Familie, foreldreskap og barn
De fleste skeive har et godt forhold til sine foreldre og søsken, men det er også mange skjuler også sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet for familien. Over tid har befolkningen blitt mer positive til ekteskap og foreldreskap blant likekjønnede par.
På denne siden:
- Ekteskap og skilsmisser blant likekjønnede par
- Holdninger til likekjønnet ekteskap
- Forhold til foreldre og søsken
- Barn med skeive foreldre
- Oppvekstsvilkår i skeive familier
- Holdninger til likekjønnede foreldre
- Holdninger til reproduksjonsteknologi for lhbt+-personer
- Holdninger til barn som er skeive
- Eldre lhbt+-personer og familie
- Kilder
- Har du spørsmål?
Bruk gjerne Bufdirs lhbt+-ordliste hvis du er i tvil om hva ord betyr.
Lhbt+ brukes gjennomgående
Vi bruker i hovedsak begrepene lesbisk, homofil, bifil, transperson, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling (interkjønn/intersex) og skeive. Dette blir forkortet til «lhbt+-personer». «Lhbt+-personer» brukes som et paraplybegrep for gruppen som helhet.
Vi bruker ulike forkortelser
Vi bruker betegnelsen «lhb-personer» der forskningsrapporter omhandler lesbiske, homofile og bifile spesifikt.
Vi bruker betegnelsen lhb+ når vi omtaler lesbiske, homofile, bifile og personer med andre seksuell orientering enn heterofil. I statistikk fra SSB bruker de «ikke-heterofil» om denne gruppa.
Vi bruker lhbt-personer når vi snakker om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
I mange tilfeller bruker vi forkortelsen «lhbt+-personer» som en samlebetegnelse for feltet generelt, uten at vi nødvendigvis omtaler alle gruppene under lhbt+-paraplyen spesifikt.
Interkjønn, variasjon i kroppslig kjønnsutvikling og kjønnskarakteristika
Interkjønn/intersex er et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika. Få personer bruker betegnelsen interkjønn/intersex om seg selv i Norge. Vi bruker derfor også betegnelsen variasjon i kroppslig kjønnsutvikling.
Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika
«Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika» beskriver hele feltet, mens forkortelsene lhbt, lhb+, lhbti, lhbtiq og lhbt+ i utgangspunktet beskriver identiteter. Seksuell orientering med videre favner bredere enn lhbt+, ettersom alle har seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika.
Skeiv
Skeiv er en norsk oversettelse av det engelske begrepet «queer». På nettsidene bruker vi skeiv som en som en samlebetegnelse for alle som bryter med normer for kjønn og seksualitet. Noen ganger bruker vi det som en samlebetegnelse uten at det nødvendigvis omfatter alle undergruppene som inngår i lhbt+-paraplyen
Ekteskap og skilsmisser blant likekjønnede par
I Norge har likekjønnet ekteskap vært tillatt siden 2009, da det ble gjort endringer i ekteskapsloven. Før 2009 var det partnerskapsloven som regulerte det juridiske parforholdet mellom to av samme kjønn. I 2016 vedtok Kirkemøtet at likekjønnede par skal kunne gifte seg i kirken, og ny vigselsliturgi ble innført i 2017. Samtidig kan prester og andre ansatte i kirken reservere seg mot å vie eller delta i vielsen av likekjønnede par.
Det inngås flere ekteskap mellom to kvinner enn mellom to menn.
Ekteskap og skilsmisser
Antall ekteskap og skilsmisser mellom like kjønn. 2010-2025
Det inngås flere ekteskap mellom kvinner enn mellom menn
Totalt var det 21 574 par som giftet seg i 2025, og av dem var det 433 likekjønnede par. Siden 2010 har det vært en økning i antall inngåtte ekteskap mellom likekjønnede par. De tre siste årene har antallet vært forholdsvis stabilt.
Det inngås flere ekteskap mellom kvinner enn mellom menn.
Flere lesbiske enn homofile par skiller seg
Siden 2010 har det vært en overvekt av kvinnelige par i skilsmissestatistikken for likekjønnede. Ser vi på antallet ekteskap mot antallet skilsmisser, har kvinnelige par noe høyere skilsmisserate enn menn.
Kvinner gifter seg statistisk sett i yngre alder enn det menn i likekjønnede par gjør, og dette kan bidra til den noe høyere skilsmisseraten. Forskning fra 2022 viser også at alder, aldersforskjeller og hvorvidt man bor i by eller bygd kan ha sammenheng med skilsmisser i likekjønnede par.
Kilde
Wiik, Seierstad og Noack (2012)
Kilde
Zahl-Olsen og Thuen (2022)
Kilde: SSB, Ekteskap og skilsmisser, tabeller 10160 og 10162.
Holdninger til likekjønnet ekteskap
Det store flertallet av befolkningen mener at likekjønnede par bør kunne gifte seg. Kvinner er noe mer positive til likekjønnede ekteskap enn menn.
Holdning til likekjønnede kirkelige og borgerlige ekteskap
Andel som er enige i utsagnene "to av samme kjønn bør kunne gifte seg i kirken på lik linje med to av motsatt kjønn" og "to av samme kjønn bør kunne inngå borgerlig ekteskap på lik linje med to av motsatt kjønn", etter kjønn, alder, kjønn og alder, fylke og utdanning. 2026
Flertallet er positive til likekjønnet ekteskap
Det store flertallet i befolkningen støtter at likekjønnede bør kunne inngå ekteskap. Det er noe høyere oppslutning om borgerlig enn kirkelig ekteskap for likekjønnede par.
Utvikling over tid
Over tid ser vi at oppslutningen om at likekjønnede bør kunne gifte seg borgerlig har gått fra 67 prosent enig i 2008 til 86 prosent enig i 2026. Økningen skyldes i hovedsak at en større andel nå svarer helt enig, ikke bare litt enig. For kirkelig ekteskap har andelen som er enig økt fra 51 prosent til 74 prosent i samme periode.
Fra 2022 til 2026 er det en økning blant de som støtter borgerlig ekteskap for to av samme kjønn, mens det ikke er noen økning i støtten til kirkelig ekteskap. Fra 2022 til 2026 er det en svak, men signifikant økning i andelen som svarer at de er uenig i at to av samme kjønn bør kunne gifte seg i kirken.
Kvinner er i større grad positive enn menn
Menn er i mindre grad enige enn kvinner i at likekjønnede bør kunne gifte seg. Det er også noe variasjon etter landsdel, der Rogaland, Telemark og Agder skiller seg ut med lavere andeler som er enige.
Det er noe lavere andel som er enige blant de yngste og eldste aldersgruppene, sammenlignet med de øvrige aldersgruppene
Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er:
- To av samme kjønn bør kunne inngå borgerlig ekteskap på lik linje med to av motsatt kjønn.
- To av samme kjønn bør kunne gifte seg i kirken på lik linje med to av motsatt kjønn.
Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare. Her viser vi andelen som er enige i påstandene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".
Om undersøkelsen: På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.
Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.
Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.
Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.
Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.
Forhold til foreldre og søsken
De fleste skeive oppgir at de har et godt forhold til foreldre og søsken, og de fleste er åpne om sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet med familien. Samtidig er det en god del som ikke er åpne med familien, særlig blant bifile menn.
Forhold til foreldre og søsken
Opplevelse av forholdet til foreldre og søsken, etter seksuell orientering og kjønnsidentitet. 2020
Flertallet har godt forhold til familie
Uavhengig av seksuell orientering og kjønnsidentitet, har de aller fleste et godt forhold til sine foreldre og søsken. Blant bifile og transpersoner er det en noe lavere andel som beskriver forholdet til familien som bra.
Flere bifile og transpersoner har dårlig forhold til familie
En større andel bifile og transpersoner oppgir å ha et dårlig forhold til sine foreldre og søsken, enn personer med andre seksuelle orienteringer og cispersoner.
Gjennomgående er det en lav andel som har brutt kontakt med familien, men også dette er noe mer vanlig blant transpersoner enn cispersoner og blant bifile menn sammenlignet med homofile og heterofile menn.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Unngå å være åpen med familien
Andel som unngår å være åpen med familien. 2020.
Bifile menn oppga i størst grad at de unngår å være åpne med familien
På tvers av gruppene er det ganske høye andeler som oppga at de unngår å være åpen med familien. Blant homofile og bifile menn var andelene henholdsvis 20 prosent og 54 prosent. Blant lesbiske kvinner og bifile kvinner var det henholdsvis 16 prosent og 44 prosent som unngår å være åpen. Blant disse gruppene var forskjellene signifikante etter kontroll for bakgrunnsvariabler.
Ikke signifikante forskjeller for transpersoner
Blant transkvinner, transmenn og ikke-binære transpersoner var det om lag 1 av 3 som oppga at de unngikk å være åpne overfor familien, men her var forskjellen mellom gruppene stort sett ikke signifikante.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.
Det er få transpersoner som har svart på disse spørsmålene, så svarene fra disse gruppene må tolkes med forsiktighet.
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Barn med skeive foreldre
Ulike kilder kan gi oss en pekepinn, men ikke et fullstendig bilde, av hvor mange barn som har skeive foreldre, og hvor mange skeive som selv har barn.
Antall barn av likekjønnede foreldre som er gift eller i partnerskap. 2014-2015.
I overkant av 2000 barn bor med likekjønnede foreldre som er gift eller i partnerskap
Tall fra SSB viser at det pr. 1. januar 2025 var i overkant av 2000 barn i alderen 0-17 år som bor med likekjønnede foreldre som er gift eller er registrerte partnere. Av disse har i overkant 1900 barn foreldre som er kvinner, og om lag 200 barn to menn som foreldre.
Antageligvis representerer disse tallene bare en liten del av barn som har likekjønnede foreldre. Tallene fra SSB gjelder kun felles barn og biologiske-/særkullsbarn som er registrert bosatt på samme adresse som de likekjønnede foreldrene. Barn som er registrert bosatt med den andre av de biologiske foreldrene og bor hos et likekjønnet par for eksempel annenhver uke, er ikke medregnet. Disse tallene gir derfor ikke fullstendig oversikt over antall barn som har foreldre med samme kjønn.
Kilde: Tall bestilt fra SSB.
Andel som har barn
Andel som oppgir å ha barn. Levekårsundersøkelsen 2020.
Heterofile kvinner og menn har de høyeste andelene som rapporterer at de har barn. Homofile menn skiller seg ut ved at kun 8 prosent hadde barn.
Blant blant mennene i utvalget oppga 66 prosent heterofile menn å ha barn, 8 prosent blant homofile menn og 41 prosent blant bifile menn. Forskjellene var signifikante etter kontroll for bakgrunnsfaktorene.
Blant kvinnene oppga rundt halvparten blant heterofile kvinner at de hadde barn, 27 prosent av lesbiske og 20 prosent av bifile kvinner. Forskjellen mellom heterofile og lesbiske kvinner var signifikant etter kontroll for bakgrunnsfaktorer.
Tar vi utgangspunkt i kjønnsidentitet, ser vi at blant cispersoner, binære transpersoner og ikke-binære transpersoner i utvalget, var andelene på rett under 40 prosent. Her var ingen signifikante forskjeller etter kontroll for bakgrunnsfaktorer.
Kilde: Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen.
Les om datagrunnlaget i rapporten.
Stebarnsadopsjoner blant likekjønnede par
Bufdir registrerer antall søknader om stebarnsadopsjon fra likekjønnede par. Mellom 2016 og 2024 mottok Bufdir 119 søknader om stebarnsadopsjon fra likekjønnede foreldre, og 85 av disse ble innvilget.
Les mer om stebarnsadopsjoner på Bufdirs sider om temaet.
Hvor mange likekjønnede par er fosterforeldre?
Vi har ikke nøyaktige tall på hvor mange likekjønnede par eller lhbt+-personer som er fosterforeldre. En manuell telling gjennomført av Bufdir i 2017 fant at det var rundt 130 likekjønnede par som er fosterhjem i Norge, ekskludert Oslo. Tallet viser at det ikke bare er unntaksvis at likekjønnede par er fosterhjem. Manuell telling betyr imidlertid at tallet er usikkert, men det utgjør en illustrasjon på at likekjønnede fosterhjem finnes.
Oppvekstsvilkår i skeive familier
Internasjonal forskning har ikke funnet forskjeller i oppvekstsvilkår mellom barn av likekjønnede og ulikekjønnede foreldre. Norsk forskning tyder på at likekjønnede par tilpasser seg lengden på fedrekvoten på samme måte som ulikekjønnede par, men at det er noe likere deling av foreldrepengeperioden enn blant ulikekjønnede par.
Mangler norsk forskning om oppvekstsvilkår
Vi har lite forskning om hvordan det er å vokse opp i regnbuefamilier i Norge. Forskningen har ikke funnet forskjeller i oppvekstvilkår mellom barn av likekjønnede og ulikekjønnede foreldre. Internasjonal forskning viser en tendens til at barn med to mødre kommer noe bedre ut enn andre barn. Slike funn vil sannsynligvis være knyttet til andre variabler som gjelder barns oppvekstvilkår enn foreldrenes seksuelle orientering.
Mye av forskningen om regnbuefamilier har dreid seg om familier med lesbiske mødre. Eksisterende forskning har i tillegg små utvalg av informanter, som gjør at kunnskapsbildet på dette området er mangelfullt.
Kilde
For litteraturgjennomgang, se Grip Fjær og Backe-Hansen, 2013
Kilde
Grip Fjær og Backe-Hansen, 2013
Medmødre tilpasser seg fedrekvoten
Siden 2009 har likekjønnede foreldrepar hatt samme rettigheter til foreldrepermisjon som ulikekjønnede foreldrepar.
Nav har gjort en analyse som beskriver fordelingen av foreldrepengeperioden blant mor og medmor. Hovedkonklusjonen i analysen er at likekjønnede par tilpasser seg lengden på fedrekvoten på samme måte som ulikekjønnede par. Da fedrekvoten ble redusert fra 14 til 10 uker i 2014 finner de at både fedres og medmødres uttak av foreldrepermisjon reduseres. Videre finner de at også blant likekjønnede foreldre er det vanligst at medmor tar ut akkurat det som er fedrekvoten, mens mor tar resten.
Samtidig har likekjønnede foreldre en noe likere deling av foreldrepengeperioden enn ulikekjønnede par. Omtrent 10 prosent av de likekjønnede foreldrene har tilnærmet lik fordeling av fellesperioden, mens dette bare gjelder for 2 prosent av ulikekjønnede foreldre. Det er også en god del flere medmødre som tar ut mer enn fedrekvoten sammenliknet med fedrene. Forskjellene kan bare i noen grad forklares med tvillingfødsler, alder eller inntekt. Medmor tar ut 2,4 uker mer enn far, men tar fortsatt ut 10 uker for lite til å oppnå lik deling med mor.
Kilde
Rudlende og Lima, 2018
Holdninger til likekjønnede foreldre
Holdninger til foreldreskap blant likekjønnede par kan si noe om hvilke barrierer skeive familier kan møte.
Det er et mindretall i befolkningen som er enig i påstanden om at barn tar skade av å vokse opp med likekjønnede foreldre, og et klart flertall i befolkningen er enige i at likekjønnede foreldre kan ivareta barns behov. Om lag 60 prosent av befolkningen er enige i at transpersoner er like godt egnet til å oppdra barn som andre.
Holdninger til om barn tar skade av å vokse opp med likekjønnede foreldre
Andel som er enige i påstandene "barn tar skade av å vokse opp med to homofile menn/to lesbiske kvinner som foreldre", etter kjønn, alder, kjønn og alder, fylke og utdanning. 2026.
Et mindretall er enige i at barn tar skade av å vokse opp med likekjønnede foreldre
Et mindretall av respondentene i holdningsundersøkelsen er enige i at barn tar skade av å vokse opp med enten to menn eller to kvinner.
Utvikling over tid
Andelen som sier seg enig i at barn tar skade av å vokse opp med to homofile menn som foreldre har sunket fra 21 prosent i 2008, til 13 prosent i 2026. Ser vi på andelen som sier seg enig i at barn tar skade av å vokse opp med to lesbiske kvinner som foreldre, har den beveget seg fra 17 prosent i 2008 til 12 prosent i 2026. Det har vært nokså stabilt fra 2022 til 2026 i andelen som sier seg enig i disse påstandene.
Andelen som er uenig i påstanden om lesbisk foreldreskap er skadelig har økt fra 54 til 74 prosent fra 2008 til 2022, og fra 50 til 72 prosent for homofilt foreldreskap som skadelig i samme periode.
Sammenlignet med tidligere er det færre som svarer "verken enig eller uenig" nå, noe som tyder på at flere har dannet seg en klar mening.
Forskjeller mellom grupper i befolkningen
Menn oppgir i større grad enn kvinner at de er enige i at barn tar skade av å vokse opp med likekjønnede foreldre. Geografi, alder og utdanningsnivå henger også sammen med holdninger til homofile og lesbiske foreldre.
Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hva er din mening om følgende påstander som handler om barns interesser og behov?
- Barn tar skade av å vokse opp med to lesbiske kvinner som foreldre
- Barn tar skade av å vokse opp med to homofile menn som foreldre
Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.
Her viser vi andelen som er enige i påstandene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".
Om undersøkelsen
På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.
Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.
Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.
Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.
Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.
Holdning til om likekjønnede foreldre kan ivareta barns behov
Andel enige i påstanden "barns interesser og behov kan fullt ut ivaretas av lesbiske og homofile foreldre", etter kjønn, alder, kjønn og alder, fylke og utdanning. 2026
De aller fleste er enige i at lesbiske og homofile foreldre kan ivareta barns behov
De aller fleste er enige i at lesbiske og homofile foreldre kan ivareta barns behov, 78 prosent av befolkningen er enige i dette utsagnet i 2026.
Utvikling over tid
Andelen som mener at lesbiske og homofile foreldre fullt ut kan ivareta barns behov har økt over tid. I 2008 var 61 prosent av befolkningen enige og i 2026 er 78 prosent enige i utsagnet. Fra 2022 er det en økning i andelen som er uenige, fra 7 prosent i 2022 til 12 prosent i 2026. Over tid er det en nedgang i andelen som svarer "verken enig eller uenig". Dette føyer seg inn i et mønster på tvers av holdningsspørsmål om lhbt+-personer over tid, der flere tar tydelig stilling
Holdninger varierer med kjønn, alder og geografi
Det er en høyere andel blant kvinner enn blant menn som er enige i påstanden. Det er også en del variasjon på tvers av fylker, der Oslo skiller seg ut med en noe høyere andel som er enige i påstanden enn andre fylker. Når det gjelder alder, er det den høyeste andelen som er enig i påstanden i aldersgruppen 40-49 år.
Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hva er din mening om følgende påstander som handler om barns interesser og behov?
- Barns interesser og behov kan fullt ut ivaretas av lesbiske og homofile foreldre
Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.
Her viser vi andelen som er enige i påstandene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".
Om undersøkelsen
På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.
Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.
Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.
Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.
Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.
Transpersoner som foreldre
Andel som er enige i at transpersoner er like godt egnet til å oppdra barn som andre, etter kjønn, alder, kjønn og alder, fylke og utdanning. 2026.
Om lag 60 prosent av befolkningen er enige i at transpersoner er like godt egnet til å oppdra barn som andre
Spørsmålet om transpersoner som foreldre ble inkludert i undersøkelsen i 2026. Halvparten av befolkningen er helt enige i at transpersoner er like godt egnet til å oppdra barn som andre. Samlet er 61 prosent helt eller litt enige i utsagnet. 21 prosent er uenige, og 5 prosent svarer vet ikke.
Kvinner og menn har ulikt syn på transpersoner som foreldre
Kvinner og menn vurderer utsagnet nokså ulikt. Blant menn er rundt halvparten uenige på tvers av aldersgrupper, men for kvinner varierer holdningene noe mer med alder. 80 prosent av unge kvinner under 30 år er enige, mens andelen synket med alder, til 60 prosent for eldre kvinner (70 år+).
Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn? Statsministeren bør ikke delta i Pride-markeringer
Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.
Her viser vi andelen som er enige i utsagnene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".
Om undersøkelsen
På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.
Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.
Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.
Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.
Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.
Holdninger til reproduksjonsteknologi for lhbt+-personer
Bioteknologiloven gir lesbiske samboere og ektefeller retten til å bli vurdert for assistert befruktning på lik linje med heterofile par. Fra og med 2021 har loven også tillatt eggdonasjon. Surrogati er ikke tillatt i Norge.
Holdninger til ulike former for reproduksjonsteknologi reflekterer ikke nødvendigvis holdninger til lhbt+-personer. Det kan hende at disse holdningsspørsmålene sier mer om holdninger til reproduksjonsteknologi generelt.
Begrep
Surrogati vil si at en kvinne bærer fram et barn på vegne av andre. Surrogati kan være knyttet til lhbt+-tematikk, gjennom at en del homofile par har erfaring med bruk av surrogatitjenester i utlandet.
Holdninger til surrogati
Andel som er enige i påstandene "homofile menn bør ikke kunne benytte seg av surrogatordninger i utlandet" og "surrogati i ordnede former bør tillates i Norge", etter kjønn, alder, kjønn og alder, fylke og utdanning. 2026.
Befolkningen er delt i synet på surrogati
Omtrent halvparten av befolkningen mener surrogati bør tillates i Norge: 16 prosent oppgir at de er helt enige, mens 11 prosent er litt enige. 23 prosent er uenig. En del velger enten midtpunktet, som her kan være et uttrykk for at man ikke tar klar stilling, eller svarer "vet ikke".
Spørsmålet om homofile menn bør kunne benytte surrogati i utlandet gir nokså stor spredning i svar. Siden utsagnet er negativt formulert, betyr det å svare enig at man ikke støtter påstanden. Til sammen er 27 prosent uenig. Nesten én av fem har ikke tatt klar stilling, og 11 prosent er usikre.
Kjønnsforskjeller
I spørsmålet om surrogati i Norge består kjønnsforskjellene i at menn fordeler seg mer jevnt utover svarskalaen enn kvinner. Et flertall av kvinner (52 prosent) er enige i at surrogati bør tillates, mot 44 prosent blant menn, og flere menn enn kvinner velger de andre svaralternativene. Forskjellene er ikke store, men statistisk signifikante.
I spørsmålet om homofiles rett til å benytte surrogati, er det klarere kjønnsforskjeller. Like mange menn og kvinner er usikre eller svarer midtpunktet, mens menn i mindre grad støtter at homofile bør kunne benytte surrogati (det vil si sier seg enig i utsagnet).
Holdninger til surrogati har endret seg noe over tid
Støtten til at surrogati bør tillates i Norge har økt fra 36 prosent i 2008 til 48 prosent i 2026, men falt med 3 prosentpoeng fra 2022 til 2026. Nedgangen er statistisk signifikant. Både andelen enige og andelen uenige har økt noe.
Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er:
- Homofile menn bør ikke kunne benytte seg av surrogatordninger i utlandet (at en kvinne bærer fram et
- Surrogati i ordnede former bør tillates i Norge
Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.
Her viser vi andelen som er enige i påstandene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".
Om undersøkelsen
På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.
Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.
Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.
Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.
Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.
Holdning til assistert befruktning og eggdonasjon
Andel som er enig i at lesbiske par bør ha samme rett til assistert befruktning som heterofile par, andel som er enige i at assistert befruktning er etisk forsvarlig og andel som er enige i at eggdonasjon og sæddonasjon bør ses som etisk sett det samme. etter kjønn, alder, kjønn og alder, fylke og utdanning. 2026.
Et flertall er positive til assistert befruktning
Et flertall i befolkningen er enige i påstanden om at assistert befruktning er en etisk forsvarlig praksis: 64 prosent er helt enige og 11 prosent er litt enige. 7 prosent er uenige og 7 prosent er usikre.
Det er også et klart flertall som mener at lesbiske par bør ha samme rett til assistert befruktning som heterofile par: 60 prosent er helt enige, mens 14 prosent er litt enige. 8 prosent er helt uenige i denne påstanden.
Når det gjelder spørsmålet om eggdonasjon og sæddonasjon bør sees som etisk sett det samme, er det noe færre som svarer helt enig og noen flere som er litt enige og usikre sammenlignet med de to andre spørsmålene. Det er likevel et flertall som er enig i påstanden til sammen.
Utvikling over tid
Over tid er det flere som støtter lesbiske par sin rett til assistert befruktning, og enig-andelen har økt jevnt over tid. I 2008 var spørsmålet mer polariserende; 44 prosent var enige og 38 prosent var uenige, mens det i dag er 74 prosent som er enige og 13 prosent som er uenige. Andelen som svarer verken enig eller uenig er svakt synkende, altså er det flere som tar stilling, mens omtrent like mange som før er usikre.
På spørsmålet om eggdonasjon og sæddonasjon bør sees på som det samme, ser vi ikke den samme jevnt økende kurven for enig-andel som på flere andre holdningsspørsmål. Flere sa seg enige i 2008 enn i 2013. Det er heller ikke en økning i enig-andelen fra 2022 til i dag. Det samme gjelder utsagnet om assistert befruktning i seg selv er etisk forsvarlig. Det er altså ikke flere som ser på assistert befruktning som etisk forsvarlig i dag sammenlignet med for fire år siden.
§
Bioteknologiloven § 2-15
Om datagrunnlaget Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hva er din mening om disse påstandene?
- Lesbiske par bør ha samme rett til assistert befruktning som heterofile par
- Assistert befruktning er etisk forsvarlig
- Eggdonasjon og sæddonasjon bør ses som etisk sett det samme
Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.
Her viser vi andelen som er enige i påstandene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".
Om undersøkelsen
På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.
Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.
Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.
Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.
Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.
Reproduksjonsrettigheter for personer som gjennomgår kjønnsskifte
Andel som er enige i at personer som skal skifte kjønn bør få lov til å fryse ned egg og sæd slik at de senere kan bli foreldre til egne barn, etter kjønn, alder, kjønn og alder, fylke og utdanning. 2026.
Over halvparten støtter nedfrysing av egg og sæd ved kjønnsskifte
Nesten halve befolkningen mener personer som skal gjennomgå kjønnsskifte bør få fryse ned egg/sæd slik at de senere kan bli foreldre til egne barn. Legger vi til de som er litt enige, er det 58 prosent som støtter dette. 18 prosent er uenige.
Flere er enige nå enn tidligere
Tilslutningen til dette har økt jevnt over tid, fra første gang spørsmålet ble stilt i 2013. Den gang var 33 prosent enige, mot nærmere 60 prosent i 2026. Færre enn før velger midtpunktet, og noe færre enn før er usikre i spørsmålet. Spørsmålet er noe mer polarisert i 2026 enn i 2022. Det er en økning både i enig-andel og uenig-andel.
Tydelige forskjeller etter kjønn og alder
Det er tydelige forskjeller etter kjønn og alder. Rundt 20 prosentpoeng skiller enig-andelen for menn og kvinner. Andelen som er enig er synkende med alder, både for kvinner og for menn. Det er en del variasjon på tvers av fylker, der Oslo skiller seg ut med noe høyere andel som er enig enn resten av landet. Det er relativt små forskjeller etter utdanningsnivå.
Hvorvidt man selv har kontakt med lhbt-personer, innvirker også sterkt. Blant de som månedlig eller oftere har kontakt med skeive, er 66 prosent enige og 13 prosent uenige, mens blant de som aldri har kontakt med skeive er andelen 28 prosent enige og 43 prosent uenig.
Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er: Hva er din mening om disse påstandene? Personer som skal skifte kjønn bør få lov til å fryse ned egg og sæd slik at de senere kan bli foreldre til egne barn
Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.
Her viser vi andelen som er enige i påstandene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".
Om undersøkelsen På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.
Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.
Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.
Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.
Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.
Holdninger til barn som er skeive
Det store flertallet er positive til å ha barn med annen seksuell orientering enn heterofil eller som er transperson, men det er også en betydelig andel som er negative. Negative svar er ikke nødvendigvis et ensidig uttrykk for negative holdninger, men kan for eksempel knyttes til bekymring for at barn og unge som bryter normer for kjønn og seksualitet kan være mer utsatt for negative opplevelser.
Holdninger til skeive, kan påvirke hvordan det er å vokse opp som skeiv. Les mer i Bufdirs artikkel om holdninger til lhbt+personer.
Holdninger til seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk hos barn
Andel som er enige i at det ville vært problematisk dersom deres eget barn hadde en annen seksuell orientering enn heterofil, var transperson eller verken identifiserte seg som jente eller gutt. 2026.
Holdninger til barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet
Et mindretall i befolkningen uttrykker at de ville hatt problemer med at deres eget barn hadde en annen seksuell orientering enn heterofil. Til sammen uttrykker 14 prosent at de ville hatt problemer med det; 6 prosent er enige og 8 prosent oppgir at de er litt enige.
For spørsmålet om å ha et eget barn som er transperson, eller et barn som verken identifiserer seg som jente eller gutt, er befolkningen mer delt. Om lag halve befolkningen ville ikke sett dette som et problem. 30 prosent av befolkningen oppgir at det ville vært problematisk dersom deres eget barn var transperson, og 34 prosent oppgir det samme dersom barnet deres var ikke-binært (verken identifiserer seg som jente eller gutt). I overkant av 10 prosent oppgir at de verken er enige eller uenige, og 10 prosent svarer at de ikke vet eller ikke vil svare på spørsmålet.
Menn mer skeptiske enn kvinner
Menn uttrykker i større grad at de er enige i at de ville hatt problemer med at deres egne barn hadde vært skeive enn kvinner. Menn i aldersgruppene 40-49, 50-59 og 60-69 uttrykker gjennomgående mindre grad av skepsis enn både yngre og eldre menn. Vi ser noe av det samme mønsteret for kvinner.
Forskjeller mellom fylker
Det er forskjeller i holdninger til barn som bryter med normer for kjønn og seksualitet etter fylke. Rogaland, Telemark og Agder peker seg ut med høyere andeler som uttrykker at det ville vært problematisk for dem dersom deres barn var skeive.
Negative holdninger kan være et uttrykk for bekymring
Negative holdninger til å ha et skeivt barn reflekterer ikke nødvendigvis negative holdninger til skeive, men kan innebære at en kan være bekymret for hvordan skeive barn blir møtt av andre.
Spørsmålsformuleringen i undersøkelsen er:
- Jeg ville hatt problemer med at mitt eget barn hadde en annen seksuell orientering enn heterofil
- Jeg ville hatt problemer med at mitt eget barn var transperson
- Jeg ville hatt problemer med at mitt eget barn verken identifiserte seg som jente eller gutt
Svaralternativene i undersøkelser er: helt enig, litt enig, verken enig eller uenig, litt uenig, helt uenig, vet ikke, vil ikke svare.
Her viser vi andelen som er enige i påstandene, og har slått sammen svaralternativene "litt enig" og "helt enig" til "enig".
Om undersøkelsen På oppdrag fra Bufdir gjennomførte Opinion våren 2026 en spørreundersøkelse om befolkningens holdninger til lhbt+-personer.
Lignende undersøkelser er gjennomført fire ganger tidligere, i 2008, 2013, 2017 og 2022. I de fire tidligere undersøkelsene er dataene samlet inn i befolkningspanel, mens undersøkelsen i 2026 ble gjennomført i et tilfeldig utvalg trukket fra Folkeregisteret. Invitasjon til undersøkelsen i 2026 ble sendt til utvalget på to måter: på e-post og per post (for de som har reservert seg mot digital kommunikasjon).
1 246 personer besvarte holdningsundersøkelsen i 2008, 1 250 personer svarte på undersøkelsene i 2013 og 2017, og 1 305 personer besvarte undersøkelsen i 2022. I 2026 er det 5 066 svar i undersøkelsen, og svarprosenten er 7,24. Dataene er vektet etter offisiell statistikk for kjønn, alder og geografi for å justere for utvalgsskjevheter.
Metoden for datainnsamling, selvutfylling av webskjema, er den samme som tidligere. Opinion vurderer at resultatene fra denne undersøkelsen kan sammenlignes med tidligere års resultater.
Over tid er undersøkelsen revidert, og spørreskjemaet er omtrent halvert siden 2008. I undersøkelsen fra 2026 er det gjort endringer for å gjøre den enklere og mer effektiv å besvare. Undersøkelsen vurderes likevel å være omfattende.
Les mer om metode og datagrunnlag i rapporten.
Eldre lhbt+-personer og familie
Vi har lite tallbasert kunnskap om eldre lhbt+-personer i norsk kontekst, men kvalitativ forskning har vist at lesbiske og homofile eldre oftere er enslige og barnløse enn heterofile. Dette kan ha konsekvenser for tilgang til hjelp og støtte i alderdommen, som familie og barn ofte bidrar med.
Nordisk forskning viser at eldre homofile, lesbiske og bifile personer sjeldnere har kontakt med familie og venner enn andre, og at de har dårligere emosjonell støtte sammenlignet med heteroseksuelle i samme alder. Blant transpersoner er andelen som oppgir at de mangler emosjonell støtte betydelig høyere enn blant cispersoner i samme alder.
Kilde
Lescher-Nuland, B. (2009), Lescher-Nuland, B., og Gautun, H. (2010), Kristiansen, H.W. og Lescher-Nuland, B. (2013)
Kilde
Janne Bromseth og Anna Siverskog (2023)
Kilder
Anderssen, N., Eggebø, H., Stubberud, E. og Holmelid, Ø. (2021). Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår. Resultater fra spørreundersøkelsen 2020. Bergen: Universitetet i Bergen
Anderssen, N. og Malterud, K. (2013). Seksuell orientering og levekår. Bergen: Uni Helse
Grip Fjær, E. og Backe-Hansen, E. (2013). Å ha foreldre av samme kjønn - hvordan er det, og hvor mange gjelder det? Oslo: Nova
Opinion (2022). Befolkningens holdninger til lhbtiq-personer. Rapport fra en spørreundersøkelse. Oslo: Bufdir/Opinion
Opinion (2026). Befolkningens holdninger til lhbt+-personer. Rapport. Oslo: Bufdir/Opinion
Rudlende, L. og Lima, I. (2018). Medmødre tilpasser seg også fedrekvoten. Arbeid og velferd 3/2018. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet
Wiik, K.A., Seierstad, A. og Noack, T. (2012). Divorce in Norwegian Same-Sex Marriages 1993-2011. Oslo/Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå
Zahl-Olsen, R. og Thuen, F. (2022). Same-Sex Marriage over 26 Years: Marriage and Divorce Trends in Rural and Urban Norway. Journal of Family History, 2022
Har du spørsmål?
Lurer du på noe? Har du innspill?
Kontakt oss på: likestillingsstatistikk@bufdir.no