 prosent av barn med barnevernserfaring hadde foreldre med grunnskole eller videregående skole som høyeste utdanning i 2024, mens 35 prosent av disse hadde foreldre med høyere utdanning.
Fra forskning vet vi at det er sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og barnas skoleresultater. Det er likevel mange flere faktorer som påvirker barn og unges skoleresultater enn foreldrenes utdannelse. Les mer om dette øverst i artikkelen.
SSB, tabell 13335.
Tallene som presenteres i artikkelen om grunnskolen omfatter elever 22 år eller yngre (alder i 2024) som avsluttet grunnskolen i skoleåret 2024/2025. Tallene er fordelt etter hvorvidt elevene har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke (ved år 2024). Dvs. statistikkåret 2024 refererer til avslutta grunnskole skoleåret 2024/2025 og barnevernstiltak ved år 2024, og statistikkåret 2023 refererer til avslutta grunnskole skoleåret 2023/2024 og barnevernstiltak ved år 2023, osv.
SSB tar utgangspunkt i den forelderen med høyest utdanning.
Elever på utenlandsskoler, steinerskoler og skoler med ukjent organisasjonsnummer er ikke inkludert.
På grunn av regjeringens beslutning om å avlyse eksamen i grunnskolen i 2020 og 2021 er grunnskolepoeng i disse årene kun basert på standpunktkarakterer, og er derfor ikke sammenlignbare med grunnskolepoeng fra andre skoleår.
Fra 2021 kan barnevernet videreføre tiltak inntil 25 år, tidligere var øvre aldersgrense 23 år. I SSB-tabellene for Utdanning - barnevern er populasjonen likevel «Elever 22 år eller yngre». Grunnen er at en utvidelse av populasjonen med 23- og 24-åringer vil gi brudd i statistikken, samtidig som det er relativt få individer som blir utelatt av å ikke ta de med.
Grunnskolepoeng etter foreldrenes utdanningsnivå
Grunnskolepoeng etter foreldrenes utdanningsnivå
Elever 22 år eller yngre. Etter barnevernserfaring og foreldrenes utdanningsnivå. I prosent.
Sterk sammenheng mellom foreldres utdannelse og barnas skoleresultater for barn uten barnevernserfaring
Når vi ser på barn uten barnevernstiltak så langt i livet, finnes det en generell sammenheng mellom foreldres utdanningsnivå og barnas grunnskolepoeng: Jo høyere utdanningsnivå foreldrene har, jo høyere grunnskolepoeng oppnår barna.
Denne sammenhengen er sterkest blant barn som oppnår høyeste grunnskolepoeng, hvor 85 prosent av barn i denne gruppen har foreldre som selv har en høy utdanning.
Svakere sammenheng mellom foreldres utdannelse og barnas skoleresultater for barn med barnevernserfaring
Sammenhengen mellom foreldres utdanningsnivå og barns grunnskolepoeng er svakere for barn med barnevernstiltak så langt i livet. På den ene siden er det færre barn som oppnår høyeste grunnskolepoeng til tross for at foreldrene deres har en høy utdanning.
På den andre siden oppnår en vesentlig større andel barn i denne gruppen høyeste grunnskolepoeng selv om foreldrene deres "bare" har grunnskoleutdanning eller videregående utdanning: Litt under 40 prosent i gruppen barn som har barnevernserfaring mot kun omtrent 15 prosent i gruppen barn som ikke har hatt barnevernstiltak.
SSB, tabell 13335.
Tallene gjelder for skoleårene 2019/2020, 2020/2021 og 2021/2022, 2022/2023, 2023/2024 og 2024/2025. Status for barnas barnevernstiltak er for skoleårets start, altså 2019, 2020, 2021, 2022, 2023 og 2024.
På grunn av regjeringens beslutning om å avlyse eksamen i grunnskolen er grunnskolepoeng i 2020 og 2021 kun basert på standpunktkarakterer, og er derfor ikke sammenlignbare med grunnskolepoeng fra andre skoleår.
Foreldrenes utdanningsnivå: SSB tar utgangspunkt i den forelderen med høyest utdanning.
Standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk
Norsk, matematikk og engelsk er fagene hvor elevene oppnår lavest snitt i standpunktkarakter. For skoleåret 2024/2025 var landsgjennomsnittet som følger:
- Engelsk: 4,3
- Norsk hovedmål skriftlig: 3,9
- Matematikk: 3,6
Kilde:
Utdanningsdirektoratet udir.no
Standpunktkarakteren skal vise elevens samlede kompetanse etter endt opplæring, og skal vurderes på et så bredt grunnlag som mulig. Standpunktkarakteren i et fag blir fastsatt på bakgrunn av de samlede kompetansemålene i læreplanen. Karakterskalaen er 1-6, der beste karakter er 6.
Standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk
Standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk for elever som fullførte grunnskolen i 2024/2025. I prosent.
Ungdom som har eller har hatt tiltak fra barnevernet oppnår i snitt lavere standpunktkarakterer i norsk, matematikk og engelsk enn ungdom uten tiltak.
Blant dem som fullførte grunnskolen i 2025 lå ungdom med barnevernstiltak nesten én karakter lavere i matematikk enn jevnaldrende utenfor barnevernet. Forskjellene var henholdsvis 3,0 mot 3,8.
Snittkarakteren i norsk og engelsk varierer også mellom ungdom med og uten barnevernstiltak. Forskjellene er imidlertid noe mindre enn i matematikk.
I norsk hovedmål hadde ungdom med barnevernstiltak et snitt på 3,4, mot 4,0 for øvrige ungdommer. Tilsvarende variasjon i engelsk skriftlig var 3,8 mot 4,3.
Flere ungdommer med barnevernstiltak oppnår lave eller ingen karakterer
Skoleprestasjoner på ungdomsskolen er viktig som indikator for veien videre, og gode skolekarakterer kan beskytte utsatte unge mot sosial eksklusjon og marginalisering i voksenlivet.
Blant ungdommer med barnevernstiltak som fullførte grunnskolen i 2025 var det over halvparten som manglet karakterer, eller hadde standpunktkarakteren 1 eller 2 i matematikk. Siden avsluttende skoleår 2021 har vi sett en negativ utvikling, hvor denne andelen har gått fra 50 til 56 prosent i 2025. Samme utvikling gjelder for barn uten barnevernstiltak, noe som tyder på at dette er en utvikling som gjelder hele elevgruppen uavhengig av barnevernstiltak eller ikke.
De tilsvarende andelene for norsk hovedmål og engelsk var henholdsvis like under 40 og like over 30 prosent.
Til sammenligning hadde litt under 30 prosent av ungdommene utenfor barnevernet ingen eller standpunktkarakteren 1 eller 2 i matematikk, litt under 20 prosent i norsk og nærmere 15 prosent i engelsk.
Liten økning i andelen som ikke får karakterer
Ikke alle elevene som fullførte grunnskolen i 2025 fikk standpunktkarakterer. Blant ungdommene med barnevernstiltak var det litt over 20prosent i hver av fagene som ikke oppnådde karakter. Blant ungdommene uten barnevernstiltak var andelen på litt under 10 prosent. Denne andelen har økt med omtrent ett prosentpoeng hvert år de siste to-tre årene for ungdommer med barnevernstiltak. Andelen som ikke får standpunktkarakter blant ungdommer uten barnevernstiltak har holdt seg mer stabil, men her ser vi også en liten negativ utvikling.
Gutter med barnevernstiltak oppnår lavest karaktersnitt på tvers av fagene
Kjønn er en viktig faktor for skoleresultatene i grunnskolen. Statistikk fra 2025 viser at gutter med barnevernstiltak har lavest karaktersnitt i engelsk, matematikk, og norsk enn jenter med barnevernstiltak. Jenter uten barnevernstiltak har også høyere karaktersnitt på tvers av de tre fagene enn gutter uten barnevernstiltak.
Forklaring
Statistikkåret 2024 referer til avslutta grunnskole i 2025, og barnevernstiltak så langt i livet ved år 2024.
SSB, tabell 13338.
Tallene som presenteres i artikkelen om grunnskolen omfatter elever 22 år eller yngre (alder i 2025) som avsluttet grunnskolen i skoleåret 2024/2025. Tallene er fordelt etter hvorvidt elevene har mottatt barnevernstiltak så langt i livet eller ikke (til og med 2024).
Overgang fra grunnskole til videregående skole
Overgang fra grunnskole til videregående opplæring
Elever 22 år eller yngre. Etter kjønn, barnevernstiltak og valg etter grunnskole. Elever i prosent.
Flertallet av ungdommene som har mottatt barnevernstiltak begynner på yrkesfag
Blant ungdom som har eller har hatt barnevernstiltak så langt i livet som avsluttet grunnskolen i 2024, startet tre av fem på yrkesfag den påfølgende høsten, mens en tredjedel begynte på studieforberedende. For ungdom som aldri har hatt tiltak fra barnevernet var fordelingen noe mer jevn – cirka halvparten begynte på studieforberedende, mens to av fem begynte på yrkesfag.
Andelen ungdommer som ikke startet direkte på videregående opplæring etter ungdomsskolen var noen prosentpoeng høyere for ungdom som har eller har hatt barnevernstiltak så langt i livet. Fremdeles er dette en gruppe på under ti prosent.
Flere gutter med barnevernserfaring velger yrkesfag
Blant elever som har eller har hatt barnevernstiltak var det en større andel av guttene som valgte yrkesfag enn blant jentene. Forskjellen var litt over 10 prosentpoeng. Flere av jentene i denne gruppen valgte studieforberedende utdanning. Forskjellen var nærmere 15 prosentpoeng.
Større forskjeller mellom kjønnene blant elever uten barnevernserfaring
Blant jenter uten barnevernserfaring valgte en tredjedel yrkesfag, mens to tredjedeler valgte studieforberedende. Guttene i denne gruppen delte seg derimot i to nesten like store deler
SSB, tabell 13340.
Statistikkåret 2024 referer til avslutta grunnskole skoleåret 2023/2024 og overgang til videregående opplæring per 1. oktober 2024, og barnevernstiltak per 2023.
Gjennomføring av videregående opplæring
Opplæringsloven gir ungdommer som har fullført ungdomsskolen rett til tre års videregående opplæring, som man har fem år på seg til å fullføre. Dersom man er lærling i en bedrift har man rett til fire års utdannelse, med to år på skole og to år i bedrift, innen seks år etter fullført grunnskole. Dette innebærer at man kan ta to års pause uten å miste retten til videregående opplæring, uavhengig av hvilken retning man velger.
Gjennomføring av videregående opplæring
Gjennomføring av videregående opplæring, etter utdanningsprogram, kjønn og barnevernserfaring.
Store forskjeller i gjennomføring mellom gruppene
Totalt for alle utdanningsprogram er det nesten fire av fem som ikke har hatt barnevernstiltak som fullfører videregående skole på normert tid. Blant unge som har hatt barnevernstiltak og som fullførte på normert tid gjelder dette bare to av fem.
Det er neste fire ganger så stor andel i gruppen som har hatt barnevernstiltak som sluttet underveis, sammenlignet med de som ikke har hatt tiltak i barnevernet.
Flere fullfører og færre slutter underveis i begge grupper
Det er flere som fullfører på normert tid og færre som slutter underveis sammenlignet med tidligere årsintervaller. Dette gjelder både for elever som har hatt barnevernstiltak og de som ikke har hatt barnevernstiltak.
Flere som slutter underveis på yrkesfaglige utdanningsprogram
Både for barn med og uten barnevernstiltak er det flere som slutter underveis på yrkesfaglige utdanningsprogram sammenlignet med studieforberedende utdanningsprogram. Men blant unge som har hatt barnevernstiltak er det litt over to ganger så stor andel som slutter underveis i yrkesfaglige utdanningsprogram sammenlignet med de som ikke har hatt tiltak.
Når det gjelder fullføring av yrkesfaglige utdanningsprogram er det nesten dobbelt så stor andel som fullfører på normert tid blant de som ikke har hatt tiltak sammenlignet med de som har hatt barnevernstiltak.
Kjønnsforskjeller
Jentene i begge gruppene klarer i større grad å fullføre på normert tid, og slutter i mindre grad underveis, sammenlignet med guttene. Dette gjelder både for yrkesfag og studieforberedende utdanningsprogram.
SSB, tabell 13342.
Fra 2021 kan barnevernet videreføre tiltak inntil 25 år, tidligere var øvre aldersgrense 23 år. I tabellene for Utdanning - barnevern er populasjonen likevel for 2021 «Elever 22 år eller yngre». Grunnen er at en utvidelse av populasjonen med 23- og 24-åringar vil gi brudd i statistikken, samtidig som det er relativt få individ som blir utelatt av å ikke ta de med.
Fra skole til voksenliv
En langt større andel av de som har hatt barnevernstiltak i oppveksten står utenfor både jobb og utdanning i årene etter at de gjennomførte grunnskolen enn unge for øvrig.
Utvikling fra 6-10 år etter avsluttet grunnskole
Status for personer med og uten barnevernserfaring 6-10 år etter avsluttet grunnskole. I prosent.
Vesentlig færre i høyere utdanning blant unge med barnevernstiltak
Unge som har eller har hatt barnevernstiltak er i langt mindre grad i høyere utdanning 6-10 år etter avsluttet ungdomsskole sammenlignet med gruppen som ikke har hatt tiltak. Forskjellen mellom de som har og de som ikke har barnevernstiltak og er i høyere utdanning reduseres for hvert år etter avsluttet grunnskole.
Endring i sysselsettingsgrad åtte år etter avsluttet grunnskole
Det er en større andel av unge som har hatt barnevernstiltak som er i arbeid seks og syv år etter avsluttet grunnskole.
Dette endrer seg etter åtte år. Da er det en større andel av de som ikke har hatt barnevernstiltak som er i arbeid, og forskjellen øker fram til ti år etter avsluttet grunnskole.
Stabilt stor forskjell i andel som mottar offentlige ytelser
Det er en relativt stabil andel som mottar offentlige ytelser, både blant de som har og de som ikke har hatt barnevernstiltak i perioden 6-10 år etter avsluttet grunnskole.
Forskjellen mellom de to gruppene er stabilt stor, med omtrent fire ganger så stor andel blant de som har hatt barnevernstiltak og mottar offentlige ytelser sammenlignet med de som ikke har hatt tiltak og mottar offentlige ytelser.
SSB, tabell 13349.
Kilder
Utdanningsdirektoratet: Karakterer på 10. trinn 2024–2025. Lite endring i karakterene til elever på 10. trinn. Hentet 30. september 2026
Tall fra:
Har du spørsmål?
Lurer du på noe? Har du innspill til oss?
Kontakt oss på: barnevernsstatistikk@bufdir.no